Derimot: Nesten ikke omtalt i våre medier: Den blodigste krigen i 2022 var ikke i Ukraina.

Derimot.no
Derimot: Nesten ikke omtalt i våre medier: Den blodigste krigen i 2022 var ikke i Ukraina.

derimot.no:

For å fremheve den underliggende politiske agendaen i våre medier referer vi til denne saken. Krigen i Tigray-provinsen var den blodigste i 2020, men ikke mange i Norge har hørt om den og mediene har nesten ikke omtalt den. Det forteller om en svært ensidig dekning av globale hendelser. Noen skal omtales og overdrives mens andre skal forbigåes. Eller kan det være slik at livene til mennesker i Etiopia er mindre verdt og at en egentlig ikke trenger bruke tid og krefter på dem?

I så fall står vi overfor en skremmende form for rasisme i de store mediene.

Krigen i Tigray er en blodig affære.

Personlig tror jeg det er det siste som er tilfellet og fordi det er vanskelig å bruke borgerkrigen i Etiopia til noen politiske formål i vår del av verden siden den har borgerkrigslignende karakter, da gidder mediene ikke å bruke tid eller krefter på den. Men det betyr derimot ikke at den ikke er blodig, tvert imot.

En annet poeng er at artikkelen egentlig bekrefter det russerne har sagt at de prøver å skåne ukrainske sivile så godt det er mulig. Enhver krig er brutal og meningsløs, men ser en på antallet sivile døde og sammenligner Etiopia-krigen og Ukraina-krigen fremgår dette helt klart av dødstallene. Det bekrefter at dette er to vesensforskjellige konflikter. I Etiopia rammer krigen først og fremst sivilbefolkningen. I Ukraina er det i hovedsak soldatene som blir drept.

For de som prøver å se noe bak nyhetene er dette siste et viktig poeng. Men for all del. Uansett er krig en dypt meningsløs affære.

Knut Lindtner
Redaktør

The Economist skriver om de blodigste krigene i 2022.

Artikkelen mener at krigen i Etiopia, der mer enn en halv million mistet livet, var den verste.

Den blodigste krigen i verden i fjor var ikke den i Ukraina, men krigen i Etiopia. The Economist påstår dette i en artikkel på mandag, der de siterer Comfort Ero, sjefen for tenketanken Crisis Group.

«Ingen anslag for Ukraina var så høye», som de 600 000 ikke-stridende som ble rapportert å ha mistet livet i Tigray-krigen mellom 2020 og 2022, heter det i artikkelen. Tallene fra kontoret til FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR) antyder bortimot 22 000 sivile ofre i Ukraina. Så langt som til mars 2023 er det rapportert om 8000 døde og 14 000 skadde i Ukraina-konflikten.

Tigray er en av ni regionerEtiopia, som ble etablert 1996 da den nye, etnisk baserte føderale inndelingen ble innført.
Regionhovedstaden er Mekeli. Regionen hadde 7 070 260 innbyggere ved folketellingen i 2020. (Fra Wikipedia)

Human Rights Watch og Amnesty International har begge kritisert det internasjonale samfunnet for ikke å gjøre nok for å formidle om Tigray-krisen, og for å peke på de som er ansvarlige for disse grusomhetene. Selv om krigen i Tigray er «over», har The Economist uttrykt frykt for fortsatt etniske konflikter i området.

«Samtidig som regjeringstroppene har trappet ned krigen i Tigray, har den etniske gruppen Oromo  tatt opp igjen striden, og prøver nå å drive den etniske Tigray-gruppen ut av hjemmene sine i regionen», slår artikkelen fast. 

Den to år lange væpnede konflikten i Tigray sies å være et resultat av Etiopias langvarige politiske og etniske inndelinger, og også landets komplekse føderale system. Spenningen mellom den etiopiske regjeringen og Tigrayan People’s Liberation Front økte da militser fra Amhara og Eritrea gikk inn på den etiopiske regjeringens side

Krisen førte til blokade av Tigray, en blokade som hindret humanitær hjelp fra å komme fram til innbyggerne. Ifølge The Economist har oppmerksomheten nå skiftet til «den altoppslukende rivaliseringen mellom Amerika, Russland og Kina», samtidig som kriser i resten av verden bare er blitt verre.

«Antallet mennesker som har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine er blitt fordoblet, antakelig 100 millioner mennesker. Og selv om den globale fattigdommen er i tilbakegang, så har antallet mennesker som desperat trenger nødhjelp blitt doblet siden 2020, til 340 millioner.

Omtrent 80 % av disse er drevet på flukt på grunn av konflikter», heter det i artikkelen.

Forsidebilde: Yohannes Minas

Les artikkelen direkte på derimot.no