Derimot: mRNA-vaksinene. Vet vi noe om langtidseffektene? – Derimot
derimot.no:
Bekymringer om risikoen ved mRNA-vaksiner: stiller vi de riktige spørsmålene?
På slutten av 2020, med store deler av verden under lockdown eller med drakoniske bevegelsesbegrensninger, ble utviklingen av mRNA-vaksiner mot COVID-19 bredt fremstilt som et medisinsk mirakel. Pfizer/BioNTech og Moderna rullet ut de eksperimentelle bildene med enestående hastighet, og lovet å redde millioner av liv. Men nå reiser et økende antall stemmer – både forskere, leger og vanlige observatører – nye bekymringer om teknologiens sikkerhet. Fra lipid-nanopartikler til pseudouridin, noen av de mindre kjente ingrediensene i mRNA-vaksiner kommer under økt gransking.
Da mRNA COVID-19-vaksiner først ble rullet ut, dreide mye av sikkerhetsdebatten seg rundt spikeproteinet – molekylet cellene våre produserer for å utløse immunitet. Kritikere pekte på forskning som tyder på at det kan skade blodkar eller gnister betennelse, noe som potensielt kan forklare bivirkninger som myokarditt (betennelse i hjertemuskelen) eller koagulering. Men etter hvert som bekymringene har utviklet seg, har søkelyset blitt utvidet.
Mens piggproteinet fortsatt er en viktig bekymring – spesielt for dets påståtte rolle i myokarditt – graver dagens kritikere dypere og stiller spørsmål ved den langsiktige sikkerheten til hele den mRNA-baserte tilnærmingen.
Mangelen på langsiktige sikkerhetsdata
I hjertet av mRNA-vaksiner er en enkel idé: levere genetiske instruksjoner til cellene våre for å produsere et protein som utløser en immunrespons. I motsetning til tradisjonelle vaksiner, som bruker svekkede virus eller proteiner, er mRNA-vaksiner avhengige av syntetisk messenger-RNA pakket inn i bittesmå fettbobler kalt lipid-nanopartikler (LNP). Disse LNP-ene fungerer som leveringsbiler, og frakter mRNA-en inn i cellene våre. Det er smarte greier, men bevis tyder på at tilnærmingen kanskje ikke er så sikker som vi har blitt fortalt.
En stor bekymring er LNP-ene selv. Disse fete skjellene er avgjørende for å beskytte mRNA fra å brytes ned og få det inn i cellene våre, men de er ikke uten problemer. Tidlige versjoner av LNP ble funnet å være giftige, forårsake betennelse og til og med skade cellemembraner. Mens nyere design, som de som brukes i COVID-19-vaksiner, er ment å være tryggere, hevder noen forskere at de fortsatt kan utløse immunreaksjoner eller bygge seg opp i organer som leveren, noe som reiser spørsmål om langtidseffekter.
En annen ingrediens som vekker bekymring er pseudouridin, et modifisert nukleosidmolekyl tilsatt mRNA for å gjøre det mer stabilt og mindre sannsynlighet for å utløse et immunangrep. Denne tilpasningen var nøkkelen til å lage vaksiner som Pfizers og Modernas arbeid, og angivelig øke effektiviteten deres til over 90 prosent. Men det er en hake: pseudouridin er kanskje ikke så ufarlig som det ser ut til. Kritikere peker på forskning som viser at modifisert mRNA fortsatt kan utløse betennelse. Mangelen på langsiktige sikkerhetsdata på dette området gir næring til uro.
Den kanskje mest urovekkende bekymringen er «levering utenfor målet», der LNP-er bærer mRNA til feil steder i kroppen. Leveren er hovedmålet for disse nanopartikler, men forskning viser at de også kan havne i milten og lungene. Dette øker muligheten for at mRNA kan instruere celler i disse organene til å produsere piggproteiner, som potensielt kan utløse betennelse eller annen skade.
Verden fortjener ærlige svar
Disse bekymringene er ikke bare vitenskapelige tricks. De gjenspeiler et dypere problem: mangel på åpenhet og langsiktig gransking i utrullingen av mRNA COVID-19-vaksine. Utviklingshastigheten var ekstremt rask, noe som ga liten tid til å studere hvordan de involverte teknologiene kan oppføre seg år etterpå.
Langt fra å være basert på fast vitenskap, gjenstår det mye vi fortsatt ikke vet om mRNA-vaksiner. Bare sjelden erkjenner arvemediene dette. Verden fortjener ærlige svar på disse bekymringene, ikke bare avvisende forsikringer om at alt er bra.
*
Klikk på deleknappen nedenfor for å sende denne artikkelen via e-post/videresending. Følg oss på Instagram og X og abonner på vår Telegram-kanal . Post gjerne Global Research-artikler med riktig attribusjon.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Dr. Rath Health Foundation .
Forsidebilde: iStock
