Derimot: Nye tollsatser fra USA på gang. For tre måneder siden gikk det galt. – Derimot
derimot.no:
Trump gir etter igjen om toll – usikkerheten øker
Artikkelen er hentet fraMoon of Alabama
Den 2. april erklærte USAs president Donald Trump en «frigjøringsdag» ved å innføre toll på nær sagt alle importvarer til USA.
Jeg våget å spå følgende:
Den «usynlige hånden» i markedet vil svare på Trumps utspill ved å vise ham en svært synlig finger.
De påfølgende dagene bekreftet min vurdering.
Tollsatsene Trump kunngjorde, var i praksis tatt ut av løse lufta. Hele idéen bak dem baserte seg på de bisarre teoriene til Steve Miran, lederen for Trumps presidentråd for økonomiske rådgivere. Ingenting hang på greip.
Allerede 9. april slo markedene tilbake:
Statsobligasjonsrentene skjøt i været onsdag, da investorer dumpet det som lenge har vært ansett som verdens sikreste papir – i frykt for synkende utenlandsk etterspørsel når tollene trer i kraft.
…
Rentene roet seg noe etter at Kina ba om dialog med USA om handel, men steg rett tilbake til dagens toppnivå etter at Kina kunngjorde at de øker tollen på amerikanske varer til 84 %.
…
«Noe har gått i stykker i obligasjonsmarkedet i kveld. Vi ser en kaotisk nedsalgssituasjon,» sa Jim Bianco, president og makrostrateg i Bianco Research.
Kort tid etter ble Trump tvunget til å snu (arkivert):
De økonomiske urolighetene – særlig den raske økningen i renten på statsobligasjoner – fikk Trump til å blunke onsdag ettermiddag. Ifølge fire kilder med direkte kjennskap til avgjørelsen, valgte han å utsette sine «gjensidige» tolltiltak for de fleste land i 90 dager.
Trumps vingling om tollpolitikken har økt usikkerheten i økonomiske beslutninger. Og usikkerhet er gift – den kveler reell økonomisk aktivitet.
Federal Reserve Bank i St. Louis publiserer hundrevis av økonomiske indikatorer. Flere av disse måler økonomisk usikkerhet:
(Figur viser høy usikkerhet allerede i februar – før tolltiltakene faktisk hadde trådt i kraft.)
Her er det nåværende oversiktsdiagrammet fra FRED om økonomisk usikkerhet. Indeksen har nådd et nytt rekordnivå:
(Figur viser rekordstor usikkerhet.)
Da Trump trakk tilbake tiltakene og innførte en 90 dagers «pause» i tollene, håpet han og rådgiverne at andre land ville komme til forhandlingsbordet:
PETER NAVARRO:
«Det var det vi satset på, fullt vitende om at mange land raskt ville henvende seg til oss for å forhandle. Vi har potensielt 90 avtaler i løpet av 90 dager.»
Men to dager før pausen på tollsatsene går ut, er det fortsatt ingen reelle handelsavtaler på plass. Tre nye «rammeverk» – med Storbritannia, Vietnam og Kina – er i beste fall intensjonserklæringer, ikke avtaler.
Med pausen på vei mot slutten og uten noen handelsavtaler, er Trump-administrasjonen nå nødt til å forlenge tollpausen:
Finansminister Scott Bessent uttalte søndag at USA vil gjeninnføre høye, landspesifikke tollsatser fra begynnelsen av august – altså etter at den opprinnelige pausen utløper.
…
CNN-programleder Dana Bash kommenterte: «Så det er egentlig en ny frist?»
Bessent svarte kontant: «Det er ikke en ny frist. Vi sier bare når det vil skje. Hvis noen vil fremskynde prosessen, vær så god. Hvis noen heller vil gå tilbake til den gamle satsen – det er deres valg.»
Fredag refererte også Trump til 1. august som en ny frist – noe som skaper forvirring om 9. juli fortsatt gjelder.
Administrasjonen flytter også målstolpene. I stedet for å forhandle frem reelle handelsavtaler, vil den nå bare sende ut brev med foreløpig ukjent innhold:
Trump uttalte fredag at administrasjonen ville begynne å sende ut brev til andre land: «Jeg tror innen den 9. vil alle være dekket.»
*«Tollsatsene vil variere fra kanskje 60–70 % til 10–20 %, men de begynner å sendes ut i morgen,» sa Trump natt til fredag. «Vi er ferdig med siste utkast, og det vil forklare hva hvert land skal betale i toll.»
Søndag kveld skrev Trump på Truth Social at tollbrevene skulle begynne å sendes ut mandag klokken 12.
Men det finnes bare ett land hvis befolkning faktisk vil måtte betale disse tollene – og det er USA selv.
Det finnes liten grunn for andre land til å reagere på annet vis enn med symmetriske mottiltak. For mange av dem er det amerikanske markedet ikke lenger viktig nok. Derfor har de fleste rett og slett ignorert hele saken:
Bessent innrømmet søndag: «Mange av disse landene har aldri engang kontaktet oss.»
Hele Trumps strategi med å bruke toll for å gjenreise amerikansk industri og presse andre land politisk, har mislyktes. Verken Kina eller EU – USAs to største handelspartnere – har blunket. Andre har fulgt deres eksempel.
I mellomtiden fortsetter skadene fra den økte handelsusikkerheten å hope seg opp. Folk betaler allerede høyere priser.
Om ett år, når mellomvalget i 2026 nærmer seg, vil skadevirkningene fra tollpolitikken bli et sentralt tema.
