Derimot: Løsrivelse og folkerett? Hva sier folkeretten om å forlate en stat?
derimot.no:
Vi gjengir denne vurderingen fra en tysk jurist. For vå egen del må vi påpeke at omstendighetene denne avstemningen ble gjort under ikke var ideelle, men det er de ikke alltid. De gjerne finner sted under store sosiale konflikter/kriger. Og det er slett ikke alltid de er like godt gjennomført som den som nettopp fant sted i de fire delrepublikkene i Ukraina, nå Russland.
Jeg tror heller ikke det kan reises særlig tvil om at utfallet i det store og hele er representativt for hva flertallet ønsket seg. Det var riktignok en del flyktninger som ikke deltok, men dette er områder hvor en stor del av befolkningen er russisktalende.
Disse folkeavstemningene kunne vært unngått hvis Minsk 1 og 2-avtalene hadde blitt fulgt opp av den ukrainske regjeringen. Da kunne krigen også vært unngått.
Knut Lindtner
Redaktør
Er løsrivelse tillatt eller forbudt i folkeretten?
Fra 23. til 27. september 2022 ble det avholdt folkeavstemninger om å bli medlem av den russiske føderasjonen i folkerepublikkene Donetsk og Lugansk (DPR og LPR), samt i Zaporozhye og Kherson-oblastene. 4 905 908 stemmeberettigete avgir stemme. Lavest deltakelse i Kherson (78,86 %), høyest i Donetsk (97,51 %). Et overveldende flertall stemmte for løsrivelse fra Ukraina og inntreden i Den russiske føderasjon (DPR: 97,51, LPR: 98,42, Zaporozhye: 93,11 og Kherson: 87,05 %).
Russlands president Vladimir Putin og stats- og administrasjons-sjefer i de 4 regionene signerte tiltredelsesavtaler i Moskva 30/0-22. 3. oktober godkjennte Dumaen enstemmig DPR og LPR som konstituerte republikker, Zaporozhye og Kherson som oblaster (administrative distrikter) i den russiske føderasjonen. 4/10 stemte også føderasjonsrådet i Russland enstemmig for opptak.
Folkeavstemninger i folkerepublikkene og regionene Zaporozhye og Kherson i slutten av september, er i strid med ukrainsk lov, men ikke med folkeretten. (Foto: Izvestia, (ИЗВЕСТИЯ)).
Før første stemmeseddel havner i en stemmeurne, stiger et overdøvende hyl fra Tysklands regjering: «Folkeavstemningene er falske skinnmanøvrer og, i strid med folkeretten». Alle ledende medier slutter «lojalt» opp. 23/9 prøver Tageszeitung, dagsavis i Berlin, som kaller seg selv et klokt hode», presenter saken under headingen «propagandashow»: «Om Russland påberoper seg folkenes rett til selvbestemmelse, er de likevel «skinn-dommere når de godtar avstemningene uten samtykke fra Ukraina, i krigstilstand og ikke i henhold til demokratiske prinsipper».
Utenriksminister Annalena Baerbock framtrer mye grovere, nærmest en personlig intellektuell katastrofe i et talkshow på statskanalen ZDF, 21. september: «Slik er det med de avstemningene. folkeavstemninger: De blir skutt, voldtatt, og så skal de stemme i løpet av 3 dager og krysse av mens en soldat med Kalashnikov står ved siden av dem.» Ser vi bort fra hatet mot Russland, som siver fram fra hver pore her, hva handler det om under folkeretten?
Løsrivelse, dvs. atskillelse av en del av en stats territorium for de fastboende for å opprette en ny, uavhengig stat eller slutte seg til en annen eksisterende stat. Så lenge det har vært stater, har det vært løsrivelser, mislykkete og vellykkete. Vi husker de siste 75 år, Palestina, Kosovo, Krim, Nord-Kypros, Eritrea, Sør-Sudan, men også bestrebelser til kurdere, katalanere, skotter. Bare i Europa er det over 30 slike konflikter de siste 50 år. Alle som forventer at FN-pakten nå har detaljerte bestemmelser for dette, blir skuffet. Det har å gjøre med vår forståelse av hva som faktisk er folkerett. Begrepet «folkerett» er misvisende. I folkeretten reguleres kun «retter og plikter til statene innbyrdes»; på linje med likeverdige avtalepartnere.
Følgelig er der ikke noe i folkeretten som forbyr løsrivelse og forberedende folkeavstemning, heller ikke en norm for det motsatte, som direkte tillater løsrivelse. Folkeretten er alltid først og fremst basert på å beskytte en stats integritet. Den russiske holdningen om at løsrivelse og folkeavstemninger er i samsvar med folkeretten viser til en passasje i artikkel 1/ – nr. 2 i FN-pakten. Der definerer FN et av sine mål, nemlig «å utvikle vennlige forhold mellom nasjoner basert på respekt for prinsippet om folkenes likeverd og selvbestemmelse».
Tidligere utleder eksperter på internasjonal lov (folkerett) fra rett til løsrivelse til retten til å frigjøre seg fra koloniveldet. Etter vedtaket i Den internasjonale domstolen (ICJ) i 2010 om uavhengighet for Kosovo, er det klart at ensidige uavhengighetserklæringer ikke bryter med folkeretten.
Rapport fra forbundsdagens juridiske eksperter 15/3-22 sier: «Uavhengighet for folkerepublikkene Donetsk og Lugansk vil sannsynligvis ikke kunne kritiseres ut fra internasjonal lov». Og for leserne av «FAZ», Frankfurter Allgemeine Zeitung, må det også sies at de fleste løsrivelser, inkludert Palestina eller Kosovo, skjer i væpnete eller militære konflikter. I sin avgjørelse om Kosovo er ICJ også oppmerksom på det. At Ukrainas forfatning, på linje med alle verdens land, sier nei til løsrivelse i landenes forfatninger har ingenting med folkeretten å gjøre».
Ralf Hohmann (f 1959) er jurist . Etter doktorgrader i jura og filosofi er han forsvarer i straffesaker, skolerer nye advokater og betjener et universitets-lektorat. Fra mai 2019 skriver han regelmessig for nettavisen Unsere Zeit, (UZ). Oversettelse: Per Lothar Lindtner
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 17
