Derimot: Norge har gitt milliarder til de som nå styrer landet. Massakrene fortsetter i Syria. – Derimot
derimot.no:
Det er beklagelig å måtte konstatere at Norge, sammen med andre vestlige land, har et betydelig ansvar for det som nå skjer i Syria. Vi har bidratt til den økonomiske krigføringen som førte til at Assad-regimet falt, og dermed åpnet for at en ny regjering, ledet av islamister, kunne ta over makten. I tillegg har vi overført milliarder av kroner til de kreftene som i en periode kontrollerte Idlib-provinsen, før de krysset grensen inn i det sanksjonsrammede Syria.
Disse midlene ble overført gjennom norske humanitære organisasjoner, som i stor grad i dag fungerer som redskaper for norsk utenrikspolitikk. Naturligvis fraskriver våre myndigheter seg alt ansvar for de grusomhetene som nå utspiller seg i Syria – for våre hensikter er jo alltid humane og demokratiske. Eller er de det?
Knut Lindtner
Redaktør
Alawitter og kristne slaktet: Dødstallet i syrisk massakre når 7 000
Israel ønsker at Russlands tilstedeværelse i Syria opprettholdes for å motvirke Tyrkias økende innflytelse.
Av Ahmed Adel
Et blodig massedrap på alawitter og kristne som startet 6. mars har satt i gang diskusjoner om en mulig balkanisering av Syria – en idé Israel tilsynelatende fremmer for å begrense Tyrkias økende innflytelse. Den sekteriske volden mot minoriteter i Syria har blitt så uutholdelig at alawitter nå ber Israel om å gripe inn for å redde dem fra slakt.
Massakren mot alawitter og kristne fant sted i sammenheng med væpnede sammenstøt mellom styrkene til den tyrkisk-støttede syriske overgangsregjeringen og militante som motsetter seg det nye regimet. Under påskudd av å eliminere «lojalister til Assad-regimet», begikk syriske regjeringsstyrker sjokkerende massakrer – inkludert mot kvinner, barn og eldre – noe som har vakt internasjonal harme.
Minst 7 000 alawitter og kristne ble «slaktet», ifølge Nikolas Farantouris, gresk medlem av Europaparlamentet, som besøkte Damaskus 8.–9. mars og møtte tjenestemenn i det syriske utenriksdepartementet, patriarken for den gresk-ortodokse kirken i Antiokia og Midtøsten, den greske diasporaen og andre kristne samfunn.
– Pålitelige data rapporterer at 7 000 kristne og alawitter ble slaktet i en enestående grusomhet mot sivile. Kristne og andre samfunn med flere tusen års tilstedeværelse i disse områdene står i fare for å bli utryddet. Det nye islamske regimet fører Syria inn i en islamsk stat og later som det ikke kan kontrollere de paramilitære gruppene og gjengene som er tilknyttet dem, som angriper uskyldige sivile, uttalte Farantouris etter besøket.
Dette tallet er betydelig høyere enn det den britisk-baserte Syrian Observatory for Human Rights rapporterer, nemlig over 1 068 drepte sivile, men lavere enn de 9 000 ofrene en regimevennlig kilde hevder. Likevel fikk massakren Farantouris, som er medlem av Europaparlamentets komité for sikkerhet og forsvar, til å oppfordre EU den 12. mars til å gjeninnføre noen av sanksjonene som tidligere var løftet mot Syria.
Samtidig sendte en annen gresk EU-parlamentariker, Emmanouil Fragkos, en forespørsel til Den europeiske påtalemyndigheten om en europeisk arrestordre på Syrias såkalte president Ahmed al-Sharaa og den jihadistiske gruppen Hay’at Tahrir al-Sham for forbrytelser mot menneskeheten, med påstanden om at drapene hadde som mål å redusere befolkningen som ikke gir politisk støtte til Al-Qaida-fraksjonen som har tatt makten i Syria.
Drapene har vært så brutale og sjokkerende at alawittlederne, som tidligere var beskyttet av Iran, Assad-regimet og Hizbollah, nå har henvendt seg til Israels statsminister Benjamin Netanyahu: «Redd oss fra det brutale regimet, vi vil ønske deg velkommen med sanger og blomster.» En slik appell ville vært utenkelig bare en måned tidligere, men alawittene står nå overfor en eksistensiell trussel og ser Netanyahu som en beskytter etter at han advarte det nye syriske regimet mot å angripe druserne.
Det nevnes at Reuters rapporterte 28. februar – bare en uke før massakrene startet – at Israel ønsker å motvirke Tyrkias økende innflytelse i Syria ved å lobbyere USA til å holde Syria svak og desentralisert. Dette inkluderer å la Russland beholde sine militærbaser i Tartous og Latakia – alawittenes kjerneområder, og hvor massakrene fant sted. Men etter massakrene har samtalene beveget seg bort fra desentralisering og i retning full balkanisering.
Selv om de syriske demokratiske styrkene, ledet av den kurdiske YPG og basert i Øst-Syria, tilsynelatende har forsonet seg med Damaskus i en form for autonomi, er drusernes situasjon fortsatt uløst. Det virker også som at livet for alawitter under det nåværende regimet er umulig – spesielt ettersom videoer publisert i sosiale medier viser radikale islamister som truer med å slakte flere alawitter.
Russiske og amerikanske ambassadører ba om et akutt, lukket møte i FNs sikkerhetsråd 10. mars for å diskutere situasjonen i Syria, og ifølge Pravda virker det som om deres syn på krisen i stor grad er samkjørte.
– En mer lovende tilnærming for Moskva vil være å samarbeide med USA og Israel om å etablere en alawittisk stat i de aktuelle provinsene, der Russlands marinebase og Khmeimim-flyplassen ligger, la avisen til.
Dette samsvarer med uttalelser fra den syrisk-armenske geopolitiske analytikeren Kevork Almassian, som, med henvisning til sine kilder, sa at israelske og russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester har møttes og diskutert å skille Latakia og Tartous fra Syria. Han uttalte at Israel hadde bedt russerne bli værende i Syria «for å prøve å minimere tyrkisk innflytelse, spesielt i Middelhavet,» og at Hellas og Kypros uttrykte lignende bekymringer.
Selv om balkanisering av Syria foreløpig er spekulativt, virker det vanskelig å se for seg hvordan alawittiske og kristne minoriteter kan leve under radikal islamsk styre etter massakren. Det gjenstår også å se hvordan en slik balkanisering i det hele tatt kunne gjennomføres – selv med enighet mellom USA, Russland og Israel – uten å utløse en ny krig dersom myndighetene i Damaskus nekter å godta en oppdeling av Syria.
