Derimot: Nå oppheves de norske sanksjonene mot landet. En massemorder er ny statsminister i Syria. – Derimot
derimot.no:
«Det gjør sterkt inntrykk på meg»
Vi kan lese at den norske regjeringen har opphevet sanksjonene mot Syria. Det er jo generøst av Norge. De visste jo at det var hungersnød i Syria. De visste at over 90% levde under fattigdomsgrensen og de visste at sanksjonene gjorde at gjenoppbygging av landet var umulig. De visste det ville føre til død, sult og ødeleggelse av landet. Norge visste at sanksjonene innført siden 2011 ville drive Syria i avgrunnen.
Påvirkningsagentene
Bistandsorganisasjonene visste det jo også. De fikk 20 milliarder norske skattekroner som skulle gå til «det syriske folket». Det sto det på tiggerbrevene vi fikk i postkassa til jul og på bøssene under TV-aksjonene at pengene skulle gå til «det syriske folket». Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Kirkens nødhjelp, NORWAC, CARE, Leger Uten Grenser har vært trofaste mot «det syriske folket» i 14 år. Eller? Hvem har de såkalte bistandsorganisasjonene egentlig vært trofaste mot? Ikke mot det syriske folket! De har vært trofaste mot norsk utenrikspolitikk i Syria. Du biter ikke hånda som mater deg. Skal du får tilskudd fra UD må du vise deg verdig. I Stortingsmelding 15 (2008/2009), omtales bistandsarbeidere som «påvirkningsagenter». Det er en symbiose mellom UD og bistandsorganisasjoner. UD sier Assad dreper egen befolkning. De trenger bevis. Det står NGOene for. Lokalansatte får penger mot å si Assad dreper egen befolkning. Mediene formidler det til oss i sofaen. Vi stoler på mediene. Mer penger til «det syriske folket».
Regimeskifte
Norge har fulgt USAs utenrikspolitikk i Syria. Regimeskifte. Våpnene har blant annet vært sult og terror. Løgner. Demonisering av president Assad, man kan jo ikke gi bistand til Assad. Da er vi med på å gi han legitimitet. Han er illegitim. Han må vi sanksjonere. Han vil vi bli kvitt. Dette må vi ikke si høyt. Vi må designe en opposisjon. Den skal være legitim. Vi må si at vi gir bistand til «det syriske folket». Bistandsorganisasjonene må si at de gir bistand til «det syriske folket». Mediene må si Norge gir bistand til «det syriske folket». Alle partier må si de gir bistand til «det syriske folket». Venstresida må si vi gir bistand til «det syriske folket». Sier du noe annet støtter du despoten.
Sanksjonene rammer bare despoten fikk vi høre. Det er han vi vil ramme. Han dreper egen befolkning. Men, hvordan skal det syriske folket få bistand når vi vil sanksjonere Assad? Hvordan sanksjonerer man en president? Samtidig som man gir folket bistand? Hvordan skal man klare å gi bistand uten å gå om myndighetene. Man gir ikke bistand. Man gir kun bistand der Assad ikke har kontroll. Hva med folk i de områdene der Assad- regjeringen har kontroll? Hysj. Hvem har kontroll i de områdene Assad- regjeringen ikke har kontroll? Nettopp. Terrorgrupper. Vi kaller dem opposisjon. Vi kaller det «revolusjon». Hvorfor gir man bistand til terrorgrupper? Vi fikk jo høre at vi var i Syria for å bekjempe terrorgrupper. Vi sendte 60 spesialsoldater og deltok i en amerikanskledet koalisjon på 80 land som har vært i Syria siden 2014 for å bekjempe nettopp IS. Hvordan kan det da ha seg at IS nå styrer Syria? Komplisert? Nei. Terrorgruppene skulle brukes til å styrte Assad. De må få bistand. Sanksjoner til befolkningen. Å utmatte befolkningen gjør dem desperate.
Råtten
Har vi ført en så råtten politikk? Ja! Terrorgruppa Hayat Tahir al-Sham (HTS) som tok makten ved et godt hjulpet væpna kupp i 8. desember 2024 har holdt til i Idlib. Terroristen Muhammad al-Jolani som nå har utnevnt seg selv til president ved navnet Ahmed al-Sharaa var leder for HTS. Han og terrorgruppa hans i Idlib har fått bistand direkte inn fra Tyrkia. Kontroll over grensene, penger, våpen, koner, mat, sykehus, klær. Fri flyt av såkalte «fremmedkrigere» eller utenlandske terrorister om du vil. Alt en terrorist trenger for å gjøre jobben som proxy.
President
Så sitter omsider Jolani i presidentpalasset i Damaskus. Han er forvirret. Det er jo ikke noe mat å få tak i. Plutselig blir Jolani rammet av sanksjonene beregnet på Assad. Eller rettere sagt beregnet på folket. Norge og de andre vestlige landene fikk det travelt. De måtte oppheve sanksjonene. FNs spesialutsending for Syria, Geir Pedersen, løp fra varde til varde og ropte at nå må sanksjonene oppheves. Det blir ingen gjenoppbygging eller mat på bordet om ikke sanksjonene oppheves.
