Derimot: Kronikk: «Satans arbeide» i Europa. – Derimot
derimot.no:
Av Jan Terje Voilås
Platons hule
For nesten 2.400 år siden satte Socrates seg ned med sin mest lovende student Platon, og fortalte Platon en historie som Platon brakte videre i sitt verk «Republic». Historien går omtrent slik:
En gruppe fanger har vært lenket til en vegg i en hule hele sitt liv. De er lenket slik at hodet ikke kan beveges så blikket hele tiden er festet til motsatt vegg, hvor fangevokterne ved hjelp av flammer prosjekterer skygger og figurer som flakker over huleveggen. Det er disse flakkende skyggene og ulike lyder som blir fangenes oppfatning av virkeligheten.
En dag blir en av fangene hentet og tatt ut av hulen. Fangen ble først fullstendig blindet av den sterke solen, men øynene tilpasset seg langsomt og åpenbarte en storslått natur med fjell, daler, elver, trær, busker, gress-sletter, blomster, insekter, fugler, dyr og alt annet under en storslått dyp blå himmelhvelving. Dette ble en overveldende oppvåkning til en helt annen virkelighet.
Den «oppvåknede» ble så ført tilbake til hulen og lenket fast sammen med de andre, som lurte på hva som hadde skjedd. Den oppvåknede, som solen hadde gjort blind i den mørke hulen, fortalte i det vide og det brede om hva han hadde opplevd, men de andre fangene ble grepet av frykt fordi de mente at den opplyste ikke bare var blindet, men også hadde tørnet splitter pine gal. Hva hadde de gjort med stakkaren? Fangene fryktet at de snart ville lide den samme skjebnen.
En av Socrates’ mange tanker rundt denne historien var at frykten for en ny virkelighet kan føre til at budbringeren av en ny virkelighet kan bli drept. Socrates fikk rett, han ble som kjent selv dømt til døden med gift i 399 BC av en jury av likemenn.
Sannhet og løgn
I forrige artikkel konkluderte jeg med at «sannheten er at nesten alt har vært en løgn». Har denne konklusjonen noe for seg, eller tar jeg feil? Dette vil jeg kanskje aldri få svar på, men jeg vil fortsette å søke, for ellers vil jeg aldri finne meg selv. Jeg vil aldri få svar på hvem jeg virkelig er, og hvorfor jeg lever dette livet akkurat nå. Men, for å gjøre letingen enklere, så vil jeg omforme min konklusjon til et spørsmål, en hypotese, og stramme den opp med ett unntak og en presisering; med unntak av naturen, har absolutt ALT vært en løgn?
Jeg vil konsentrere meg om «sosiale konstruksjoner», altså grupper av mennesker, for i slike konstruksjoner blir enkeltmennesket underordnet gruppen, akkurat som fangene i Platons Hule. Derfor vil selv «sosiale konstruksjoner» som f.eks. FRP, SV, AP, KRF og Stortinget være varianter av Platons Hule, hvor frykt holder medlemmene i sjakk, under kontroll og hindrer dem fra å finne den virkelige sannheten.
Det var dette som skjedde da et «livsfarlig» virus var på vei til Norge. Frykt lammet Stortinget så ettertrykkelig at ikke et eneste medlem der tenkte de kanskje ble lurt? Stortinget hoppet også ukritisk på «løsningen», nemlig mRNA-vaksinene, fordi de ble styrt av frykt, ikke av kunnskap og kritisk refleksjon. I tiden som har fulgt, så er alle fremdeles sikre på at de hadde rett.
Mitt utgangspunkt er at de fleste sosiale konstruksjoner begrenser og undertrykker vår individuelle bevissthet, noen ganger utilsiktet, men ikke sjelden også med overlegg og intensjon. Vår individuelle bevissthet er etter min oppfatning menneskets spirituelle side, den delen av oss som kommer fra den spirituelle verden, tar bolig i en jordisk kropp for en periode, for så å vende tilbake til dit den kom fra. Når stadig flere nå oppdager løgn på løgn, så er det en oppvåkningsprosess i den enkeltes individuelle bevissthet, med andre ord en individuell spirituell oppvåkningsprosess hvor frykt erstattes med sannhet.
Dette skjønte ikke jeg da jeg begynte å skrive om alt jeg har skrevet om de siste fem årene. Jeg var da mest drevet av frykt og bekymring for mine nærmeste og for mine medmennesker, og at de skyldige skulle bli stilt til ansvar. Jeg skjønner mer nå, f.eks. at å prøve å overtale andre med utgangspunkt i frykt, normalt fører til mer frykt. Folk trenger ikke mer frykt, men mindre, og da er kritisk refleksjon og mer kunnskap eneste vei.
