Derimot: NATOs oppløsning. Vi det føre til EUs forsvarsunion? – Derimot
derimot.no:
ET FELLES EU FORSVAR- det umulige prosjektet.
Av Daniel Ducrocq
NATO slik det har eksistert siden 1949, kan i nær fremtid gå i oppløsning. Flere europeiske statsledere og det meste av vestlige media har derfor blåst støv av et gammelt prosjekt, opprettelsen av et felles EU forsvar.
I Romatraktaten av 1957 som er grunnlaget for det Europeiske Felleskap (EF), nevnes ikke en felles utenriks- og forsvarspolitikk. På denne tiden var tanken om å overlate den nasjonale sikkerheten til overnasjonale organer upopulær i noen av de seks medlemslandene. Dette kom til uttrykk da De Gaulle tok Frankrike ut av NATO i 1966.
Romatraktaten ble revidert på en konferanse for medlemsstatenes regjeringer i 1990, og planen om et fremtidig felles forsvar ble omtalt i konferansens sluttakten: »Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk skal omfatte alle saker som gjelder Den europeiske unions sikkerhet, herunder utformingen på langt sikt av en felles forsvarspolitikk som med tiden vil kunne føre til et felles forsvar.»
Det var Maastricht traktaten i 1992 som på alvor satt et felles EU forsvar på dagsorden. En av de tre hovedkapitlene i traktaten handler om EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUP).
I artikkel 42 i Maastricht traktaten kan en lese følgende:§1. »Den felles sikkerhets- og forsvarspolitikk skal være en integrert del av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den gir Unionen en operativ evne basert på militære og sivile midler».§2. »Den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken skal omfatte en gradvis definisjon av en felles forsvarspolitikk for Unionen.»Den felles forsvarspolitikken skal være samordnet med NATO:§2. »Unionens politikk (…) skal respektere de forpliktelser som følger av Den nord-atlantisk traktats organisasjon (NATO).»De militært mektigste land i EU har forrang for å utøve unionens felles forsvarspolitikk: §5. »EU-rådet kan overlate utførelsen av en oppgave innenfor rammen av Unionen til en gruppe medlemsstater for å bevare Unionens verdier og tjene deres interesser.»
Etter Maastricht traktaten gikk det slag i slag med utvikling av et felles EU forsvar:1999. (Toppmøtet i Helsinki) Opprettelsen av en utrykningsstyrke på 60 000 soldater.2001. Opprettelsen av en felles EU militærstab på 200 offiserer fra de forskjellige medlemsland. 2009. (Lisboatraktaten) Opprettelsen av en stilling som »Høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk» med autoritet i utenriks- og forsvarssaker.2022. Etablering av en strategisk partnerskapsavtale mellom EU og NATO med mål om »å koordinere tiltak for å håndtere kriser i Europa».
Et felles forsvar uten en felles utenrikspolitikk?
Et felles forsvar forutsier en felles utenrikspolitikk. En felles utenrikspolitikk forutsier felles interesser. Utenrikspolitikken til EU landene styres primært av deres nasjonale interesser, ikke av Unionens interesser. Forhold mellom Russland og Ungarn er et eksempel på det. Mindre kjent er forhold mellom Frankrike, Italia og Algerie. Mens de diplomatiske forhold mellom Frankrike og Algerie er på frysepunkt, utvikler Italia og Algerie forhold som omtales som »idylliske» i franske media. »Ved å utnytte den franske krisen på det afrikanske kontinentet, håper Italia å bli Algeries privilegerte partner på energiområdet», skrev Le Monde 04.03.25.
»Idyllen» er også å finne i landbrukssektoren hvor »italiensk høyteknologiske innovasjoner tjener algerisk landbruk» skrev Algérie directe, 24.01.25.
Forskjellige nasjonale interesser illustreres også med reaksjoner på Frankrikes forslag om å innlemme Europa i sitt atomforsvar. Forslaget ble mottatt med begeistring i Polen men kun med »forsiktighet» i EU apparatet.
Gjenreisning av imperiet?
Siden opprettelsen av et felles EU forsvar er et umulig prosjekt uten en felles utenrikspolitikk, kan flere medlemsland gå i spissen for opprettelsen av et felles forsvar utenfor EU og med Storbritannia.Vil et felles forsvar i fremtiden kunne brukes til å gjenreise Europas innflytelse i verden? Noen har dette i tankene.
Allerede i 2004 uttalte den franske forsvarsministeren Michèle Alliot-Marie at: »hvis et europeisk forsvars rolle er å intervenere i Europa, er også dets rolle å intervenere der hvor europeiske interesser og tradisjonelle relasjoner med andre land krever forebygging av kriser (….)»Den tyske forsvarsministeren Peter Struck var enda tydeligere da han uttalte samme år: »Det mulige intervensjonsfeltet til Bundeswehr er hele verden.»
(se nedenfor facsimile av avisen Bastille-République-Nations, 26.02.2004)
Nærmere oss i tiden uttalte tidligere forsvarsjef i Frankrike, general Francois Lecointre, i et intervju i april 2024: »Europeernes felles skjebne, det er Middelhavet og Afrika. Vi franskmenn har hele tiden forsøkt å få europeere bevisst på nødvendigheten av å handle kollektivt i Afrika og Middelhavsområdet. (….) Jeg er overbevist om at om noen år, 10 år eller mer, vil vi bli tvunget til å være tilbake for å hjelpe de afrikanske folkene.»
Om NATO slik det har eksistert siden 1949 skulle gå i oppløsning, kan det bli aktuelt å innlemme det norske forsvaret i et felles europeisk forsvar. Da er risikoen stor for at norske soldater kan delta i kriger som ikke tjener Norges interesser, men interesser til tidligere kolonimakter som ønsker å gjenreise Europas fordums storhetstid.
Forsidebildet er KI-generert
