derimot.no:
Det staten i Norge reduserer avgifter (skatter) med for elbilkjøperne, reduserer statens skatteinntekter med minst 6 milliarder kroner hvert år. Inntil 2017 var skattetapet minst 35 milliarder kroner. Bare i året 2021 tapte staten 30 milliarder kroner, nesten én Follo-tunnel. Skal det fra 2025 bare kunne selges elbiler i Norge, vil staten til sammen ha tapt 280 milliarder kroner — minst.
Skal penga som brukes på elbil erstattes av andre skatter, eller skal velferden ned? Færre sjukehus, og lavere trygder?
Uten at det blir noe mindre CO2-utslipp av denne politikken — verken i Norge eller for hele jordas atmosfære.
Hentet fra Politikus.no
Av Ove Bengt Berg
Tall om personbiler
Det er rundt 1 milliard personbiler i verden, og rundt 3 millioner personbiler i Norge (3 promille av verdens biler). Transport totalt står for 16 prosent av det globale klimagassutslippet. I hele verden blei det solgt 4,6 millioner elbiler i 2021, noe som utgjør 4,6 promille av alle verdens biler. Ikke mer enn 1,5 gang så mange som alle elbilene i Norge.
Ingen andre land enn Norge har så høy andel elbiler av nybilsalget. Likevel er det fortsatt mer enn 2,5 millioner bensin- og dieseldrevne biler i Norge.
Bilen det desidert viktigste transportmidlet
Og så må et annet viktig moment fram: Hver dag blir 80 prosent av alle personreiser utført med bil (2017). Og bilreisene vil øke til 90 prosent i 2050 i følge Statens vegvesen.
Hittil kosta 35 milliarder,
målet er 280 milliarder!
I en kronikk i Dagens Næringsliv 03.11.2017 skreiv forsker i Statistisk sentralbyrå, Geir H. M. Bjertnæs:
Vi har til nå innfaset cirka 126.000 elbiler. Innfasing av disse bilene gir et totalt bortfall av inntekt på om lag 35 milliarder kroner. Miljøorganisasjonenes mål om å fase inn én million elbiler innen 2025 vil gi et bortfall på svimlende 280 milliarder kroner.
Bjertnæs regner også med tapte inntekter av at det blir solgt mindre bensin og diesel. Avgiftene på fossilt drivstoff er en viktig generell skatteinntekt.
Tapte skatteinntekter
Enten øke andre skatter eller redusere velferden
Det er et betydelig antall milliarder staten taper hvert år, mellom 5 milliarder og helt opp til 30 milliarder i 2021 i følge regjeringa, og hele 280 milliarder om det bare blir elbiler fra i Norge fra 2025. Dette er betydelige bortfall av statlig økonomisk handlingsrom.
En viktig statlig oppgave er omfordeling til offentlige tjenester som utdanning, sjukehus og pensjoner. Alternativet til at staten tar inn mindre skatt ved å sette ned avgiftene på elbil, er enten å øke andre skatter eller avgifter, eller å drive staten med færre utgifter. Det er liten grunn til å tro at det blir styrking av velferden med færre statlige inntekter. En kan være sikker på at velferden blir redusert. Når staten får mindre kroner til omfordeling er det nok ikke de høyrøsta universitetsansatte og journalistene som rammes. Det er nok heller pensjoner og andre sosiale ytelser som vil bli redusert. For dem som har minst og ikke har bil. Som en ikke trenger å høre på.
Lederen i Norsk Elbilforening innrømmer at «klimapolitikk koster noe». Men verken hun eller de andre som heier på elbilsubsidiene har sagt noe som helst om hva som skal skjæres ned for å betale for lokkepengene. Det er nok lurt av elbilentusiastene å tie om hva som skal skjæres ned — hvem som skal betale for fordelene deres.
Bilistene vil ikke,
hvis ikke statene betaler 300 milliarder kroner i året
I sitt innlegg om elbiler 09.09.2022 i blant andre Wall Street Journal spør Bjørn Lomborg i dansk oversetting:
«Men hvis elektriske biler virkelig er så gode, hvorfor er vi så nødt til at gøre alternativerne ulovlige? Og hvorfor er vi nødt til at give støtte til elbiler for ikke mindre end 30 milliarder dollar om året?»
