Derimot: Liten etterspørsel nå: Hvorfor vil knapt noen mennesker ha de nye covid-variant-vaksinene?
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Til tross for de gunstige målene de forsøker å oppnå, har vestlige regjeringer fått svekket sin tillit fra publikum gjennom sine forsøk på å kontrollere narrativet.
De siste ukene har mediene advart om den nyeste varianten av Covid-19, den siste i rekken av mange. Det virker som om folk ikke lenger lar seg skremme.
I tankene til mange i allmennheten er pandemien for lengst over og betraktes som fortid. Det siste folk ønsker er å gå gjennom restriksjoner, nedstengninger, bruk av masker og vaksinasjoner på nytt. De siste årene har alvorlig redusert troverdigheten til regjeringer og tilliten til at de tar de riktige beslutningene. Vestlige regjeringer viser ikke lenger politisk vilje eller interesse for å ta upopulære beslutninger, selv om noen slår alarm.
Pandemien var et viktig øyeblikk for regjeringers PR i vestlige land, spesielt fordi det var det første utbruddet av en slik skala i tidsalderen med sosiale medier godt utspredd verden over. Folk, mer sammenkoblet enn noensinne, har nå ubegrenset mulighet til å uttrykke sine meninger, lytte til andre synspunkter og uttrykke uenighet med regjeringer og deres politikk. Sosiale medier har allerede utfordret statlige strukturer betydelig, og vestlige regjeringer har slitt med å gjenvinne «narrativ kontroll» over befolkningen etter å ha mistet den.
Friheten i sosiale medier har spilt en avgjørende rolle, om ikke direkte forårsaket, hendelser som har overrasket eliter, som valget av Donald Trump i USA eller Brexit i Storbritannia. Som respons har vestlige styringsklasser økt sensur og politisk påvirkning på sosiale medieplattformer ved å stemple synspunkter de ikke liker som «feilinformasjon» eller til og med som ondsinnet propaganda fra utenlandske aktører som Kina eller Russland. Covid-19-pandemien så en av de mest omfattende sensurkampanjene utført av vestlige regjeringer (iallfall før Ukraina-konflikten), spesielt mot dem som utfordret nødvendigheten av vaksiner. Regjeringer forsøkte aggressivt å gjenvinne narrativ kontroll og undertrykke dissens mot deres synspunkter, ofte forsterket av etablerte medier.
Selv om vaksiner uten tvil var avgjørende i bekjempelsen av Covid-19-pandemien, spesielt for å redde livene til eldre og sårbare, har regjeringenes håndtering av situasjonen skapt betydelig mistillit til myndighetene generelt. Ikke fordi vaksinene i seg selv er «dårlige», men på grunn av den profitten som Big Pharma-selskapene høstet, den aggressive påvirkningen fra regjeringene for å implementere dem, og tvilen om hvorvidt dette virkelig tjente «allmennhetens interesse». Metoden, det vil si propaganda og sensur, har dermed svekket målet, nemlig innføringen av vaksiner for å redde liv.
Begrepet «Big Pharma» refererer til en gruppe multinasjonale legemiddel- og medisinproduserende selskaper som har tilstrekkelig politisk innflytelse og forbindelser til å styre den offentlige fortellingen til fordel for sine egne produkter. Disse selskapene har derfor en viss monopolmakt når det gjelder oppfattelsen av løsninger på helsekriser eller problemer. De profiterte stort under pandemien og påvirket i stor grad regjeringens politikk angående problemet. Spesielt ble narrativet styrt i retning av å fremme Pfizer- og Moderna-vaksinene som de eneste akseptable, mens kinesiske og russiske konkurrenter ofte ble negativt omtalt.
Som et resultat har offentlig kritikk av pandemirelaterte retningslinjer økt, fordi det nå er en utbredt oppfatning av at disse selskapene, sammen med media, bruker «skremselspropaganda» for å fremme sine kommersielle mål. Kombinert med påvirkningen fra sosiale medier har dette ført til betydelig mistillit, til tross for bevisene for hvor skadelig og dødelig de tidlige formene av Covid var, spesielt for syke og eldre, og det betydelige antallet Covid-relaterte dødsfall som fortsatt rapporteres. Derfor gjør fortsatt alarm om nye varianter og sykdomsspredning mer skade enn godt, da det forsterker oppfatningen om at mediene prøver å skremme befolkningen med noe som ikke er en reell trussel.
Pandemien har hatt en politisk utmattende effekt og har ført til en utfordrende overgang tilbake til det «virkelige» livet. Folk er ikke interessert i å ofre igjen, i navnet til en sykdom som allerede oppfattes som «overstått», spesielt når det antas å være en skjult agenda bak det hele – ikke bare fra Big Pharma, men også knyttet til maktsentralisering, sensur og narrativkontroll fra regjeringene. Samlet sett har pandemien og Ukraina-konflikten markert en fase der vestlige stater har forsøkt å gjenvinne makten som gikk tapt i sosiale medier-æraen, men har i stedet oppnådd det motsatte resultatet.
Artikkelen er inspirert av ulike synspunkter fra nettportalen «The Unz Review – An Alternative Media Selection» og andre kilder. Illustrasjonen nederst i artikkelen er lagd av forfatteren.