Synagogue of Satan
Vi har allerede slått fast at vi ikke lenger kan skille mellom dem som i dag kaller seg Ashkenazi-jøder og den opprinnelige eliten fra Khazaria.
Arthur Koestler (The Thirteenth Tribe) slår videre fast at ingen av gruppene opprinnelig var jødiske, men at det Khazariske kongehuset sammen med resten av eliten konverterte til jødedommen i rundt 740 AD, og gjorde denne religionen til statsreligion i Khazaria. Dette skjedde altså 600 år før Khazaria begynte å gå i oppløsning på 1300-tallet. En rekke kilder fra Georgia, Azerbadjan, Armenia og Egypt kan også bekrefte dette.
Dette er spesielt interessant, for selv om man kan konvertere til den jødiske tro, så kan man aldri bli en jøde om man ikke er født av jødisk mor. Dette er fastslått av dagens jøder, hvorav altså 90% av dem IKKE er født jøder, men likevel kaller seg jøder. De resterende 10%, som virkelig er etniske jøder, kalles Separdic Jews, og deres DNA kan spores tilbake til området hvor dagens Israel befinner seg.
Dette bekreftes også i Bibelen, hvor Jesus sa; – I know the blasphemy of them which say they are Jews, and are not, but are the synagogue of Satan (Rev. 2:9).
Skriftlige kilder fra Georgia identifiserer denne gruppen som «hosts of Gog and Magog». Gogs beskrives i både Bibel og Koran som fiender av (shepardic) jødene og Israel, og som er allierte med Satan.
Andrew Hitchcock (Synagogue of Satan) kan tilføye at Khazarene (KZ), altså Ashekanazi-jødene, ble utvist fra Mainz i 1012, fra Frankrike i 1182, fra Øvre Bavaria i 1276, fra England i 1290, fra Frankrike igjen både i 1306 og 1322, fra Saxony i 1349 og fra Ungarn i 1360. Khazarene må altså ha utvandret til øst- og sentral-Europa lenge før Khazaria kollapset. Selv etter oppløsningen av Khazaria har innvandrerne fra Øst blitt utvist fra en lang rekke land, byer og områder. Hitchcock viser til 47 utvisninger mellom 1012-1891, en periode på 879 år.
Hva Hitchcock ikke nevner i sin bok er at også Norge ble bosatt av jøder på 13-1400-tallet, men at disse i 1687, da under Danmark, ble utvist fra begge land. Denne politikken fortsatte under Norsk Grunnlov, men da med et unntak for Separdic-jøder. Forbudet opphørte først i 1852, så fra den tid vokste det frem en ny jødisk gruppe i Oslo som sakte men sikkert vokste til rundt 2.100 medlemmer frem mot 1940.
At stadig flere Khazarer utvandret vestover lenge før Khazaria kollapset, er forståelig gitt Khazarenes (dem som stjeler navn, ifølge Kinesiske klassikere) mest lønnsomme geskjeft, som var å lokke til seg passerende karavaner med overdådig gjestfrihet, før de dager senere dopet følget ned med psykotiske ekstrakter, drepte alle som en (barn ble tappet for blod og ofret til Ba’al), før Khazarene tok over pakkdyr og last, som ofte var dyrebare produkter fra Tang-dynastiet, ment for Europeiske kongehus og elite.
Det finnes i dag 15,7 millioner jøder i verden, 14,1 millioner av dem er etterkommere av Khazarene og altså ikke etniske jøder. 7,2 millioner (46%) er bosatt i Israel, 6,3 millioner (40%) i USA og 2,2 millioner (14%) er spredd over en lang rekke andre land. I tillegg kommer en gruppe kalt Crypto-jøder, f.eks. kristne- eller islamske jøder og andre som ikke vet, eller ønsker å skjule sitt opphav.
Khazar-jødene ser ned på alle andre etniske grupper i verden, inkludert Separtic-jødene i Israel. I 1952 overså Israels daværende og første Statsminister David Ben-Gurion (khazar) et prosjekt hvor Separdicbarn ble separert fra Khazar-barn i Israelske skoler. For ikke å vekke mistanke, ble Separdic-barna tatt med på «skoleturer» hvor de mottok røntgen-stråling, angivelig mot ringorminfeksjon. Godkjent maksimaldose var på den tiden 0,5 RAD. Separdic-barna mottok 350 RAD rett mot hodet. Som resultat av behandlingen døde minst 6.000 av disse barna kort tid etter behandlingen, og resten utviklet kreft, epilepsi og psykoser. Etterkommere av disse lider fremdeles av genetiske misdannelser og sykdom. Selv i dag er Separdic-jødene i Israel betraktet som en underklasse, ifølge Hitchcock, og blir av Khazar-jødene ofte betegnet som «niggers».
