Derimot: Når slår Russland tilbake? Når kommer Oreshnik-øyblikket? – Derimot
derimot.no:
Av John Helmer
Oreshnik-øyeblikket…
…ble først omtalt 1. juni her, og deretter diskutert i Reason2Resist-podkasten den 3. juni. Det er snakk om en tidsperiode – ikke en spådom om det motoffensivet som den russiske generalstaben vil iverksette som svar på droneangrepet 1. juni mot bombe-komponenten i Russlands kjernefysiske avskrekkelsestriade.
Sikkerheten om at det vil komme et motoffensiv er gitt av doktrinen for kjernefysisk avskrekking fra desember 2024, vedtatt av president Vladimir Putin. Hensikten var å opprettholde kontroll med eskaleringen på slagmarken i Ukraina og å avskrekke ytterligere opptrapping fra USA og NATOs side på Russlands sørlige, vestlige, nordlige og østlige fronter. Putin beskrev revisjonene av doktrinen i 2024 som noe som «tar høyde for fremveksten av nye militære trusler og risikofaktorer for Russland og våre allierte», særlig med tanke på «et angrep mot Russland fra en ikkekjernefysisk stat som involverer eller støttes av en kjernefysisk stat, som en felles offensiv mot Den russiske føderasjon». Det er Ukraina i dag; men også Romania, Polen, Finland og Tyskland, ettersom USA har plassert (og planlegger å plassere) atomvåpen i disse statene, rettet mot russiske mål.
«Vår kjernefysiske triade forblir den viktigste sikkerhetsgarantien for vår stat og våre borgere, et redskap for å opprettholde strategisk likevekt og balanse i verden», sa Putin i fjor. Ti dager etter angrepet mot triaden 1. juni, har Putin gjentatt dette budskapet. «Spesiell oppmerksomhet må rettes mot den kjernefysiske triaden», sa han 11. juni, «som har vært og forblir garantisten for Russlands suverenitet, og spiller en nøkkelrolle i å opprettholde den globale maktbalansen.»
Amerikanske analytikere har forsøkt å bagatellisere alvoret i dette strategiske øyeblikket; de hevder at tiden allerede er i ferd med å løpe ut for et strategisk motoffensiv – altså et mulig utskytning av Oreshnik-missiler mot ukrainske, amerikanske og britiske kommandosentre som stod bak operasjonen 1. juni.
Russiske kilder understreker at de ikke har hastverk – fokuser heller, advarer de, på øyeblikket, ikke på midlene.
For øyeblikket peker kildene på at det foregår to nivåer av direkte Russland-USA-forhandlinger, avtalt under telefonsamtalen mellom Putin og Trump 12. februar. På det første nivået har forhandlingene om en avslutning på krigen i Ukraina nådd meget presise avtaledokumenter – 22 punkter for Ukraina, 33 punkter for Russland. Neste runde i forhandlingene er ventet i Istanbul i slutten av juni.
Det andre nivået av samtaler er mellom det russiske utenriksdepartementet og det amerikanske utenriksdepartementet, med mål om å forbedre de diplomatiske kanalene mellom regjeringene. Viseutenriksminister Sergej Rjabkov beskrev dette som samtaler om «irritasjonsmomenter». «Ettersom en tredje runde med bilaterale samtaler om irritasjonsmomenter nærmer seg, er det for tidlig å oppgi en dato, men forhåpentligvis vil [neste] runde finne sted svært snart», sa den høytstående russiske diplomaten til journalister. [Samtalene vil ta opp] en hel rekke spørsmål, mer eller mindre kompliserte – skjønt, det finnes knapt noen ukompliserte spørsmål når det gjelder USA.» Russlands nye ambassadør til USA, Aleksandr Dartjiev, uttalte at det har vært få konkrete resultater etter to runder med samtaler om disse «irritasjonsmomentene». En av fremgangene, sa han, var at samtalene nå holdes i hovedstedene, Moskva og Washington. Ingen dato for neste runde i Moskva er fastsatt.
De «irritasjonsmomentene» som står på agendaen inkluderer USAs beslagleggelse av russisk konsulæreiendom i Seattle, problemer med tilgang til den russiske datsjaen i Virginia, visumproblemer knyttet til FN-møter, bemanningsproblemer ved ambassaden, tilgang til bankkontoer og gjenopptakelse av direkteflyvninger.
Rjabkov og Dartjiev omtaler disse som «irritasjonsmomenter» med ironi. De ønsker å gjøre det offentlig kjent at det etter to runder – 27. februar og 10. april – har vært liten vilje til reelle avtaler fra USAs side, til tross for at de to partene har utvekslet sine diplomatiske notater.
Kilder i Moskva sier de tror at den amerikanske forhandlingslederen, visestatssekretær Sonata Coulter, har fått beskjed om å fortsette å snakke, men ikke å inngå noen avtaler. Én grunn til dette, mener russerne, er at utenriksminister Marco Rubio og Det hvite hus’ personellavdeling har vært trege med å godkjenne utnevnelser til ledende stillinger i utenriksdepartementet. Rubio har for eksempel ennå ikke bekreftet sin tidligere assistent, Brendan Hanrahan, som Coulters overordnede og leder for Europakontoret i utenriksdepartementet.
Beslutningen om å forlenge Oreshnik-øyeblikket reflekterer ikke noen tillit til Trump eller hans folk om at de vil godta Russlands betingelser i disse forhandlingene. Det reflekterer tålmodighet – og Kremls kalkulasjon om at det ikke er noe å tape på å gi Trump mer tid til å bevise hva han står for.
Forsidebilde: iStock
