Derimot: «Nå har jeg jammen sett alt». Toll-krig, ordkrig og markedsfall. – Derimot
derimot.no:
Hvorfor Trump raskt trakk seg fra den globale handelskrigen.
Fikk presidenten det han ønsket seg?
Av Vitaly Ryumshin, journalist og politisk analytiker.
«Nå har jeg jamen sett alt!».
Jeg har mistet tallet på hvor mange ganger jeg har sagt det til meg selv i de siste få måneder. Hver gang Donald Trump setter fyr nok et område innenfor globale arrangementer, finner jeg meg selv stirrende på den samme flekken – undrende over hvordan vi havnet her – og hva jeg har gått glipp av i oppskriften på moderne politikk.
I løpet av presidentkampanjen sin, lovet Trump alle Amerikas handelspartnere «at de skulle få lære seg en lekse». I februar sendte han ut en prøveballong da han slo til med toll på import på varer fra Canada og Mexico.
Påskuddet?
De gjorde ikke nok for å hindre migrasjon og narkotikatrafikk. Ottawa og Mexico City kom raskt på banen, de ville teste Trumps tro på at toll kan tvinge andre nasjoner til å samarbeide. Suksessen oppmuntret han til å prøve samme strategi overfor hele verden. Og det gjorde han.
Det som fulgte var ærlig talt mer underholdende en vi hadde ventet oss. Markedet kræsjet. Oljeprisene stupte. Økonomene spådde resesjon. Amerikanerne begynte å hamstre matvarer og andre forbruksvarer. Og mediene raste, med å overgå seg selv med de latterligste kallenavn de kunne finne på når de bredte ut kaoset som ville følge.
I mellomtiden insisterte Det Hvite Hus stille og rolig at «alt gikk etter planen».
Men hva var egentlig planen?
Trump selv gjorde det klart, verden skulle få «kysse han i ræva». Dette er kort sagt den klassiske leken til Trump – det noen kaller hans «psykopatiske strategi». Han skaper en krise, så tilbyr han seg å gå litt tilbake, som en «velvilje-gest». Og så forlanger han innrømmelser i retur. Disse innrømmelsene skal rette opp amerikansk handelsunderskudd, og tvinge produksjonen til å vende hjem til Amerika.
Men denne gangen har nok Trump overspilt sin hånd. Å starte en handelskrig med hele verden samtidig får det ikke regjeringene til å skjelve. Og det rystet amerikanerne der hjemme.- Da trusselen om en mulig resesjon slo til, stupte Trumps popularitets-rating. Mange i befolkningen begynt å betrakte presidenten og hans team som noen som, mildt sagt, mangler kompetanse.
Det omfattende tilbakeslaget ga Demokratene en sjelden mulighet til å bli offensive. Anti-toll-opptog dukket opp over hele landet, organisert av liberale grupper og aktivister. Trump sto overfor offentlig irettesettelse fra Barack Obama og Kamala Harris. Kongressmann Al Green kunngjorde til og med planer for å kunne foreslå riksrett – for tredje gang.
Og det var ikke bare venstresiden som slo alarm.
Republikaneren Ted Cruz, leder for senatets Commerce Committee, advarte mot et mulig «blodbad» for Det Republikanske Partiet i mellomvalgene i 2026 dersom disse tollavgiftene ville medføre en fullskala resesjon. Milliardærene på Wall Street – mange av dem hadde støttet Trump – uttrykte misnøye.
Trump-administrasjonen reagerte raskt med utsikt til politisk, finansielt og offentlig press. Den 9. april kunngjorde Trump at 75 land hadde kontaktet han for å be om avtaler. Som svare reduserte han tollen til 10 % i et tidsrom på 90 dager, med muligheter for forhandlinger. Men ikke alle lot seg rikke. Spesielt Kina har vist seg å være langt tøffere.
Handelskrigen mellom USA og Kina vil fortsette å øke, med gjengjeldelses-toll som nå er kommet opp i 140 %. Og den stiger fortsatt. Dersom dette fortsetter slik vil handelen mellom verdens to største økonomier krympe med 80 %, med katastrofale konsekvenser for begge sider.
Så hva vil skje nå? To scenarioer er sannsynlige.
Enter vil Trump presse denne handelspartneren til raske innrømmelser og erklære seier, eller han vil møte dem på halvveien og komme med nye påfunn – mye likt det han gjorde med Ukraina. Kan du huske fanfaren da Trump lovet å levere fred i Ukraina «i løpet av 24 timer»? Eller iallfall «i løpet av 100 dager»? I det øyeblikket det ble klart at dette ikke kom til å skje, sluttet Det Hvite Hus i det hele tatt å nevne dette.
Slik er Trumps stil. Skape et show, dominere overskriftene, å så rolig gå videre når saken dør bort. Men la oss ikke glemme – hans har fortsatt noen kort han kan spille ut.
Gaza, for eksempel – som han har kalt «Midt-Østens Riviera».
Eller atom-saken med Iran, en annen favoritt blant hans «briljante ideer».
Vel vel – jeg vil ikke si at jeg har sett alt.
Om det er noe de siste hendelsene med Trump har lært meg, så er det at det alltid er mer galskap rundt neste hjørne. Og de mest skremmende vyene? Noen ganger virker de.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebildet er KI-generert
https://www.rt.com/news/615636-why-trump-quickly-rolled-back