Derimot: Med Trump har globalistene lidd et nederlag. Vil det føre til at det norsk-nasjonale gjenopplives? – Derimot
derimot.no:
Har vi mistet vår norske fedrelandskjærlighet?
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Eller er det bare våre globalistiske politikere som har mistet sitt nord? Er der ikke lenger en respekt for våre forfedre som bygget landet, og/eller ennå verre, fattes ikke vårt ansvar for vår etterslekt, samt det viktige i slekter og stolthet som følger i slekters gang? Jeg blir trist til mote når jeg ser meg rundt, over denne tilsynelatende visdoms-tomheten som regjerer oss politisk og ellers.
Jeg er ingen filosof, la det være sagt, men jeg er snart 87 og har derfor levd et langt og interessant liv, og lurer etter hvert på hvordan alt er kunnet bli tillatt, ikke så mye personlig, men i samfunnet rundt meg. Opplagt, jeg er selv et produkt av min tid, født 1938 før verdenskrigen og fem års tysk okkupasjon, sistnevnte som jeg ennå svakt erindrer, men mest frigjørings stemningen mai 1945, den jubelen og forbrødringen var og er for meg fremdeles bare uforglemmelig.
Men spol nå raskt frem til i dag 23/1/25, med Donald Trump´s tale til WEF-forsamlingen i Davos hvor den nyvalgte USA presidenten Trump kraftfullt snakket, etter at Argentina´s president Javier Milei først hadde kritisert og prylt den store, selvgode forsamlingen av opplagte egoister. Jeg er klart for Trump, men misliker generelt amerikansk skryt, skjønt i en politisk konkurranse om hvem som pisser lengst må man tydeligvis overdrive for å få tilhørerne´s oppmerksomhet, ja, minst like mye og kanskje enda mer det, gjelder det Norge og EU´s sosialistiske, propaganderende og løgnaktige sider. Hva som er velsignet med Trump, er hans direkte og uredde sprog, langt heller det enn den tildekte og falske og innpakkede sosialismen, koblet den opp med manglende ytringsfrihet. For uten ytringsfrihet, heller ikke menneske-frihet ei eller et sant demokrati.

Med NRK ligner Norge på Nord-Korea; den som ikke forstår hva som er rett og riktig er, den bare må og skal tvangs-indoktrineres, dvs det norske folket «tvinges rått av makten som rår» til sågar å betale for sin egen fornedrelse. Men NRK og de politiske kreftene bakenfor, også kalt vårt nye Adelskap, de må nå forholde seg til en verden langt mer preget av Trump, og å konkurrere med en mer merittert styrt verden, endelig. For adelskap tilhører da ikke lenger denne vår nye opplyste verden, heller ikke i Kina og i Russland, ei heller i Nord-Korea. NRK-folket har tapt sitt monopol og må etter hvert konkurrere mot tydeligere sannhet, en vesentlig forandring og virkelighet. Det synes iallfall plutselig å ha blitt til EU og Norges skjebne, i en større og nå påtrengende verden. Og trolig godt er det.

Og nå, like plutselig tilbake til fedrelandskjærligheten. For i sin iver etter å redde verden, men i realiteten for skjult å fremme seg selv, har sosialist-globalistene påtvunget det norske folket sin opplagte, falske selvgodhet overfor verdens fattigdom, som imidlertid på ingen måte overhodet trumfer deres eget store makt-begjær. De oppfører seg som et fotball-lag som ønsker å spille uten motstandere på den andre siden av midtlinjen, sågar uten en oppegående dommer.
Nei, med Trump og hans linjemenn er denne politiske ujevne fotballkampen avlyst, eller iallfall minst satt på vent, kanskje for godt. Fedrelandskjærlighet tilsier nemlig at vi straks må sloss for og redde Norge om det skal bli et varig og godt land hvor fremtidige generasjoner kan trives. Den oppvekking som Trump står for, inkluderer respekt for det som er forklaringen til Vestens fremme, nemlig kristendommen, det manglet i talen til Davos-folket.
Trump gjøv løs på Davos-folkets premisser, men de turde ikke annet enn å klappe. De er nemlig feige og egoistiske, og politisk slangeaktige, dog litt forhånds-advarte var de gjennom Javier Milei´s åpenhjertige åpningstale. Dvs om sosialismens nedsider, så elokvent illustrert med Argentina, som landet er et 100 årig talende eksempel på. Tilfeldigvis arbeidet jeg der helt fra 1966 som 28 åring av, og er mektig imponert over Milei´s snu-operasjon. Maken til det landets høyre-side-arroganse, og venstre-sidens minst tilsvarende, finnes det knapt noe sted i verden et bedre eksempel på; alt annet enn fedrelandskjærlighet. Men Milei kom som juleaften på kjerringa, og som med en motorsag gikk han direkte til verks med å kutte statsapparatet til det halve og ellers sette skapet på plass, til det utslitte og gjenlevende, tenkende argentinske folkets store glede og nytte. Et mirakel, til norsk etterlevelse.