Men, er en terrorist bedre enn Assad? Spiller ingen rolle. Vi har blitt kvitt Assad. Det har vi prøvd på i 14 år og nå har vi lyktes.
Hvordan gjøre en terrorist spiselig? Ta på han slips, gi han talekurs, medietrening, avtaler om audienser, besøk. Fjerne han fra terrorlister. Få han til å legge ned terrorgruppa HTS.
«Sterkt inntrykk» 1
Utenriksminister Barth Eide var tidlig ute med en visitt, håndtrykk, bilde fra spasertur blant ruiner. «Det gjør sterkt inntrykk på meg».
Norge har alltid med penger på tur. 500 millioner lommepenger til terroristen.
«Vi skal fortsette det mangeårige norske engasjementet for det syriske folket». Hvilket engasjement?
«Sterkt inntrykk» 2
Så dro utviklingsminister Åsmund Aukrust til Syria. Kjenner han Syria? Vi har ikke hørt han uttale seg om Syria før. Han snakket og gikk en tur blant ruiner. «Det gjør sterkt inntrykk på meg». Frem med pengeveska.
Historien om fremtidens Syria skrives nå, sier Aukrust
Konstruktiv venn
Utenriksministeren inviterer den nye syriske utenriksministeren, terroristen al- Shaibani til Norge. Barth Eide ville være en fortrolig venn med Jolani. På møtet var også den samme Aukrust. Syria og Norge har felles interesser sier Aukrust. Aukrust gjentar nesten det samme Barth Eide sa i 2012: Norge ønsker å være en aktiv støttespiller. Aukrust har også lært å si de riktige tingene.
Rosinen i pølsa
Jolani traff president Trump i Saudi Arabia i juni, Der står de samlet. Kronprinsen av Saudi Arabia, Jolani og Trump. Trump synes Jolani var en tøffing, pen og med en tøff bakgrunn.
Den bakgrunnen kjenner USA godt til. Han var del av Al-Qaida i Irak, drepte amerikanere, satt fem år i diverse amerikanske fengsler sammen med Abu Bakr al- Bagdhadi. Begge løslatt samtidig. Begge dro til Syria da regimeskiftekrigen startet i 2011 eller revolusjonen som enkelte kalte den. Begge samarbeidet med vestlig etterretning. Baghdadi stiftet IS. Jolani Al-Nusra.
Trump opphever sanksjonene mot Syria. EU opphever sanksjonene mot Syria. Norge opphever sanksjonene mot Syria. I nevnte rekkefølge.
Jubler det syriske folket? Ingen vet. Ingen har snakket med dem.
Det det syriske folket vet og som ingen bryr seg om i vesten er at Jolani ikke har endret seg. Han fortsetter å begå terror. Denne gangen gjennom egne proxyterrorister. Det foregår massakre mot alawitter og kristne. Branner i kirker, selvmordsbombere, tortur, fengslinger, plyndringer, ødeleggelser av historiske monumenter osv. Akkurat som han har drevet sin virksomhet på siden 2011 i Syria og siden 2003 i Irak. Vi hører ikke om det. Det gjør åpenbart ikke «et sterkt inntrykk».
Israel
For Trump har premisset for å oppheve sanksjonene vært at Jolani har lovet å inngå vennskap og samarbeid med Israel. Å kvitte seg med palestinske frigjøringsbevegelser i Syria. Arrestere lederne som f.eks. lederen av PFLP. Lovet at Israel får bruke syriske luftrom. Lovet at Israel skal få deler av Golan og at han uten betingelser blir del av Abraham Accords. Lovet å ta «fremmedkrigere» inn i hæren Jolani har etablert som for så vidt allerede består av terrorister.
Sterkt inntrykk
Det som gjør sterkt inntrykk på meg er hvor mye makt politikere har. Hvor løgnaktig de er og hvordan de bruker makten til å drepe et helt folk om det er det som skal til for å nå målet med politikken. Uten å blunke. De har nå fått på plass en terrorist i Syria og han skal vi støtte. Vi bare omskriver historien. Det er de som kjempet mot terrorgruppene som nå er terrorister. Det gjelder størstedelen av den syriske befolkningen. Hvor mye makt mediene har og hvor mye makt støtteapparatet regjeringen har til sin disposisjon. Bistandsorganisasjonene er et slikt støtteapparat. De blir eksperter. Får tilgang til mediene.
Kynisk, iskaldt og fullt av løgner. Jeg har vært i Syria fem ganger siden 2015. Vasset i ruiner. Skrevet til UD. Skrevet i mediene. Problemet med meg er at jeg har avdekket løgnen og vist krigsforbrytelsene som våre regjeringer og bistandsorganisasjoner har begått mot det syriske folket. I 2017 sendte de faktisk.no på meg. Jeg skrev at norsk bistand gikk til terrorfinansiering. Jeg kunne dokumentere det. Ser man i dag i 2025 hadde jeg rett i 2015 og jeg har rett i dag. Jolani sier det selv. Han har levd på bistandsmidler.
Det som kanskje gjør sterkest inntrykk på meg er medienes mangel på moral. De er medskyldige, men ingen blir straffet. De kunne jo i det miste bedt det syriske folket om unnskyldning.
Innlegget er hentet fra Steigan.no
