Derimot: Nato-møtet i Vilnius: Et skritt mot oppløsning av alliansen?
derimot.no:
Han er også innom hvor dårlige vidundervåpnene til Nato (først og fremst USA) viser seg frem i denne krigen. Det er en av grunnene til at ikke gamle F-16 kan sendes dit.
Dimitry Orlov skrive lett og underholdende og kommentarens hans er skarpe. Mot slutten av hans lengre kommentar berører han Nato-kommunikeet som var svært ordrikt. Han rekonstruerer noe av innholdet til et forståelig språk og vi gjengir det han skriver her oversatt:
Alternativet til aktiv krigføring, nå som det har mislyktes, er det som i Vesten vanligvis kalles «forhandling», men i realiteten ville det innebære å gå med på russiske krav som ble stilt i november 2021 (som inkluderer at NATO ruller tilbake våpnene til der de var i 1997 ), pluss nyere krav, som denazifisering, demilitarisering og nøytralitet for det som er igjen av Ukraina, anerkjennelse av Russlands nye grenser (som inkluderer Krim-, Kherson-, Zaporozhye-, Donetsk- og Lugansk-regionene) og straffeforfølgelse av alle de ukrainske krigsforbryterne, inkludert alle de som har torturert krigsfanger og beskutt sivile siden 2014. Dessuten krever de at det er nødvendig at de opphever alle sanksjonene.
Men dette er ganske mye å ta inn over seg på en gang, og derfor har NATO bestemt seg for å ta mange små biter. Det offisielle NATO-dokumentet er maksimalt ordrikt og fullt av bomull, men en nærlesing av dets tøffe byråstil avslører ganske mange innrømmelser, eller i det minste hint om innrømmelser:
«Vi vil være i en posisjon til å gi en invitasjon til Ukraina om å bli med i Alliansen når de allierte er enige og betingelsene er oppfylt.»
For å bruke et språklig russisk ordtak, vil dette skje «når en kreps høyt på et fjell plystrer» – dvs. aldri. Det vil si at Ukraina aldri vil bli en del av NATO.
«Omstendighetene der NATO kan måtte bruke atomvåpen er ekstremt langt unna.»
Oversettelse: Vi gir oss! Vennligst ikke drep oss! Tilsynelatende har NATO-sjefer blitt orientert om evnene til Russlands nye strategiske våpen, både offensive og defensive, og ønsker ikke engang å vurdere noen form for direkte militær konfrontasjon med Russland.
«Vi oppfordrer alle land til ikke å gi noen form for bistand til Russlands aggresjon…»
Oversettelse: vi skulle ønske de ville slutte, selv om vi har spurt nok ganger allerede og de ikke har lyttet, så håper vi at de vil lytte nå.
«Det utvidede strategiske partnerskapet mellom Kina og Russland og deres gjensidig forsterkende forsøk på å undergrave den regelbaserte internasjonale ordenen strider mot våre verdier og interesser.»
Men det utdypete strategiske partnerskapet er helt i samsvar med både Russlands og Kinas verdier og interesser, og de er ikke i ferd med å spørre noen om tillatelse. Å skravle videre om den «regelbaserte internasjonale orden», selv om den ikke lenger eksisterer, er litt patetisk, men hva annet har de igjen å gjøre? Bø-hø!
«Russlands dypere militære integrasjon med Hviterussland, inkludert utplassering av avanserte russiske militære kapasiteter og militært personell i Hviterussland, har implikasjoner for regional stabilitet og forsvaret av Alliansen.»
Vel, det er akkurat det den militære integrasjonen ble designet for å oppnå, og det er bra at de har lagt merke til det. Implikasjonen er at NATO aldri vil prøve seg på Hviterussland igjen.
«Vi er fortsatt villige til å holde åpne kommunikasjonskanaler med Moskva for å håndtere og redusere risikoer, forhindre eskalering og øke åpenheten.»
Det er virkelig kjærkomne nyheter! Ring Kreml når du vil høre på nytt Russlands sikkerhetskrav, for å friske opp minnet ditt.
«Folkerepublikken Kinas uttalte ambisjoner og tvangspolitikk utfordrer våre interesser, sikkerhet og verdier.»
Og NATOs interesser og verdier utfordrer Kina og dets sikkerhet, så vi er i en blindgate. Russland vedtok nettopp en lov som forbyr alle kjønnsskifteoperasjoner; hvordan samsvarer det med «vestlige verdier»? Kom igjen, knytt de små nevene i impotent raseri!
«NATO søker ikke konfrontasjon og utgjør ingen trussel mot Russland. I lys av dens fiendtlige politikk og handlinger kan vi ikke betrakte Russland som vår partner.»
Og i lys av NATOs fiendtlige politikk og handlinger, anser Russland NATO-land som fiendtlige nasjoner (og absolutt ikke partnere). Hvordan utgjør ikke det å gi våpen til ukrainske nazister en trussel mot Russland?
«Vi gjentar vår klare besluttsomhet om at Iran aldri må utvikle et atomvåpen. Vi er fortsatt dypt bekymret over Irans opptrapping av sitt atomprogram.»
Så, Iran er det eneste landet som tannløse gamle NATO fortsatt kan finne mot til å bjeffe imot. Det virker trygt, siden Iran nå ikke engang kan høre dem.
Og det er slik situasjonen er. Europa ser forskrekket på USA, som fortsatt er dets våpenleverandør og sikkerhetsgarantist, men ledes av en knapt fungerende senil gammel mann hvis rasende utbrudd får regjeringsmedlemmene hans til å vike unna det ovale kontoret, og hvis eneste mulige erstatning – den tåpelige, kaklende Kamala – ville neppe vært bedre. Det kan sakte gå opp for noen av de mer klare europeiske lederne at en måte å rygge ut av den russofobiske blindveien som de selv har skapt og som de nå befinner seg i, på en eller annen måte må finnes. Men de ser ingen måte å oppnå dette på uten et massivt tap av ansikt.
La oss gi det ett år til og se om de til da fortsatt har et ansikt å redde.
