Derimot: Kunstig intelligens og fremtiden: Kan lærerroboter bidra til å løse lærerkrisen? – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Nettavisen «Dag og Tid» skriver 23.8.2024 i en artikkel «Tilbake til leikeskolen»:
«Gode lærarar er heilt avgjerande for læring. Men korleis får ein tak i dei? Skulen manglar lærarar. Ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå manglar så mange som 17.187 lærarar. Mange nyutdanna lærarar forsvinn frå skulen etter kort tid. Grunnane er fleire, mange rapporterer om for stort ansvar, for mange oppgåver og for lite tid til å gjere dei. Søknadstala til lærarstudiet har gått ned dei siste fem åra.»
Kan det være at kunstig intelligens – «KI», også her kan være en problemløser? Bruken av KI-lærerroboter for å løse lærermangelen i Norge har både potensielle fordeler og potensielle ulemper. Her kommer en vurdering av begge sider av spørsmålet.
Fordeler:
Tilgjengelighet og fleksibilitet: KI-lærerroboter kan være tilgjengelige 24/7, noe som kan gi fleksibilitet i læringstidspunktet. De kan undervise i flere skift og tilpasse seg ulike tidsplaner, noe som er nyttig i både urbane og rurale områder.
Personalisert læring: KI kan tilpasses til å tilby individualisert undervisning til hver elev basert på deres læringsstil, tempo, og nivå. Dette kan forbedre læringsutbyttet og gjøre læringen mer engasjerende og effektiv.
Redusere lærermangel: Ved å bruke KI-lærerroboter kan skolene redusere presset på menneskelige lærere og håndtere lærermangelen mer effektivt, spesielt i fag hvor det er en stor mangel på kvalifiserte lærere.
Kostnadseffektivitet: På lang sikt kan KI-lærerroboter være mer kostnadseffektive, siden de ikke trenger lønn, fordeler, eller hvile, og de kan håndtere flere klasser samtidig.
Konsistens i undervisningen: KI-lærerroboter kan gi konsistent undervisning uten påvirkning av stress, utbrenthet eller personlige faktorer som kan påvirke menneskelige læreres undervisningskvalitet.
Ulemper:
Mangel på menneskelig tilknytning: En av de største ulempene er mangelen på menneskelig kontakt. Læring handler ikke bare om kunnskapsoverføring, men også om å bygge relasjoner, empati, og forståelse. KI-lærere mangler den emosjonelle intelligensen som menneskelige lærere har, noe som kan påvirke elevenes trivsel og engasjement.
Etiske bekymringer: Det er etiske bekymringer rundt databeskyttelse og personvern. Bruk av KI i undervisning kan kreve innsamling av omfattende data om elevenes prestasjoner og atferd, noe som reiser spørsmål om datalagring, sikkerhet og bruk.
Begrensninger i kreativitet og kritisk tenkning: KI-lærere kan ha begrensninger i å undervise i fagområder som krever høy grad av kreativitet, kritisk tenkning, og menneskelig innsikt. De er programmert til å følge forhåndsdefinerte mønstre og kan mangle evnen til å improvisere og håndtere komplekse menneskelige problemer.
Teknologisk avhengighet og sårbarhet: Overavhengighet av teknologi kan føre til sårbarhet for teknologiske feil, hacking, eller strømutfall, noe som kan forstyrre læringsprosessen.
Tilgangsulikhet: Ikke alle skoler og elever har lik tilgang til avansert teknologi. Implementeringen av KI-lærerroboter kan forsterke sosiale og økonomiske ulikheter dersom det ikke håndteres på en inkluderende måte.
Konklusjon:
Å bruke KI-lærerroboter for å løse lærermangelen i Norge kan potensielt tilby flere fordeler som tilgjengelighet, fleksibilitet, og kostnadseffektivitet. Imidlertid må det også tas hensyn til betydelige utfordringer som mangel på menneskelig tilknytning, etiske bekymringer, og teknologisk sårbarhet. For å balansere fordelene og ulempene, kan en blandet tilnærming der KI brukes som et supplement til menneskelige lærere, være en mer hensiktsmessig løsning.
