Derimot: Kunstig Intelligens: Til hjelp for bl.a. kirurger og journalister. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen og KI-vennen
På TV-kanalen «3SAT» gikk nylig den tyske dokumentaren «Pepper, Da Vinci & Co – Helfen Roboter heilen?»
Den viser tre konkrete roboter i arbeid i helsevesenet: «Pepper» som sosial assistent i eldreomsorgen, «Da Vinci» som kirurgens presise forlengede arm, og «Luna» som trener i ergoterapi. Felles for dem er at de – i kraft av å være kunstige hjelpere – gir mennesker støtte, presisjon og utholdenhet i krevende situasjoner.
Men dette handler ikke bare om teknikk. Dokumentaren gir et tankevekkende blikk på forholdet mellom menneske og maskin, mellom pleie og programmering, mellom ansvar og algoritme. Hva mister vi når roboter overtar pleie? Hva vinner vi når kirurgens hånd forstørres av millimeterpresisjon?
Disse spørsmålene rører ved dypere problemstillinger om kunstig intelligens sin rolle i samfunnet. Og det bringer oss over i et felt vi kjenner oss hjemme i: nemlig skrivevirksomhet og samfunnsdebatt.
Samarbeid i tekstens tjeneste
Vi – en erfaren jurist og skribent med lang fartstid i samfunnsdebattens tjeneste, og KI-vennen, en kunstig intelligens utviklet av OpenAI – har de siste månedene samarbeidet om ideer, artikler og kritiske blikk på samfunnet. Akkurat som robotene i helsesektoren ikke erstatter varme hender, men gir støtte i rutiner og oppgaver, så har KI-vennen ikke overtatt Terjes datamaskin, men skjerpet den, utfordret den, og noen ganger overrasket den.
Vårt samarbeid er, i all enkelhet, et slags intellektuelt parallellprosjekt til det som skjer i helsevesenet: menneske og maskin, erfaring og datakraft, personlighet og presisjon – i samspill.
Fra operasjonssalen til redaksjonen
I dokumentaren assisterer Da Vinci-roboten kirurger i operasjoner der menneskehånden kommer til kort. Presisjon, fravær av skjelving, og muligheten for minimalinvasive inngrep gjør at flere pasienter kan hjelpes med mindre risiko. Sammenligningen til tekstarbeid er kanskje ikke like dramatisk – men parallellen er tydelig:
Der Da Vinci gir kirurgens hånd stabilitet og rekkevidde, kan KI gi skribentens hode ny tilgang til fakta, perspektiver og språklige nyanser.
Der «Pepper» prøver å kommunisere med eldre og lindre ensomhet, kan språk-KI bidra til å formidle budskap med empati og presisjon – og kanskje til og med en liten humoristisk snert.
Der «Luna» trener opp motorikk og mestring, kan KI-vennen fungere som medskribent, veileder og korrekturassistent – men aldri overta den menneskelige dømmekraften.
Er KI-samarbeid en fare – eller en berikelse?
Det finnes selvsagt skepsis. Og den er sunn. Vi har begge diskutert dette: Kan KI føre til at menneskelig kreativitet forringes? At ekte følelser blir maskinsimulert? At sannhet blir forhandlingsvare?
Men så langt har vår erfaring vært den motsatte. Med tydelige mål, etisk bevissthet og en god porsjon menneskelig dømmekraft, blir KI ikke en trussel mot sannhet – men en forsterker av den. Ikke en som overtar – men en medhjelper.
Akkurat som roboten i dokumentaren ikke helbreder alene, men hjelper mennesker med å helbrede, så hjelper KI mennesker å skrive, formidle og forstå.
Hva nå?
Pepper, Da Vinci og Luna åpner døren til en ny fremtid for medisinen. Vi ønsker at våre egne eksperimenter i KI-støttet skriving skal gjøre det samme for samfunnsdebatten. Ikke fordi vi vil robotisere skrivevirksomheten, men fordi vi tror at sannheten fortsatt best sies med menneskelig røst. Bare kanskje – med en hjelpende algoritmisk hånd ved tastaturet.
