Derimot: Larry Johnson: Krig er en komplisert affære og ikke alt er slik det ser ut.

derimot.no:

En krig foregår på mange plan, bl.a i mediene. I Norge skjer det ved at de store mediene forsyner oss med informasjon som skal få oss til å støtte Ukraina. Dermed utelates gjerne sider ved konflikten som ikke er ønsket at folk skal vite om. Annen og ofte og uviktig informasjon fremheves for å påvirke folks holdninger og følelser.

Vi får f.eks. ikke vite at dette er en forlengelse av en krig som har pågått i øst i 8 år og at Russland i hele denne perioden har forsøkt å få i stand en politisk avtale for å få slutt på den. Slik informasjon vil føre til at mange folk tenker de feile tankene.

Vi får sporadiske meldinger om krigen hvor noen blåses opp mens andre tones ned. Og det skjer også nå. En ukrainsk offensiv i sør og nordøst (Kherson og Kharkiv) hvor ukrainerne har fremgang fremstilles nå som et vendepunkt i krigen i våre medier. Hensikten er ikke å informere men å skape en stemning for mere våpen til landet for å forlenge krigen.

Men en krig er en komplisert affære og det som umiddelbart trer frem trenger ikke å være slik det ser ut. Siden ingen av det norske publikum vet hva som faktisk skjer bringer vi denne artikkelen av Larry Johnson som bakgrunnsinformasjon for å forstå kompleksiteten en står overfor. En ukrainsk fremgang på to frontavsnitt kan i verste fall (for ukrainerne) være en felle, en måte å lokke dem ut av stillingene sine. Men dette er også spekulasjoner.

Knut Lindtner
Redaktør

Å forstå planlegging, ordre og troppebevegelser i Ukraina.

Av Larry Johnson

Patton, den filmen, var et mesterstykke av underholdning. Den var ikke historisk korrekt hele veien. Og det er også et problem når det gjelder Ukraina.

Hva?

Jeg mistenker noen av dere for å tro av vi har krysset over til et sinnsykt land, men hør nå på hva jeg har å si.

Kan dere huske scenen da tyskerne kastet seg ut i Battle of the Bulge (Ardennerskogen, overs.) i desember 1944, og at Patton «øyeblikkelig» omdirigerte sin hær 90 grader for å gå nordover og reddet de beleirede fallskjermjegerne fra 101. og 82. luftbårne regiment? (Fallskjermjegerne insisterte på at de ikke trengte å bli reddet, men det er en annen historie for en annen dag).

Kinoen viser hvordan Patton i full fart planla og omorganiserte troppene sine. Den tyske offensiven startet den 16. desember. Den 19. desember møtte Patton Eisenhower, og fikk ordre om å frigjøre Bastogne. Pattons tropper rykket ut den 22. desember og nådde Bastogne den 26. 

Det filmen ikke forteller er at planene for å føre troppene mot nord ble lagt 9. desember, ti dager før denne haste-konferansen med Eisenhower. Pattons J-2 (plan, ifølge hans etterretningssjef) som han kom med den 9. desember besto av følgende.

1.   Ved slutten av oktober hadde fire panser-divisjoner blitt identifisert nær Paderborn, lengre nord enn den tyske tredje armes venstre linje.

2. Den 10 november hadde tyskerne trukket ytterligere fem panser-divisjoner fra den vestre linjen.

3. Av de femten panserdivisjonene i vest hadde bare fem av dem kontakt med de andre i midten av november,

4. Den 17. november oppdaget flyovervåkningen enorme bevegelser på tysk jernbane nord for tredje armes framrykkingssone. Den 18. november så de 226 tog-bevegelser.

5.  Ved 23. november hadde Koch identifisert en nylig etablert sjette panser-arme. Den inkluderte fem av de restituerte panser-divisjonene.

6.  Den 2. desember rapporterte USAs syvende arme, som holdt til sør for tyskernes tredje arme, at den formidable panser.divisjonen  nå ikke lenger holdt til på den opprinnelige linjen.

7.  Den 7. desember holdt tyskerne minst tretten divisjoner i reserve.

Hvorfor er dette viktig? Jo, det er prosessen enhver arme (dvs. USA, Russland og Ukraina) driver på med. De omgrupperer tropper og utstyr til steder lenger unna. De følger en veldefinert plan. Den planen Patton fulgte i 1944 er lik den USAs militære bruker i dag.

