Derimot: Ny spiker i kista? Ingen økt temperaturtrend for perioden 1970 – 2023. – Derimot
derimot.no:
Av Erik Bye
Det har kommet et nytt interessant og viktig oppslag på WUWT:
Scientists Find No Change in Global Warming Rate Since 1970 Despite “Hottest Year Ever” in 2023
Her er starten på WUWT-innslaget:
A sensational science paper has blown holes in alarmist claims that global temperatures are surging. Just published results in Nature show “limited evidence” for a warming surge.
Jeg tok i bruk Google translate, på de første avsnittene:
Økende temperaturtrend?
«En oppsiktsvekkende vitenskapelig artikkel har blåst hull i alarmistiske påstander om at globale temperaturer øker. Nettopp publiserte resultater i Nature viser «begrenset bevis» for en oppvarmingsbølge. «I de fleste overflatetemperatur-tidsserier oppdages ingen endring i oppvarmingshastigheten utover 1970-tallet til tross for de ‘rekordbrytende’ temperaturene som ble observert i 2023,» heter det i avisen.
Artikkelen er skrevet av en internasjonal gruppe matematikere og vitenskapsmenn, men det vil neppe bli anerkjent i mainstream-mediene der generelt hysteri hersker over den unormale opplevelsen i 2023. Som vi har sett, publiseres konstant feilinformasjon for å skremme allmennheten, og dette eksemplifiseres ved at Jim ‘fengsle nekterne’ Dale varsler nesten daglig Armageddon og formaner folk til å «bli med på galeien».»
Dette er et godt grunnlag for å se på Innledningen og Diskusjon fra originalartikkelen.
Innledning
Den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen er mye studert for å overvåke klimaendringer. En aktuell debatt dreier seg om hvorvidt det har vært en nylig (post-1970) økning/akselerasjon i oppvarmingshastigheten? Her undersøker vi om en akselerasjon i oppvarmingshastigheten er påviselig fra et statistisk perspektiv. Vi bruker endringspunktmodeller, som er statistiske teknikker spesielt utviklet for å identifisere strukturelle endringer i tidsserier. Fire globale gjennomsnittlige overflatetemperaturserier i tidsperioden 1850–2023 ble gransket.
Oppvarmingsbølge?
Resultatene våre viser begrenset bevis for en oppvarmingsbølge; i de fleste overflatetemperatur-tidsserier oppdages ingen endring i oppvarmingshastigheten utover 1970-tallet, til tross for rekordhøye temperaturer som ble observert i 2023. Som sådan estimerer vi minimumsendringene i oppvarmingstrenden som kreves for at en økning skal kunne detekteres. På tvers av alle datasett er det nødvendig med en økning på minst 55 % for at en oppvarmingsstigning skal kunne påvises på det nåværende tidspunkt.
Diskusjon
GMST-serien (Global Mean Surface Temperature) svinger på grunn av kortsiktig variasjon, og skaper ofte inntrykk av bølger og/eller nedgang i oppvarmingen. Selv om disse svingningene kan etterligne en økning/reduksjon i oppvarmingstrenden, kan de ganske enkelt oppstå fra tilfeldig støy i serien. Dette er viktig med tanke på diskusjonen om oppvarmingsavbrudd det siste tiåret og den nyere påståtte oppvarmingsakselerasjonen.
Formell deteksjon av overspenninger og pauser bør ta hensyn til støy (eller kortsiktig variasjon) og den ekstra usikkerheten ved å identifisere endringspunkttidene. Med mindre tidspunktet for et endringspunkt er foreslått av uavhengig modell/teori/observasjoner.
Endringspunktmodeller
Her ble det brukt flere endringspunktmodeller for å vurdere om det har skjedd en akselerasjon i oppvarmingen siden 1970. Ulike endringspunktmodelltyper ble vurdert for å vurdere sensitivitet for modellvalg. Etter å ha tatt hensyn til kortsiktig variasjon i GMST (karakterisert av en autoregressiv prosess), kunne en oppvarmingsbølge ikke oppdages pålitelig når som helst etter 1970. Dette gjelder uavhengig av om endringspunktmodellene pålegger kontinuitet av gjennomsnittlige responser mellom regimer eller autokorrelasjon er fast eller tidsvarierende. Vi demonstrerer videre at en akselerasjon oppdages med en diskontinuerlig modell som antar uavhengige feil, som ikke er et statistisk gyldig modellvalg.