Sjøl ikke 280 000 kroner er nok til at alle kjøper elbil
I Norge har det vært mye diskusjon om fordelen og ulempene ved å gjøre det mye billigere å kjøpe elbil enn vanlig bil. I en artikkel i Samfunnsøkonomen nr 2 for 2016 skriver nevnte Bjertnæs, Statistisk sentralbyråd:
De som velger elbil fremfor bensin- eller dieselbil får altså en kompensasjon på 280 000 kroner for å gå over til elbil. Det må bety at ulempen/ kostnaden ved å velge elbil må være lavere enn 280 000 kroner for dem som velger elbil.
Med tanke på de store fordelene ved å kjøpe elbil, faktisk 280 000 kroner billigere enn for en ny elbil, er det merkelig at ikke flere kjøper elbil, ny eller brukt. Det betyr at det store flertallet som kjøper både nye og brukte bensin- og dieselbiler, finner at ulempene ved elbil er så store at de er verdt mer enn de 280 000 kroner staten tilbyr å betale dem for å få dem til å kjøpe elbil. Tross gratis parkering, nesten ikke bompenger og rett til å kjøre i kollektivfelt og rimelig lading.
Bjørn Lomborg om de norske subsidiene:
Slipper ut 40 tonn CO2 for å spare ett tonn
I et innlegg i flere aviser som det i WSJ 09.09.2022 skriver Bjørn Lomborg spesielt om Norge:
Norge er det eneste landet hvor flest nye biler allerede er elektriske. Men en slik mulighet gjelder bare for superrike land, fordi Norge betaler indirekte subsidier av tapte salgs- og registreringsavgifter verdt 23 500 dollar [rundt kr 235 000, mrkn OBB] per bil i tillegg til andre skattelettelser som reduserte veiavgifter. Oljeinntekter utgjør en stor del av Norges økonomi. Landet betaler så høye subsidier for så små CO2-reduksjoner at det må selge 100 fat olje, som slipper ut 40 tonn CO2, for å subsidiere en elbil som vil kutte utslippene bare ett tonn.
Følger hele verden Norge?
Norge har ikke en størrelse på bilmarkedet sitt som kan virke inn på hva som skjer i verdensmarkedet. Norge kan heller ikke være et eksempel som andre følger. Bjertnæs skriver i kronikken sin:
En rapport fra TØI (nr. 1264/2013) hevder at det norske bilmarkedet er for lite til å påvirke valgene de multinasjonale bilkonsernene gjør. Empiriske studier av andre næringer avviser dessuten at eksport gir læringseffekter (Keller 2004, JEL).
Ikke mindre CO2-utslipp, i Norge eller i verden
0,0001 grad C mindre varmt innen 2100
Lomborg viser i artikkelen sin til at IEA, Det internasjonale energiinstituttet, mener at sjøl om verden når sitt ambisiøse uttalte elbilnivå innen 2030, vil de ekstra sparte CO2-utslippene i løpet av dette tiåret være 235 millioner tonn. «Standard klimamodeller brukt av Intergovernmental Panel on Climate Change antyder at dette vil redusere globale temperaturer med bare 0,0001 °C innen 2100», opplyser Lomborg om.
Elbil like stor miljø- og samfunnsmessig utgift
—antallet av alle personbiler er problemet
Elbilen er ingen løsning på miljøproblemer når en trekker inn
- Produksjon av bilen
- leiting av råmetaller til batteriene,
- den korte kjørelengden og levetida på elbilene,
- at de ikke reduserer antall personbiler
- gjør kollisjonene kraftigere (tyngre biler)
- større svevestøv i byen (tyngre biler)
- bidrar til kø som fører til tidstap
- enorme ressurser, finansielt og fysisk, til ladestruktur.
TØI-rapport 1307/2014 har regna på de samfunnsmessige kostnadene ved biltrafikk. Rapporten konkluderer:
Generelt står ulykker for de største kostnadene, men i de største tettstedene har også lokale utslipp og kø stor betydning. Siden utslipp utenom klimagasser bare står for en mindre del av kostnadene, og også elbiler forårsaker svevestøv, så blir kostnadsforskjellene mellom elbiler og bensinpersonbiler svært beskjedne. [Utheva OBB]
Derfor må veksten i antallet personbiler, uansett type, stoppes, mener professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Anders Skonhoft, i et innlegg i Dagens Næringsliv 26.12.2022. Der viste han til at det i 2010 var 2,3 millioner personbiler i Norge, mot nær tre millioner nå 12 år seinere.
Mer om fraværet av de positive virkningene av elbil for miljøet og utslipp av klimagasser krever en ny artikkel.
Framheva bilde: Foto av David van der Mark/Wikipedia
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 14
