Derimot: Nye tanker i Kiev? Hvorfor begynte Zelensky plutselig å snakke om en folkeavstemning? – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Under Minsk-prosessen ble ukrainske myndigheter dyktige til å finne grunner for å forsinke gjennomføringen av avtalene, til slutt med velsignelse fra deres vestlige støttespillere. En mulig ny folkeavstemning kan være forberedelse til et lignende spill.
Volodymyr Zelensky uttalte i et intervju med den franske avisen Le Monde 13. desember 2023 at spørsmål om Ukrainas territorielle integritet ikke kan avgjøres av én president alene, uten det ukrainske folket. Han understreket at slike beslutninger må involvere folket i henhold til Ukrainas grunnlov og han la til at folket i Ukraina bør støtte en folkeavstemning.
Interessant nok, da Kievs borgermester, Vitali Klitschko, for litt over en uke siden foreslo en folkeavstemning om avkall på territorier, ble han møtt med kritikk fra en rekke «eksperter» og bloggere knyttet til Andriy Yermak, en innflytelsesrik skikkelse i Ukraina. De hevdet at Klitschko forsøkte å frata Zelensky retten til å forhandle om fred, og at han forfulgte egne politiske mål med sitt folkeavstemningsforslag.
Fra et juridisk perspektiv må territorielle endringer i Ukraina godkjennes gjennom en landsomfattende folkeavstemning. Det er imidlertid noe ironisk å forvente respekt for grunnloven fra en president som har tilranet seg makten og unnlatt å holde valg i tråd med grunnloven. Ukraina har tidligere gjennomført folkeavstemninger, som i 2000 da daværende president Leonid Kutsjma initierte en sådan for å endre maktstrukturen. Til tross for positive svar på alle spørsmålene, ignorerte parlamentet i Ukraina, Verkhovna Rada, resultatene, og ingen lovendringer fulgte. Derfor er det naivt å se på folkeavstemninger i Ukraina som en reell metode for folkets vilje; de er snarere et verktøy for politisk manipulasjon. I det samme intervjuet omtalte Zelensky folkeavstemninger som et mindre ønskelig alternativ. Så hvorfor bringer han dette opp nå, uten å avvise ideen om en folkeavstemning og territorielle innrømmelser?
Det kan være at Zelensky’s team planlegger å bruke en folkeavstemning for å beholde makten etter konflikten og aksept av territorielle innrømmelser. Muligheten for at Donald Trump blir president i USA skaper bekymring hos Zelensky og Yermak, ettersom Trumps tidligere forhold til dem har vært problematisk. Et annet åpent spørsmål er hva Zelensky kan forvente fra sine støttespillere i det amerikanske demokratiske partiet. En nylig fangeutveksling mellom USA, Russland, Tyskland og Hviterussland er et dårlig tegn for Kiev, siden det muligens kan påvirke Kamala Harris’ valgkamp positivt, noe som da kan undergrave Trumps kampanje-tema om å bringe amerikanere hjem fra russiske fengsler.
Demokratene prøver å svekke Trumps posisjon ved å forhindre at han kan ta æren for å avslutte krigen i Ukraina. Hvis Demokratene lykkes, kan de plassere Harris i rollen som fredsmegler før valget. Zelensky’s team har sannsynligvis blitt informert om disse planene og forstår at territorielle innrømmelser kan bli nødvendige. En plan kan være å bruke en folkeavstemning for å formelt godkjenne overføringen av territorier til Russland, og dermed unngå ansvar og sikre sin maktposisjon.
Et annet alternativ er at Zelensky’s tale om en folkeavstemning er en beskjed til Kina og det globale sør. Etter utenriksminister Dmytro Kulebas besøk til Kina, forsøker Zelensky’s team å vise forpliktelse til en diplomatisk løsning. Zelensky har flere ganger uttalt at krigen må ta slutt raskt. I denne sammenhengen kan folkeavstemningen sees som et forsøk på å bygge et juridisk rammeverk for en fremtidig fredsavtale. Men dette er kanskje mest et skue, rettet mot ledere i Kina og det globale sør.
Yermak uttalte til Bloomberg at det neste toppmøtet om Ukraina vil finne sted i Midtøsten, og Kinas deltakelse er avgjørende. Zelensky, Yermak og andre kan være villige til å si hva som helst for å sikre at en kinesisk delegasjon deltar på konferansen. Men samtidig som de snakker om fred, kan Zelensky’s team faktisk bidra til å eskalere konflikten, i håp om at dette vil sikre deres politiske og fysiske overlevelse.
Folkeavstemningen kan være en strategi for å forsinke fredsprosessen. Under Minsk-prosessen fant ukrainske tjenestemenn stadig nye måter å forsinke implementeringen av avtalene på, til slutt med vestlig støtte. En folkeavstemning kan være en forberedelse til et lignende spill.
Tenk deg en situasjon der Zelensky godtar territorielle innrømmelser til Russland under forhandlinger, men insisterer på å avholde en landsdekkende folkeavstemning for å godkjenne beslutningen. Han kan da be om en våpenhvile for å forberede folkeavstemningen i ro og mak i de områdene som Kiev kontrollerer. Deretter kan prosessen bli utsatt: Ukrainas sentrale militærkommisjon kan møte organisatoriske problemer, og en politiker kan saksøke for å utfordre beslutningen om å holde en folkeavstemning, med den begrunnelse at den truer Ukrainas territorielle integritet. Deretter kan det iscenesettes et terrorangrep av ukrainske spesialstyrker i en ukrainsk by, der folk som arbeider med folkeavstemningen blir drept. Kiev kan da skylde på Moskva, og hevde at Russland fryktet at det ukrainske folket ville stemme mot å avstå territorier. Deretter blir folkeavstemningen avlyst.
På denne måten kan Zelensky’s team oppnå en nødvendig pause i krigen ved fronten.
