Derimot: Øker voldelighetene i verden. Hva er kreftene som driver dette fremover? – Derimot
derimot.no:
Av Kari Elisabet Svare
«Om et lands velstand kan måles i graden av vold, hva ville verdens voldsnivå fortalt om velstanden», skrev jeg for fem år siden. Velstand definert som materiell og sosial trygghet, og vold som råskap og brutalitet. Jeg undret meg i oktober 2019 og undres fortsatt.
Tida jeg vokste opp virket uskyldig i forhold til i dag. Underveis har den mista møydommen. Under ledere som Franco, Hitler, Stalin samt mindre kjente diktatorer som Trujillo kalt «Sjefen», har voldsutøvelser florert, for ikke å snakke om da Vesten «oppdaget» Amerika, Afrika, Asia. Alle kriger som har vært, som pågår åpent eller utenfor medienes oppmerksomhetssone, har satt og setter blodige spor i vår historie. Tross alt det synes som om volden brer om seg i nåtid.
Den utøves på mange plan, individuelt, nasjonalt, globalt, mot naturen og alles livsbetingelser. «Verden er et alt for utrygt sted for alt for mange mennesker», sa Arvinn Gadgil da han presenterte en ny FN-rapport på Nrk radio 18. juli. Bærekraftmål nummer 16, som omhandler fred, rettferdighet og fungerende institusjoner, går tapt i en dramatisk oppblomstring av kriminalitet, korrupsjon og drap. Antall sivile drept i væpna konflikter har økt med 72 % siste året. Nesten 8 av 10 barn har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold. I følge en fersk FN-rapport fra «UN Women» ble mer enn fem kvinner og jenter drept hver time av familiemedlemmer i 2021. I tillegg er det såkalt svake kjønn mest utsatt for overgrep og drap i krig. Vi avler et alvorlig og verdensomfattende voldsproblem.
En studie gjennomført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet avslører at omfanget av grove typer vold og seksuelle overgrep er høyere enn forventet også i Norge. «Vi har en lang vei å gå med forebyggende virksomhet før samfunnet er trygt for alle», bemerket forsker og prosjektleder Maria Teresa Grønning Dale.
Kripos sin drapsstatistikk for fjoråret innehar det høyeste antall mord på 10 år. I 2023 fant 35 drapssaker sted med til sammen 40 offer. På de ni første dagene i 2024 ble det begått syv mord etterfulgt av flere alvorlige saker, blant annet to trippeldrap.
I USA, som fortsatt regnes som bestevenn og fungerende demokrati, er massemord en spesialitet. Masseskyting defineres som en hendelse der fire mennesker eller flere blir skutt. Siden 2006 har 2.851 amerikanere mistet livet på den måten. I løpet av fjorårets første kvartal var antallet skremmende høyt og omfatter gradvis flere kvinner, i særdeleshet fargede.
Selvmord er en innadvendt type vold. Også der har antallet i USA steget jevnt siden tidlig på 2000-tallet. I 2018 var det snakk om 48.300 selvmord, og i fjor var dette den vanligste dødsårsaken blant voksne amerikanere i alderen 25 til 44 år. Her hjemme økte antallet i 2022 hvorav to av tre var menn.
I Norge hadde vold begått av barn under 15 år mer enn doblet seg i 2022 og økte ytterligere i 2023, til tross for at vi ikke har ghettoer og slum. «Svenske tilstander» er et begrep som forbindes med negative konsekvenser knyttet til innvandring og manglende integrering. Fokus på denne gruppen skaper fremmedfrykt og er ikke hjelpsomt middel.
«Denne gangen handler det om noe langt vanskeligere enn å stå midt oppi alvorlige ulykker eller voldshendelser. Slike ting som kan løses med politifaglig erfaring og kløkt», sa politistasjonssjef Ivar Prestbakken. I Fredrikstad, der han er stasjonert, har politikerne vedtatt å kutte 73 årsverk.
Vold, trusler og trakassering i grunnskolen har økt voldsomt de siste seks åra i følge en spørreundersøkelse Respons Analyse har gjennomført for Utdanningsforbundet. Vold oppstår ikke av seg selv, men er et symptom. Eventuelle voldsalarmer til lærere og konstant bevæpna politi peker på underliggende problem.
