Derimot: Larry Johnson: Putin skjerper fredsbetingelsene. – Derimot
derimot.no:
Putin gir ikke etter og Jemen står imot.
Av Larry Johnson
Trumps forsøk på å forhandle fram en rask slutt på krigen i Ukraina har stoppet opp, i stor grad fordi Zelensky og hans folk avviser avtalen USA inngikk med Russland i Riyadh på mandag, og fordi europeerne nekter å oppheve sanksjonene på russisk korn og eksport av kunstgjødsel.
Det er egentlig ingen mysterium her. Putin leker ikke og prøver heller ikke å vinne tid. Han mener at selv om det har vært noe fremgang i dialogen med Trump og hans administrasjon, gjenstår det store hindringer i Vesten som forhindrer en retur til normalen – det vil si regelmessige diplomatiske relasjoner og lettelser i sanksjonene.
Forrige uke, under et lukket møte i den russiske unionen for industriledere og entreprenører (RSPP), ga Putin en alvorlig beskjed til russiske næringslivsledere om sanksjonene og krigen i Ukraina. Han advarte dem mot å forvente en rask løsning på konflikten eller en rask oppheving av vestlige sanksjoner. Putin understreket at selv om sanksjoner skulle bli lettet, ville Vesten sannsynligvis finne andre måter å legge press på Russland. Han beskrev sanksjonene som et «systemisk strategisk pressmiddel», ikke midlertidige tiltak.
Putin gjentok at det ikke er noe håp om en full retur til frihandel, ubegrenset kapitalflyt eller avhengighet av vestlige mekanismer for å beskytte investorrettigheter. Han kritiserte også vestlige selskaper som forlot Russland etter invasjonen av Ukraina, og sa at de ville møte betydelige hindringer om de forsøker å komme tilbake. Med andre ord: Putin ser ikke verden med rosenrøde briller og forblir skeptisk til vestlige intensjoner.
Under en inspeksjon av den russiske havnen Murmansk, som betjener Nordflåten, sa Putin følgende om krigen i Ukraina:
Vladimir Putin la ikke skjul på noe. Fra dekket på Arkhangelsk, en fjerde generasjons atomubåt med hypersoniske Zircon-missiler, erklærte den russiske presidenten det mange lenge har sett: det ukrainske militæret, holdt oppe av vestlige illusjoner og NATO-penger, er i ferd med å gå tom for muligheter.
«For ikke lenge siden sa jeg, ‘Vi skal klemme dem.’ Nå er det grunn til å tro at vi skal gjøre slutt på dem,» sa Putin til marineoffiserer, stående på stål som signaliserer ekko av århundrer med russisk motstandskraft.
Han minnet verden om Vestens gjentatte svik: først med Minsk-avtalene, så med fredssamtalene i Istanbul i 2022. I begge tilfeller forhandlet Russland i god tro. I begge tilfeller ble prosessen sabotert av vestlige hovedsteder, særlig London.
«Deres europeiske håndlangere overbeviste den ukrainske ledelsen om at de måtte fortsette væpnet motstand … i praksis til siste ukrainer,» sa Putin – en linje som treffer som en tiltale burde gjort i Haag (om den domstolen fungerte som den skulle).
I Murmansk foreslo Putin også en løsning for å fikse Ukrainas illegitime regjering: han foreslo å etablere en overgangsregjering under tilsyn av FN og utvalgte nøytrale land, for å holde valg. Dette er en gjentakelse av et nøkkelpunkt Putin fremmet i sin tale til russiske diplomater i juni 2024: Ukrainas suverenitet skal gjenoppbygges, ikke ødelegges – men det skal skje på grunnlag av nøytralitet, ikke NATO-opprustning, og vil forby ny-nazister å ta makten.
Selv om disse uttalelsene ikke representerer nye forslag eller endringer i Russlands erklærte mål, har Putin nå introdusert «Novorossija» i ligningen. Novorossija omfatter hele det østlige og sørlige Ukraina, inkludert områder som Odesa, Kharkiv, Dnipropetrovsk og Mykolaiv.
- 27. februar 2025: Putin erklærte at Russland vil eskalere Federal Security Service (FSB) sin aktivitet i Donbas og Novorossija, og signaliserte en dreining bort fra vilkårene som ble foreslått i juni 2024. Hans talsperson Dmitrij Peskov bekreftet at Donbas og Novorossija betraktes som integrerte deler av Russland.
- 19. mars 2025: Putin erklærte Novorossija som en russisk enhet under en tale til riksadvokatens kontor. Han kalte også Odesa en «russisk by», noe som ytterligere understreker at han vil utvide territorielle krav dersom Kiev ikke godtar avtalen.
- 28. mars 2025: Under et møte med soldater fremhevet Putin russiske framskritt i Donbas og Novorossija, og hevdet at 99 % av Luhansk folkerepublikk (LPR) og over 70 % av Donetsk folkerepublikk (DPR) har blitt «frigjort». Han hevdet at det strategiske initiativet nå helt ligger hos de russiske styrkene.
Iran – eller rettere sagt Trumps trussel om å angripe Iran – er jokerkortet som kan ødelegge ethvert forsøk på å gjenopprette normale relasjoner med Russland. Iran har avvist Trumps tilbud om å åpne forhandlinger i bytte mot at Iran avslutter all støtte til Houthiene, Hamas og Hizbollah.
Ifølge Al-Mayadeen og andre informerte kilder inneholdt Irans svar følgende punkter:
- Iran bekrefter at det ikke vil forhandle direkte med USA, spesielt ikke under presspolitikken kjent som «maksimalt press», og avviser den amerikanske tilnærmingen kategorisk.
- Iran sier at det ikke forhandler på vegne av noen regional makt, og at Iran ikke dikterer utenrikspolitikken til andre nasjoner eller grupper, inkludert Jemens Ansarallah, som er en uavhengig alliert.
- Iran sier at det ikke vil akseptere Trumps «urealistiske betingelser», og at de amerikanske kravene var så omfattende at de ikke engang kan vurderes hypotetisk.
- Iran advarer klart at ethvert militært eller fiendtlig angrep – enten fra USA eller noen av dets «marionetter» – vil bli møtt med et iransk svar som vil omfatte alle amerikanske militære eiendeler i Midtøsten.
Før det iranske svaret ble mottatt, beordret Trump en Carrier Strike Group og B-2-bombefly til Diego Garcia. Per 28. mars 2025 er fem B-2 stealth-bombefly utplassert der, med ytterligere to forventet ankomst. Disse strategiske bombeflyene slutter seg til to B-52, som har vært der i ett år.
Noen analytikere, som mine gode venner Ray McGovern og Lawrence Wilkerson, mener at dette er del av Trumps forhandlingstaktikk – altså en maktdemonstrasjon for å presse Iran til å godta en avtale. Jeg er mindre optimistisk. Jeg tror Trump er blitt overbevist – feilaktig, etter min mening – om at Iran ikke har troverdig luftvern, og at strategisk bombing av Iran kan «løse Iran-problemet». Jeg håper inderlig at jeg tar feil.
https://sonar21.com/larry-squared-putin-is-unyielding-and-yemen-holds-firm/