Modelltilpassninger
Modelltilpasninger bør vurderes for generell god passform og ingen autokorrelasjon (hvit støy). I tilleggsinformasjonen gjøres dette ved å analysere residualer fra modelltilpasningene og teste dem for gjenværende autokorrelasjon.
Mens vårt fokus er på om det har vært en fortsatt akselerasjon i hastigheten på global oppvarming, gjenkjenner vår analyse hvor uvanlige overflatetemperaturavvik var i 2023. Vår modelltilpasning viser at 2023-anomalien er større enn den 99. persentilen av forventet gjennomsnitt, noe som indikerer et stort avvik fra dagens oppvarmingstrend. Man kan vurdere å inkludere eksogene variabler (som ENSO) i modellen, noe som vil redusere variasjonen i residualene og muliggjøre statistisk påvisning av eventuelle endringer tidligere.
Det faktum at trendendringer i GMST-poster ikke ble oppdaget etter 1970-tallet utelukker ikke at noen små endringer kan ha skjedd; faktisk, postene kan være for korte (eller endringer er ikke store nok) til å kunne oppdages midt i den kortsiktige variasjonen. Som sådan ble det utført en simuleringsstudie for å vurdere når en oppvarmingsbølge vil bli oppdaget i fremtiden. En endring i oppvarmingshastigheten i størrelsesorden 35 % rundt 2010 kan påvises rundt 2035. Dette er tilfelle både for en akselerasjon eller en nedgang i oppvarmingen. Simuleringene våre tillater enten en økning eller reduksjon i trenden (tosidig test). Deteksjonslengder vil reduseres med ensidig testing (bare oppvarming), men dette anses ikke som forsvarlig gitt den nylige diskusjonen om en pause. Faktisk, testing for en oppvarmingsøkning fordi de samme observasjonene antyder at en økning vil ha en tendens til å overdrive betydningen. Til slutt, vår konklusjon om at en akselerasjon ikke er påviselig på globalt nivå, men kanskje ikke gjelder på regionalt nivå, og en streng påvisning av regionale oppvarmingsbølger, bør være fokus for fremtidig arbeid.
Avslutning på WUWT-artikkelen:
Matematikerne brukte statistiske teknikker for endringspunkt som ble designet for å identifisere strukturelle endringer over tid. Fire globale gjennomsnittlige overflatetemperaturrekorder over 1850-2023 ble brukt, inkludert HadCRUT. Dette er selvfølgelig problematisk siden det er betydelige bevis på at disse datasettene overdriver oppvarmingstrenden ved deres uforsiktige behandling av urbane varme-øyer – det faktum at urbane områder blir varmere gjennom pågående utvikling. I tillegg gjøres det betydelige retrospektive justeringer, som ofte avkjøler fortiden og varmer opp den nære nåtiden for å øke «trenden».
Til tross for å skrive rikelig om «pausen» i oppvarmingen fra 1998-2012, har Met Office nå fjernet den fra sin egen database, ved å legge til 30 % retrospektiv oppvarming. Kanskje Met Office ikke trenger å ha bekymret seg, og matematikerne bemerket at pausen var «ikke uvanlig», gitt nivået av kortsiktig variasjon i dataene. Men disse datasettene er de beste vi har, og ingen tviler på at planeten har blitt varmet opp litt i løpet av de siste 200 årene siden slutten på den lille istiden. I mangel av noe bedre er det rimelig å bruke disse datasettene for vitenskapelig analyse, selv om det kan antydes at den generelle oppvarmingen sannsynligvis er mindre enn antydet av denne artikkelen.
Erik Bye: Tankevekkende? Hvor blir det av valide avvisninger fra de IPCC -troende, av de kritiske rapportene?
For egen del har jeg siden 2023 opplevd at følgende fagpersoner enten ikke er interessert i info fra meg, eller ikke ønsker kontakt:
Bjørn Samset (CICERO), Christian Bjørnæs (CICERO), Hans O Hygen (Met. inst), Rasmus Benestad (Met. inst), Dag O Hessen (UiO), Kikki Kleiven (Bjerknes), Helge Drange (UiB) og Terje Wahl (forskning.no)
Når det ikke dukker opp motargumenter til dagens kritiske dokumentasjon, hva holder de alarmistiske klimaforskerne egentlig på med?