Politikervold er et annet fenomen. I England hadde valgpersonell, som nylig gikk fra dør til dør, utstyrt seg med voldsalarmer, og flere politikere mottok dødstrusler. Her hjemme er ikke politisk motivert vold en risiko man må regne med om en engasjerer seg politisk, men mange blir utsatt for trakassering. Klimaet hardner, og i USA snakkes det om en giftig atmosfære.
Trump stilte på valgmøte med bandasjert øre. Han overlevde et attentat utført av en ung, ensom og utstøtt mann. Denslags drapsmenn mangler ofte tilhørighet. Donald kunne vært død, men lever, noe tilbederne hans anser som et mirakel. Republikanerne minner for øvrig mer om en sekt enn et parti. En forgudet og autoritær leder kan aldri bringe demokrati. Bare det at en person som Trump ligger an til å vinne presidentsetet på ny vitner om et politisk dysfunksjonelt system i et samfunn som er ute og kjører.
«Slik vold hører ikke hjemme i USA, det er sykt», sa Biden. Han tar feil i det første og har rett i det andre. Til sammen er 330 millioner amerikanerne utstyrt med rundt 400 millioner skytevåpen. Det anses som en menneskerett å fyre av om man føler seg truet. Om såret på øret sier Trump at det er ufattelig at noe slikt kan skje. Slett ikke. Amerikansk utenrikspolitikk er preget av utbredt bruk av voldelig «forsvar», maktbruk, straff og trusler.
Da jeg skrev om vold i 2019 hadde Odd Karsten Tveit nettopp utgitt «De skyldige». Etter å ha lest boka skrev jeg at «løgnerne er mange, og sannhet forkludres. Det finnes skyldige både blant venner og fiender. Interesser og andre hensyn går foran moral», samt at «politikk setter rettslige prosedyrer til side. De, som myrder, fengsler og piner uskyldige, blir ikke nødvendigvis straffet. Politiske standpunkt kan bunne i feighet eller feilslått lojalitet. Vi bør ikke stole på enhver nyhet. Virkeligheten består ofte av rene røverhistorier. Baktepper kan være skitne og grovt kriminelle.»
Tveit og hans nå avdøde kollega Robert Fisk var ute i felten på risikofylte oppdrag. I 1982 gikk de inn i Sabra og Shatila. Det første som møtte dem var fluesvermene, deretter kjente de likstanken, og så fikk de syn for oppkuttede lik, en barnefot, et kvinnebryst, en gammel mann med utstukne øyne. Tveit forteller at 24 timer i forkant ble kristne militsgrupper, trent og uniformert av Israel, fløyet inn. Veien til flyktningeleirene var godt merket. De israelske soldatene, som omringet leirene, blandet seg ikke det minste. Ingen ble siden straffeforfulgt for de mer enn 2000- 3500 brutale mordene.
I dag sørger USA for våpenleveranser, pengestøtte og ryggdekning så israelske soldater kan massakre fritt i Gaza og på Vestbredden. Fem skoler bombet i løpet av like mange dager. Soldatene angriper nådeløst. Sykehus, hjelpearbeidere, nødhjelpskolonner, journalister. Kroppsdeler spredt utover. Israelske styrker har utført over 40 massakrer i den overfylte flyktningleiren Nuseirat siden krigen startet i oktober. I følge direktøren for Al-Awda sykehus er 70% av ofrene kvinner og barn. Den 8. juni drepte de 274 palestinere for å «ta ut» én Hamasmann, som kanskje og muligens ikke befant seg på det tett befolkede området.
Livsviktig nødhjelp blokkeres og forårsaker sult og sykdom. Ulovlige handlinger er gjennomgående blitt benyttet som drapsmetoder. Forsvarsminister Yoav Gallant kunngjorde onsdag 17. juli at det israelske militæret skulle sette opp et midlertidig feltsykehus inne i Israel for å behandle barn fra Gaza. Statsminister Netanyahu la ned veto. Nå er det oppdaget poliovirus i Gazas kloakk.
Den internasjonale straffedomstolen IJC har slått fast at Israel bryter folkeretten når de bygger jødiske bosettinger på okkupert palestinsk jord, hvilket for lengst er slått fast og flerfoldig fordømt. Landets nasjonalforsamling, Knesset, vedtok omtrent samtidig at Palestina er en eksistensiell trussel, og Netanyahu er besatt. Palestinere skal kverkes, så mange som mulig, det vil si all den tid det ikke får følger. Dommer, som ikke etterfølges, må ha konsekvenser.
