Derimot: Norge: USAs lille internasjonale kamphund! – Derimot
derimot.no:
Denne teksten forteller alt om hvordan Norge oppfattes av mennesker i andre land. Vi opptrer med oppblåste geberder og fakter, men gjemmer oss egentlig bak USAs militærmakt hele tiden som en rævadilter som gjør seg til bak den sterkeste av guttene.
Vi velger å trykke denne teksten som er i en viss forstand saklig. Den har til og med fått med seg hvordan vi nå bruker NGOer som utenrikpolitiske verktøy (Norsk Folkehjelp, Redd barna, Leger uten Grenser osv.). Vi har brukt disse til å holde liv i Al-Qaida og IS i Syria med over 10 milliarder kroner.
Dette har regjeringen og våre politikere holdt skjult for det norske folket. Heller ikke FrP har fortalt om dette, partiet som snakker om vår nasjonale trygghet og er redd terrorister. Men i Syria sponser vi dem gjennom «humanitære » organisasjoner slik at de kan fortsette med terroren mot Syrias befolkning.
Vurderingen av vårt lands virksomhet kan naturligvis diskuteres. Det er likevel pussig at et land som deler ut fredspris og regner seg som en fredsnasjon har deltatt i svært mange av USAs krigseventyr de siste tiårene, flere av dem åpenbart i strid med folkeretten.
Det blir mer og mer merkelig at vi fortsetter med dette, nå som okkupanter i Irak. Landets nasjonalforsamling har gjort et enstemmig vedtak om at alle utenlandske tropper må ut, men USA nekter – og da naturligvis også Norge.
En venn av meg i Arbeiderpartiet fortalte meg at de sluttet å diskutere utenrikspolitikk under Jagland. Og det har de heller ikke gjort i stort sett alle partiene på Stortinget de siste 20 årene. Utenrikspolitikken tar USA seg av.
Jeg må føye til at selv om denne artikkelen ble skrevet da Pompeo var utenriksminister er ingenting endret med den nye demokratiske (globalistiske) administrasjonen i Washington. Den er minst like aggressiv som den gamle og den norske regjeringen er minst like begeistrer for denne regjeringen som vi var for den forrige. Det ser heller ikke ut til at noen på Stortinget har noen innvendinger mot at krigene i Syria, Irak og Afghanistan nå blir forlenget og ikke nedtrappet slik Trump prøvde seg på.
Siden artikkelen ble publisert 1. gang har vi fått to nye kriger, med Norge på USAs side særlig i Ukraina. Og vi har hjulpet dem med verdens største sivile terrorhandling, sprengning av North Stream ledningene i Østersjøen, handlinger som ingen lenger vil snakke om fordi det er klart for ethvert nøkternt menneske hvem som står bak.
Knut Lindtner
Redaktør
For Pompeo er «en normal nasjon» en kamphund i imperiet.
En liten nasjon med kun 5 millioner innbyggere som likevel aldri lar sjansen gå fra seg til å angripe imperiets fiender.
Av Marko Marjanovic.
Nattklubb-dørvakten Mike Pompeo har forlangt at Iran begynner å oppføre seg «som en normal nasjon» «akkurat som Norge».
Men hvor normalt er Norge?
Her er svaret:
Norge er medlem i NATO og har nære bånd til De Forente Stater og Storbritannia. Deres politiske, økonomiske og byråkratiske elite er helt integrert i det transatlantiske nettverket.
Deres økonomiske forbindelser, tenketanker, internasjonale institusjoner, media, og tusener andre ting har bånd som binder dem til dette nettverket.
De har en tendens til å identifisere seg med de liberale i imperiet (f. eks.. Demokratene – ikke republikanerne), men vil samarbeide med enhver USA-administrasjon.
Medlemmene i den norske Nobel-komiteen er valgt ut av det norske Stortinget, og komiteen er i navnet uavhengig.
Til tross for at de vil betraktes som – og slik ser innbyggerne på seg selv – som «en fredsnasjon», så er det få land som med iver har vært med på flere kriger enn Norge.
Alt fra angrepet på Jugoslavia i 1999, Afghanistan i 2001, okkupasjonen av Irak, Mali, Libya 2011, og den pågående okkupasjonen av Syria.
Norge bruker svære pengesummer til å støtte den felles vestlige anstrengelsen for å kontrollere resten av verden via villige mellommenn i NGOer (non-governmental organizations).
Aha, så denne «normale nasjonen» deltok i angrepet på Jugoslavia i 1999, og på Libya i 2011. De har deltatt i okkupasjonen av Irak, og deltar fortsatt i okkupasjonen av Afhganistan.
Enda mer nyttig for Imperiet er deres atlantistiske elite som aldri kan bli ivrige nok til å støtte opp om Imperiet i diplomatiske, moralske og propagandistiske sfærer.
Dette er ikke oppramsingen av en normal nasjon, men av én av Amerikas hjelpende kamphunder.
Det vil være langt å foretrekke dersom Iran forblir slik det er, en normal og uavhengig nasjon – en sjeldenhet i vår verden.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Tidligere publisert på derimot.no
