Derimot: Norske politikere klamrer seg til en utdatert verdensorden. Scenen på NATO-teateret avdekkes nå. – Derimot
derimot.no:
Vi har sakset denne kommentaren fra Global Research fra en tidligere indisk toppdiplomat for å få noe inntrykk av hvordan Ukraina-konflikten betraktes fra et annet perspektiv. I Stortinget er det panikken som rår. Samtlige politikere har NATO-briller på og disse forvrenger virkeligheten ganske sterkt.
Vi må må begynne å forholde oss til Russland på en rasjonell måte. Den store og mektige naboen vår, Russland, har alltid vært vennlig overfor Norge. Russland har grenser og konflikter overfor mange land men det betyr ikke at vi ikke kan ha et rimelig forhold til landet.
Kanskje diplomati og en vennlig holdning hadde være en ide. Landet har tross aldri angrepet og heller ikke truet oss. Mens vi som NATO-medlem har truet dem i mer enn 75 år.
Knut Lindtner
Redaktør
Trump tar opp kampen mot det «kollektive Vesten»
Den dramatiske scenen i Det ovale kontor fredag kveld (28. feb. red.) signaliserer at president Donald Trump er i ferd med å koble USA fra den «evige krigen» i Ukraina som hans forgjenger Joe Biden etterlot seg. Krigen er på vei til å ende med et klynk, men dens «sommerfugleffekt» på vår utrolig komplekse, dypt sammenkoblede verden vil definere europeisk og internasjonal sikkerhet i flere tiår fremover.
Den vestlige pressen, som er fiendtlig innstilt overfor Trump, har benyttet anledningen til å karikere ham som en impulsiv figur i en rollereversering med Zelenskyj. I virkeligheten har Trump bokstavelig talt blitt drevet til dette punktet av Biden-administrasjonen.
Den sterkt emosjonelle reaksjonen fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som uttrykte sin medfølelse med president Zelenskyj, taler for seg selv:
«Din verdighet ærer det ukrainske folkets tapperhet. Vær sterk, vær modig, vær fryktløs. Du er aldri alene, kjære president.»
Trumps avslag på å gi Von der Leyen et møte kan delvis forklare hennes raseri som en forsmådd kvinne. Sannheten er at «det kollektive Vesten» befinner seg ved et veiskille og ikke vet hvilken vei de skal ta. Uten amerikansk luftstøtte og satellittinformasjon vil vestlige troppedeployeringer i Ukraina være umulige. Selv Emmanuel Macron vil innrømme at hans soldater ville bli sendt inn i et kjøttkvern.
Både Von der Leyen og Macron har hatt det som plommen i egget som heiagjeng for Bidens krig, men ethvert videre eventyr i Ukraina vil være selvmorderisk, for å si det mildt. Ukrainas militære vil kollapse hvis Trump fryser støtten. Ingen av de europeiske stormaktene vil risikere en konfrontasjon med Russland.
Trump vet nå at den vestlige fortellingen om Bidens krig er fullstendig oppspinn, fylt med usannheter og direkte løgner, og at krigen brøt ut som et resultat av en djevelsk vestlig plan for å «erte bjørnen», som til slutt ble provosert og slo tilbake.
CIAs kupp i Kiev i februar 2014 var en milepæl som banet vei for en NATO-tilstedeværelse på ukrainsk jord. Faktisk skjedde det forferdelige ting, som har blitt feid under teppet – for eksempel daværende tysk utenriksminister (nåværende president) Frank-Walter Steinmeiers tvilsomme forbindelser med de nynazistiske ukrainske gruppene som fungerte som stormtropper i 2014-kuppet. Tenk bare på groteskheten i det – en tysk sosialdemokrat som beskytter nynazistiske grupper!
Helt sikkert vet Trump at den amerikanske dypstaten satte i gang en agenda for å destabilisere Den russiske føderasjonen og splitte den opp som en uavsluttet oppgave straks Sovjetunionen ble oppløst. Den tsjetsjenske krigen har ingen annen forklaring. Faktisk har Putin anklaget amerikanske agenter for direkte å ha støttet opprørerne.
