Derimot: Når NATO er gud og USA er Jesus. I Norge har vi en venstreside som er kjemisk renset for selvkritikk.

Derimot.no

derimot.no:

Melding til de oppegående

Av Jan Hårstad

Alle tv-kanaler, de fleste webber og nær sagt alle aviser agiterer nå for storkrigen mot Russland og Kina. Og PST deltar også i krigshysteriet. Enhver kan jo se det: det offisielle Norge har lagt seg på Orwell-linja: Peace is War.

Om vi går tilbake til 1937-1940 så var det slik at det lille Norges Kommunistiske Parti og det lille Mot Dag utga bøker om nazismen og advarte mot krig. 

Sammenligner man denne tilstanden mot den norske i dag framstår 1937-40 som en gyllen storhetstid for marxistisk type tenkning for i dag finnes det ikke noe sånt. 

Allerede i 2005 meldte jeg meg ut av Rødt for da var det åpenbart at kursen var å forlate revolusjonær marxisme og legge seg flat for NATO-sosialdemokratisme. Går du inn på Rødts blog er der artikler og pensjon og eldreomsorg, men ingenting om at Norge per-capita er en krigs supermakt og en per-capita ledende våpeneksportør. Tas det noen gatemobilisering mot at USA har 14 militærbaser i Norge?

Synonym for kretiner er pusling.

Selvfølgelig ikke fordi all politisk aktivitet framtrer som snakk på Tinget, det som i sosialismens historie ble omtalt som PARLAMENTARISK KRETINISME (Medfødt svakt stoffskifte, red.).

Så ser vi nå blant de oppegående at de frustrert utbryter: Nå må det snart skje noe! Hva da? Tror en bare at noen knips med fingrene vil forandre noe som helst? Tror man jamring på ymse webber hjelper?

Det finnes ingen snarveier, det hjelper heller ikke å kutte hjørner og det lar seg ikke gjøre å hoppe bukk over den NATO-sosialdemokratiske epoken som har preget Rødt i tyve år nå. «Kom til oss så skal vi lage vei i vellinga, som Moxnes sa hin valgnatt til NATO/EUs AP. Veien i vellinga er USAs militære okkupasjon av Norge og begravelse av Grunnlovens paragraf 1.

Hvordan bygge noe nytt? Det finner man kun på en vei. Å foreta en hensynsløs kritikk av den NATO-sosialdemokratiske epoken som nå har vart i tyve år. Og det er heller ikke en jobb for en kvinne eller mann. 

Det er en politisk tenkning som må knuses, som må kritisk tilintetgjøres. Intet mindre. 

Så lenge den krigerske NATO-sosialdemokratismen preger «venstresida» slik den gjør, trenger vi ikke farte til utlandet for å finne imperialister. Og NATO-imperialismen var veldig smart når den begynte å statsfinansiere Klassekampen med tifold millioner. Her fikk de uttelling for investeringene sine.

Marx ment at revolusjonære bevegelser alltid kritiserte seg selv. I Norge er det helt omvendt. Det finnes overhodet ingen systematisk kritikk og dette er vår akilleshæl og tragedie før 3. Verdenskrig.

Forsidebilde: Lexica

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar