Derimot: Nå er det slutt på hyggen og demokratiet i partiet Rødt. Blir det splittelse også i Rødt? – Derimot
derimot.no:
Fra stillingskrig til åpen krig.
Av Jan Hårstad
Av hensyn til min mentale helse er det lenge siden jeg sluttet å lese Klassekampen og allerede i 2005 meldte jeg meg ut av Rødt da de da la om til Nato-sosialdemokrati.
Nå er det da webben Tjen-Folket som holder meg underrettet om situasjonen i Rødt i dag den 15. november og jeg merker meg at Bjørgulv Braanen mener at det eksisterer en «fastlåst stillingskrig.»
Om vi river oss løs fra norsk provinsialisme så ser vi det over hele Europa at partier av Rødt’s type rett og slett ramler sammen. Det mest ekstreme eksemplet er tyske Die Linke som kriger for Nato i Ukraina og Israel i Midtøsten. Noe av det samme skjer i svenske Vänsterpartiet, om ikke så ekstremt.
Splittelser. – Da blir jo situasjonen den at anti-imperialister, for ikke å snakke om Marxister, klarer ikke å puste i dette miljøet og utmeldinger kommer på løpende bånd. Kaos hersker. Og dette blir alt annet enn demokratisk trivelig med «debatt» og den slags. Ekteskap og parforhold kan ryke. Gamle kamerater slutter å hilse på hverandre, frustrasjonene blomstrer.
Braanen svinger seg opp som en slags klok tuktemester, men Braanen er jo en høyremann som er satt inn der for å holde avisa innen Nato-orbit. Braanen skrev en helsides artikkel hvor han roste professor Mariana Mazuccatos tenkning, men hun er en ideologisk dronning for World Economic Forum. Samtidig prøver han å innbille folk at han holder til på Natos venstrekant.
Om min person skrev han på lederplass engang at Jan Hårstad er «kommunist.» Det var som et brennemerke i panna, en forbrytersk type a la Amrit Kaur. Hun fikk jo gjennomgå fordi hun snakket om kommunisme i høyst uklare ordelag.
Det som vil skje rundt den 21. november når Rødt skal holde sitt nominasjonsmøte, er at Braanens «stillingskrig» går over til åpen krig. Det trenges ikke noe profetisk talent for å kunne si dette. Det blir som en politisk naturlov. Nato-sosialdemokrater og fiender av imperialistisk krig er som hund og katt, som ild og vann. «Krig mot krigen» var Rosa Luxemburgs parole.
«Våpen er veien til fred» er Nato sosialdemokratenes parole. Nå er det slutt på hyggelig demokrati i Rødt. Politikkens jernlover melder seg.
Forsidebildet er KI-generert