Igjen, Bill Clintons administrasjon lanserte ideen om NATO-utvidelse allerede i 1994. Det kom ut av det blå, men var åpenbart et arbeid i gang helt siden dagen etter Sovjetunionens oppløsning. På midten av 1990-tallet forsto til og med Boris Jeltsin at han var blitt fintet ut. Evgenij Primakovs retur til Kreml og Jeltsins tilnærming til Beijing var de klareste tegnene på en kursendring.
De som er kjent med sovjetisk historie, har hele tiden visst at Ukraina ville være scenen der USA ville sette opp en bjørnefelle og forsøke å forsegle Russlands skjebne. Hvis det trengtes ytterligere bekreftelse, kom den med CIAs fargerevolusjon i Ukraina i 2003, hvor valget ble manipulert (som skjer i Romania i dag) og tvunget inn i en tredje runde inntil en proxy-kandidat kom «seirende» ut – og selvsagt brakte Viktor Jusjtsjenko NATO-medlemskapet på banen. Bare fire år senere, på NATO-toppmøtet i București i 2008, insisterte George W. Bush på at alliansen formelt skulle tilby medlemskap til Ukraina, mens Vladimir Putin protesterte i sanntid på stedet, og gnidde bjørnens nese i støvet!
I dag er det Storbritannias MI6 som styrer i Kiev. Zelenskyj innrømmet nylig at store deler av pengene gitt av Biden rett og slett «forsvant». Han kastet opp hendene i fortvilelse! Men det florerer av skitne historier om massive bestikkelser og korrupsjon. Biden visste det, men ignorerte det. Biden-familiens involvering i Ukrainas sump av korrupsjon er allment kjent. I motsetning til sitt tidligere løfte, følte Biden seg til slutt tvunget til å gi sin sønn, Hunter Biden, en presidentbenådning for å unngå fengselsstraff.
Kort sagt, Zelenskyjs «strategiske trass» stammer fra hans stille selvtillit om at vestlige ledere – fra Boris Johnson til Biden – som har vært medpassasjerer på gravy-train de siste tre årene av krigen, er bundet til ham til evig tid. Hans aggressivitet forrige fredag var en nøye iscenesatt teaterforestilling, trolig regissert av Von der Leyen og diverse andre misfornøyde vestlige ledere, inkludert Canadas Justin Trudeau, som konspirerte i Kiev mandag, mens Macron «finpusset» Trump i Det ovale kontor. Disse opprørerne innenfor den vestlige alliansen ser ut til å tro at Trump vil trekke seg tilbake hvis han blir konfrontert direkte.
Kort fortalt, Trump og J.D. Vance gjorde akkurat det rette ved å sette Zelenskyj på plass og avsløre bløffen til europeerne. Aksen mellom Zelenskyj og hans støttespillere i EU forsøker å lokke, presse og smigre Trump til å bli med på krigsvognen, slik at krigen kan rulle videre i fire år til. Bare forrige uke landet presidentene av Frankrike og Polen samt den britiske statsministeren i Det hvite hus én etter én for å få en garanti om at krigen i Ukraina vil fortsette. Men Trump nektet å innfri deres ønsker.
Zelenskyj og hans europeiske støttespillere ønsker en «evig krig» i de vestlige grenseområdene av Eurasia – den tradisjonelle invasjonsruten til Russland for hærførere fra Europa.
Og nettopp av den grunn avviste Trump i forrige uke igjen NATO-medlemskap for Ukraina. Han pekte også på pågående samtaler om «store økonomiske utviklingsavtaler som vil finne sted mellom USA og Russland».
Trump gjentok forrige uke at krigen kan avsluttes «i løpet av uker» og advarte om risikoen for opptrapping til en «tredje verdenskrig». Han innser i bunn og grunn at dette er en uopprettelig krig, og frykter at en langvarig konflikt kan bli en hengemyr som ødelegger hans presidentskap og avsporer den store avtalen han håper å inngå med de to andre supermaktene, Russland og Kina, for å skape synergi for sitt ambisiøse MAGA-prosjekt.
Trump har satt 2026, 250-årsjubileet for USAs uavhengighetserklæring, som målet for å være vert for lederne av Russland og Kina på amerikansk jord for å feire høydepunktet i hans søken etter verdensfred.
Den transatlantiske alliansen vil aldri bli den samme igjen.
https://www.globalresearch.ca/trump-takes-collective-west/5881451
