Derimot: Nikita Khrusjtsjov: Sovjetunionens leder fra 12. september 1953, døde 11. september 1971. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen og KI-vennen
Den 12. september 1953 ble Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov valgt til førstesekretær i Sovjetunionens kommunistparti. Denne datoen markerte et historisk vendepunkt – både i hans eget liv og i Sovjetunionens utvikling. Fra denne dagen sto han som landets øverste leder, en posisjon han skulle beholde i over ti år.
Tidlige år og veien til makten
Khrusjtsjov ble født 15. april 1894 i landsbyen Kalinovka i Kursk oblast. Han vokste opp i en fattig bondefamilie og arbeidet tidlig som gjeter og fabrikkarbeider. I 1918 sluttet han seg til bolsjevikene under den russiske borgerkrigen. Gjennom 1920- og 1930-tallet steg han i gradene i partiet, særlig som leder i Moskva og Ukraina. Han ble kjent for lojalitet til Stalin og var involvert i flere av de harde utrenskningene. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som politisk kommissær ved fronten, blant annet under slaget om Stalingrad.
Den 12. September 1953 – Khrusjtsjov blir leder
Etter Stalins død i mars 1953 oppsto en intens maktkamp i toppen av kommunistpartiet. Georgij Malenkov ble først statsminister, men det var partiets førstesekretær som satt med den reelle makten. 12. september 1953 ble som nevnt Khrusjtsjov valgt til denne stillingen. Han hadde da manøvrert seg gjennom intriger og allianser, og ble nå Sovjetunionens øverste leder.
Avstalinisering og reformer
Som leder igangsatte Khrusjtsjov en prosess kjent som avstaliniseringen. I sin berømte tale på partiets 20. kongress i 1956 fordømte han Stalins personkult og forbrytelser. Han forsøkte å reformere økonomien, særlig landbruket, og å åpne samfunnet for en viss liberalisering. Hans landbrukspolitikk ga blandede resultater, og mange av reformene møtte sterk motstand internt i partiet.
Kald krig og internasjonale kriser
Khrusjtsjov ble verdensberømt for sin rolle i den kalde krigen. Han godkjente byggingen av Berlinmuren i 1961 og var hovedaktør under Cuba-krisen i 1962, da verden sto på randen av atomkrig. Han kombinerte perioder med konfrontasjon med forsøk på avspenning, og snakket ofte om ‘fredelig sameksistens’ mellom øst og vest. Hans teatralske opptredener – blant annet da han banket skoen i talerstolen under FN-møtet i 1960 – gjorde ham til en fargerik og kontroversiell figur.
Avsettelse i 1964
Etter mer enn et tiår ved makten ble Khrusjtsjov avsatt av sine egne partifeller i oktober 1964. Hans uforutsigbare lederstil, mislykkede reformer og nederlag under Cuba-krisen hadde svekket hans posisjon. Leonid Bresjnev overtok som partiets leder. Khrusjtsjov ble tvunget til å trekke seg tilbake og fikk ingen fremtredende roller i offentligheten. Han brukte sine siste år på å skrive memoarer, som senere ble smuglet til Vesten.
Død og ettermæl
Nikita Khrusjtsjov døde 11. september 1971 i Moskva, 77 år gammel. Han ble gravlagt på Novodevitsjijkirkegården, da myndighetene ikke mente han var verdig en gravplass ved Kremlmuren. Hans ettermæle er sammensatt: han huskes både som en reformator som turte å utfordre Stalins arv, og som en leder som brakte verden faretruende nær atomkrig. Datoen 12. september 1953 står imidlertid igjen som dagen han steg til toppen av Sovjetunionens maktapparat.
Skohendelsen
Det er en utbredt oppfatning at Nikita Khrusjtsjov banket i benken med en sko under et FN-møte i 1960. Hendelsen har gått inn i historien som et symbol på hans temperament. Men noen kilder hevder han faktisk bare slo i benken med neven, og at historien om skoen ble overdrevet eller som et rykte.
Andre øyenvitner mente at han virkelig tok av seg skoen og slo med den på pulten – men det finnes ingen entydige filmopptak som bekrefter det. FN-fotografier viser at skoen var på bordet, men vi vet ikke sikkert om den ble brukt til banking. Fortellinger går på at Khrusjtsjov var på delegasjonsplassen nede i salen (ikke på talerstolen) da han i raseri dunket skoen sin i bordet, men at ingen fotograf rakk å fotografere hendelsen. Derfor ble det senere laget et manipulert bilde av ham på talerstolen med en sko i hånden for å illustrere fortellingen om villstyringen i fra øst.