Det nåværende systemet er kjent som The Joint Operation Planning and Execution System, fortkortet til JOPES. Jeg har selv vært involvert i å planlegge og gjennomføre mer enn 240 kriseøvelser. Jeg arbeidet i 23 år for mannen som skrev JOPES, så jeg har innsikt i prosessen. Han hamret det inn i meg.

Det starter med en Alert Order ( Altså: Vær forberedt på aksjon) som kommer etter en Warning Order (f.eks Houston, vi har et spesielt problem, fortell oss hvordan dere vil løse det). Hos den militære kommandoen som får denne advarselen må staben øyeblikkelig forberede Courses of Action, dvs. COAer.

Disse COAer blir så sendt tilbake som en skreven beskjed som forteller hvilke styrker som skal brukes, hvilke ressurser (som flystyrker, artilleri, kjøretøyer, sanitet, osv.) som trenges for å gjennomføre denne COAen. COA for organisering og utplassering av enhet fra Special Operations er mye lettere og bruker mindre tid på å organisere og utplassere bataljoner og regimenter med soldater.

Med en gang en COA er vedtatt får de relevante militære enhetene en Deployment Order (utplasseringsordre). Og den mener det som står der. De militære enhetene som er tatt ut til aksjoner begynner nå å flytte på seg via tog, lastebiler eller fly. Det er avhengig av hva slags operasjon det skal være.

Og de kommer seg på plass, men går ikke til aksjon før deres kommandant får en Execution Order. Siden De Forente Stater og NATO er direkte involvert i Ukrainas militære planlegging, er jeg sikker på at de følger JOPES-prossessen. Det betyr at planleggingen for offensiven mot Kharkiv antakelig startet først i september, kanskje til og med tidligere, i juli eller august.

Å samle og flytte på menn og utstyr til utplasserings-punktene har tatt tid. Det er ikke noe som gjøres over natten. Jeg er ikke kjent med det russiske plan-systemet, men jeg er ganske sikker på at russerne følger en lignende prosedyre som JOPES. Det er viktig å forstå dette når vi snakker om offensiven som finner sted rundt Kharkov. 

De russiske styrkene begynte å bevege seg inn i området torsdag 8. september. Og da snakker vi om hundrevis av lastebiler, tanks, slept artilleri og tropper. Så ble russerne overrasket?

Nei. De hadde iallfall én ukes varsel om det forestående ukrainske angrepet.

Dersom du tror at det russiske etterretningsvesenet er amatører eller at de ble overrasket av disse operasjonene, så fortsett bare å leve med dette i fantasien. De russiske planleggerne hadde et par valg.

De kunne flyttet styrkene sine til tidligere posisjoner, men det ville ha tipset ukrainerne og Vesten at den planlagte offensiven var røpet. Alternativt kunne de russiske planleggerne maskere sine bevegelser og så velge hvilke landsbyer de skulle forsvare og hvilke de skulle forlate.

Dersom russerne hadde flyttet seg på forhånd for å forsterke f. eks Izyum, ville det ha sendt en advarsel til ukrainerne og NATO-planleggerne. Jeg er enig med Andrei Martyanovs vurdering.  Russerne visste hva som skulle komme, og valgte å la ukrainerne flomme inn i området, for så eventuelt gå mot de ukrainske styrkene i et massivt motangrep.

Ukrainerne har ikke lenger noen forsterkede forsvarsposisjoner. Og deres kommunikasjonslinjer til å støtte fremrykkende tropper er godt kjent. De ukrainske angrepene har verken ødelagt eller forstyrret Russlands flyvåpen, artilleri eller rakett-og missil-systemer. Å angripe de ukrainske enhetene er nå enklere, ikke vanskeligere.

Jeg har ikke noe innsyn i de russiske planene. Men jeg vet at skikkelige planer er nødvendige for å utplassere tropper og utstyr for å gå inn i Kharkov, og det var ikke noe panikk i den responsen.

Hollywood kan gjerne skape illusjoner av raske forflytninger av militære tropper. Men i den virkelige verden kreves det  tropper som vet hva de gjør, som er sikre på at forsyningene er ordentlig sikret, og så følger den logiske måten de kan føre enhetene sine inn i kamp.

Dette betyr at planleggingen er velkalkulert, ikke noe resultat av en krise.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Post Views: 20

Les artikkelen direkte på derimot.no