Derimot: Møtet mellom Putin Og Trump i Alaska. Vil Putin bli lurt trill rundt enda en gang? – Derimot
derimot.no:
Har Putin lært leksene fra slaget ved Debaltseve og Minsk II?
Av Larry C. Johnson
Jeg skal svare på spørsmålet mitt med en gang: Ja! Vestens reaksjon, spesielt Donald Trumps, på Russlands nåværende offensiv langs hele kontaktlinjen, minner om panikken som grep Vesten i 2015 etter at Ukraina tapte slaget ved Debaltseve. Det slaget kom delvis på grunn av svikten i Minsk I, og var foranledningen til Minsk II.
Så hva har dette med den nåværende situasjonen i Ukraina å gjøre? Jeg mener at hovedgrunnen til at Donald Trump dramatisk reduserte sin 50-dagers frist for at Russland skulle godta en våpenhvile til 10 dager, var den alvorlige situasjonen Ukraina nå står overfor langs hele kontaktlinjen. Debaltseve var bare ett slag, som Ukraina tapte. De nåværende kampene er langt større og omfatter følgende agglomerasjoner:
Toretsk (Donetsk oblast): Intense kamper pågår nær Toretsk, inkludert ukrainske fremstøt inne i Katerynivka og Shcherbynivka, og russiske fremstøt i nærliggende områder som Rusyn Jar og Poltavka. Russiske og ukrainske styrker kjemper om flere bosetninger langs viktige akser nordvest og vest for Toretsk. Elementer av Russlands 20. motoriserte geværdivisjon, støttet av artilleri og droner, er aktivt engasjert i området.
Pokrovsk: Pokrovsk står overfor konsentrerte russiske angrep og er for tiden et fokuspunkt for kampene, med russiske styrker som intensiverer angrepene langs fronten. Ukrainske forsvarere står overfor akutte trusler i og rundt byen, ettersom Russland tilpasser nye offensive taktikker.
Chasiv Jar (Donetsk oblast): Russland har nylig tatt Chasiv Jar, en tungt befestet østlig by. Denne seieren gjør det mulig for Russland å rette angrep mot Ukrainas såkalte «festningsbelte», et nettverk av defensive høyborger, og åpner for videre offensive muligheter i regionen.
Zaporizjzja-regionen: Russland opprettholder høyintensiv bombardering – over 400 luftangrep mot 16 bosetninger – som fører til store tap og ødeleggelser, noe som markerer fortsatt strid på denne sørlige fronten.
La oss først se på betydningen av slaget ved Debaltseve, som ble utkjempet mellom januar og februar 2015, og markerte et stort tilbakeslag for Ukraina i Donbas-regionen. Dets betydning stammer fra flere viktige faktorer:
Strategisk beliggenhet: Debaltseve var et kritisk transportknutepunkt, særlig på grunn av sin jernbanekryssing som forbandt de russiskstøttede separatistkontrollerte byene Donetsk og Luhansk. Kontroll over Debaltseve ga innflytelse over forsyningslinjer og bevegelse i regionen, noe som gjorde det til et fokuspunkt for både ukrainske og russiske/separatistiske styrker.
Våpenhvilebrudd og Minsk II: Slaget fant sted i en periode med intens kamp til tross for Minsk-protokollen (september 2014), som hadde som mål å etablere våpenhvile. Opptrappingen ved Debaltseve avslørte hvor skjør våpenhvilen var, og førte til undertegningen av Minsk II-avtalen 12. februar 2015, ettersom internasjonale meglere (Frankrike, Tyskland, Ukraina og Russland) søkte å stanse volden. Kampene fortsatte imidlertid selv etter avtalen, noe som undergravde tilliten til fredsprosessen.
Militære og politiske implikasjoner: Slaget resulterte i et betydelig nederlag for de ukrainske styrkene, som ble omringet og tvunget til å trekke seg tilbake under tungt press fra russiskstøttede separatister, støttet av regulære russiske tropper (ifølge ukrainske og vestlige kilder). Tapet fremhevet Ukrainas militære sårbarheter på den tiden, inkludert problemer med koordinering, logistikk og utstyr, samtidig som det styrket moralen og den territorielle kontrollen til separatiststyrkene.