USA kunne stanset leveransene og krevd varig våpenhvile, slik FN og mesteparten av det internasjonale flertallet ber om, men nei. Det samme kunne USA/NATO gjort for å tvinge ukrainerne ned ved forhandlingsbordet. I stedet tjener amerikansk våpenindustri rått på å ofre andre folks blod. «Hærverk og mishandling av mennesker, er både forbudt og legalt, alt etter som», skrev jeg i 2019.
Dessuten at jeg ikke hadde tro på handlingsplanen «Et liv uten vold». Ei heller nullvisjoner for mobbing, mer overvåkning av visse individer og grupper, strengere straffer, innesperring og flere våpen.
Jeg vet at der ulikheter vokser, gjør sosiale og psykiske problemer samt kriminalitet det samme. Den britiske forfatteren Hertz snakker om nåtidens ensomhetskrise. Opplevelsen av nærhet, av å bli sett, hørt, verdsatt er vesentlig for en sunn psyke. Mangel på menneskelig kontakt forårsaker ofte frykt og mistillit. At avstanden øker mellom folk og de folket velger til å forvalte land og ressurser er likeså et negativt tegn. Dessuten skaper aggressiv og hatefull retorikk et farligere klima.
«Volden har vært del av menneskets historie så lenge at den muligens ikke lar seg utrydde», skrev jeg i 2019. «Noe avler vold, og annet odler fred. Hva sår vi, hva vokser? Hva slags avling kan vi forvente? Det er klart et eller annet er feil med en klode som fostrer 15-årige terrorister. Hvor mye hat pådrar vi i Vesten oss ved å intervenere og blande oss på feil vis? Og hvor mange terroraksjoner, konflikter og krigsutbrudd skjuler diverse etterretningstjenester, som CIA, seg bak?»
Dagens voldelige tidstendens handler om samfunnsutviklinga, som igjen henger sammen med verdensutviklingen. Jeg kan ikke påberope meg hele og fulle forklaringer. Situasjonen er kompleks, fysisk, psykisk og mental. Men mange forhold preges av nærsynthet, grådighet og menneskelige begrensninger. EU og NATO følger et USA som tror blindt på militær dominans til vanns, til lands og i atmosfæren med. De satser stort på å bygge et skrekkvelde og bruker enorme ressurser på å vinne teknologi- og space-kappløpet, oppgradere dommedagsvåpen, føre hatkampanjer og forverre klimakrisa. Frykt, hevn og hat er sterkt sammenbundet, hvorav bare hevn er en handling som kan velges eller velges bort. Men mennesker sitter fast i følelseforhold som hindrer rasjonelle reaksjoner. Sannelig er veier som leder til fred lange.
Et velfortjent hurra for Kina, som inviterte 14 palestinske grupper, deriblant Hamas og Fatah, til en forsoningsdialog i Bejing. Den endte i en signert avtale om å samarbeide for palestinsk enhet. Erklæringa innbefatter en midlertidig nasjonal forsoningsregjering, som skal dannes i henhold til konsensus fra fraksjonene og Palestinas gjeldende grunnloven.
Hvordan unnslipper vi verdens vold? En grundig selvransakelse av vestens rolle i verdens utvikling samt et rettsoppgjør med egne synder og syndere ville vært noe, men er dessverre totalt utopisk. Hvordan kan vi endre systemer som gjør samfunnet sykt? Ta fra de rikeste og mektigste rettigheter de ikke burde hatt? Skape tilhørighet og fostre menneskeverd? Gjenkjenne fredskimer og pleie dem godt? Føre en politikk som sørger for allmenn trygghet? Løse opp krigståka? Hvem evner når ikke noe politisk parti med flertallsmakt har slike endringer på sin agenda?
PS.
Er det mulig å tråkke nye spor? Danne andre typer allianser? Slå NKP og FOR sammen og kalle organisasjonen «Solidaritet for fred og rettferdighet»? Kombinere politikk og folkereisning? Samle grastrotfolk og eksisterende foreninger, som for eksempel å arbeide for at Fredsrådet samler sine 19 fredsduer og stiller fellesskaplige krav?
Innlegget er hentet fra nettstedet Trønderrrød.
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst.
Forsidebilde er KI-generert