Når det kommer til «Synagogue of Satan», så tror jeg rett forståelse er at dette er en liten gruppe, en menighet, blant Khazarenes øverste elite, en gruppe som fremdeles dyrker Satan, som fremdeles ofrer barn, og som på sin lange og grufulle ferd mot verdensherredømme, ikke skyr noe middel for å nå sitt mål.
I boken «Synagogue of Satan» følger Andrew Hitchcock denne besatte menigheten år for år, fra 1649 til 2007, gjennom begivenheter og hendelser som avslører deres aktiviteter. Jeg vil i det etterfølgende presentere enkelthendelser over ulike år, som knyttet sammen blir til en helhetlig historie.
Jeg begynner i året 1290.
Da England ble lenket i slaveri
I 1290 utstedte Kong Edward I en ny lov som beordret at alle jøder skulle utvises fra England for evig tid. Jøder som ble funnet i England etter 1. november 1290, skulle henrettes.
I 1649, 359 år senere, fikk Oliver Cromwell støtte fra det Britiske Parliamentet til å henrette Kong Charles I for landsforæderi. Cromwell’s motiv var å åpne dørene for jødene nok en gang. Kong Charles ble halshugget foran en stor menneskemengde utenfor Banqueting House i London, tirsdag 30 januar 1649.
Til tross for at loven fra 1290 fremdeles var gyldig, begynte jødene å vende tilbake til England, og 33 år senere, i 1688, ankom en Hollandsk Prins fra Amsterdam England med «en horde» Jøder, alle fra datidens bank- og finansindustri i Holland.
Det samme året ble den katolske Kong James avsatt til fordel for Dronning Mary II og hennes Hollandske mann, prinsen fra Amsterdam, William III. Paret delte tronen frem til Dronning Mary døde i 1694 og Kong William overtok. Det samme året ble Bank of England etablert av Kong Williams jødiske venner fra Amsterdam. I boken «The Breakdown of Money» (1934) forklarer Christopher Hollis hva som virkelig skjedde:
I 1694 var Kong William blakk. En gruppe rike menn under ledelse av en William Paterson tilbød William et lån på £1.200.000 til 8% rente, på den betingelse at «The Governor and the Company of Bank of England» (BOE) skulle tildeles retten til å trykke penger basert på sin beholdning av gull og sølv. Retten ble innvilget slik at BOE kunne trykke £2.400.000 understøttet av av gull og sølv verd £1.200.000; 1,2 millioner som lån til William og 1,2 millioner til BOE. To år senere, i 1696, hadde BOE 1.750.000£ i sirkulasjon mot bare £36.000 verd i gull og sølv (fra 50% til 2 % på kun to år). Det stoppet ikke der, for allerede i 1698 hadde pengemengden BOE hadde i sirkulasjon som rentebærende gjeld, økt til £16.000.000, opp 1.280% på 4 år.
Dette eksempelet avslører magien med verdiløst papir; 1) først økes pengemengden dramatisk, 2) dette reduserer kjøpekraften som må kompenseres med enda mer gjeld før 3) pengemengden reduseres kraftig og utløser en bølge av mislighold som kreditorene bruker til å erstatte verdiløst papir med virkelige verdier. Det er dette som kalles «Babylonian Money Magic», en kunnskap Khazarene lærte fra Ba’al, fra Satan, som takk for de mange barn som har blitt drept, tappet for blod og ofret til Ba’al.
Vi kan lese mye om nevnte periode i England, men ingen steder nevnes Khazarene, Babylonian Money Magic og Khazarenes langsiktige mål, og det er ikke tilfeldig. Sjekk denne:
I 1999 fantes det kun syv sentralbanker i verden utenfor Rothschild-dynastiets (Khazarer) absolutte kontroll. Disse var i Afghanistan, Irak, Libya, Cuba, Nord-Korea, Sudan og Iran. I dag er tallet redusert til fire. Hva tror dere «Nine Eleven» og krigene i Afghanistan, Irak og Libya virkelig handlet om? Vel, disse landene er ikke lenger på Rothschilds ønskeliste, så da skjønner dere også hvorfor Sudan nå opplever et kaos av krig og sult, hvorfor Cuba har kollapset, og hvorfor Khazarene i USA og Israel i disse dager forbereder et historisk blodbad for Iran.
I neste artikkel starter jeg i året 1710. Til dess:
Stay strong, stay smart, look for the truth.