Menneskelige kostnader og humanitær påvirkning: Slaget forårsaket store tap, med anslag på hundrevis drepte (både militære og sivile) og tusenvis fordrevet. Den intense beskytningen og kampene ødela Debaltseve, forverret den humanitære krisen i Donbas-regionen og trakk internasjonal oppmerksomhet mot siviles lidelser i konflikten.
Geopolitiske konsekvenser: Slaget understreket Russlands direkte involvering i konflikten, ettersom vestlige regjeringer og organisasjoner som NATO viste til bevis for russisk militært utstyr og personell i Debaltseve. Dette økte sanksjonene og det diplomatiske presset på Russland, og forverret forholdet til Vesten, samtidig som det styrket Ukrainas søken etter internasjonal støtte.
Langsiktig innvirkning på konflikten: Tapet av Debaltseve konsoliderte separatistenes kontroll over nøkkelområder i Donbas, og skapte en presedens for den langvarige, lavintensive konflikten som fulgte. Det formet også Ukrainas påfølgende militære reformer og økte landets avhengighet av vestlig militærhjelp for å motvirke russisk aggresjon.
Vi fikk senere vite at Minsk II var et skalkeskjul laget av Vesten for å gi Ukraina tid til å bygge opp sine militære styrker. Angela Merkel uttalte seg om Minsk II-avtalen i intervjuer i 2022, spesielt i juni og desember. I et intervju med Der Spiegel i juni 2022 sa hun at Minsk-forhandlingene hjalp Ukraina med å «kjøpe tid» for å styrke seg mot Russland. Hun utdypet i et intervju med Die Zeit i desember 2022 og sa: «Minsk-avtalen fra 2014 var et forsøk på å gi Ukraina tid. Ukraina brukte denne tiden til å bli sterkere, slik man kan se i dag. Ukraina i 2014/15 er ikke Ukraina i dag.»
Etter Merkels innrømmelse av det virkelige formålet med Minsk II, innrømmet Vladimir Putin offentlig at han hadde blitt lurt av Minsk II-avtalene, i uttalelser gitt i november og desember 2022. I en samtale sitert i boken Vladimir Putin. Fra annalene av det 21. århundre, beskrev Putin Minsk-avtalene som «ingenting annet enn ren bløff» og sa at vestlige ledere brukte prosessen til å kjøpe tid og forberede Ukraina på krig. I desember 2022 utdypet Putin at «ingen hadde til hensikt å oppfylle Minsk-avtalene» og innrømmet: «Det viser seg at de også lurte oss, og poenget var bare å pumpe Ukraina full av våpen og forberede stridsoperasjoner. Tilsynelatende skjønte vi det sent, for å være ærlig.»
Nå har vi Donald Trump som ber om et personlig møte med Vladimir Putin. Selv om noen i Russland har uttrykt frykt for at Putin igjen tilbys «Charlie Brown»-memet om å sparke fotballen, tror jeg Mr. Putin har lært sin lekse og ikke vil endre sin uttalte politikk. Selv om mange i Vesten fremmer fortellingen om at Putin vil gi opp kravene til Zaporizjzja og Kherson, er det ikke sant. Disse to tidligere oblastene i Ukraina er nå, ifølge den russiske grunnloven, lovlig en del av Russland. Putin har ikke myndighet til å endre dette uten lovgivende handling fra den russiske Dumaen.
Gitt dette mener jeg at avtalen Putin vil tilby Donald Trump, er en stans i militære operasjoner i Sumy og Kharkiv hvis, og bare hvis, Ukraina trekker sine militære styrker ut av Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson; at NATO avslutter all militær støtte til Ukraina; og at USA går med på å forhandle basert på utkastet til traktat Putin presenterte for Joe Biden i desember 2022. Hvis Trump ikke godtar denne avtalen, vil krigen fortsette til Russland har konsolidert alt territorium øst for Dnipro-elven.
https://sonar21.com/has-putin-learned-the-lessons-of-the-battle-of-debaltseve-and-minsk-ii/
