Derimot: Krigskreftene i Tyskland. Vil de prøve å skaffe seg atomvåpen? – Derimot
derimot.no:
av Wolfgang Streeck
Krigshysteri alltid en sterk kraft.
Tyskland skaffer seg atomvåpen?
I tidsskriftet Counterfire fra 03.06.2025 har Chris Bambery et intervju med «den tyske venstreøkonomen og forfatteren Wolfgang Streeck» om situasjonen i Europa i forbindelse med Ukraina-krigen.
Der hevder Streeck at «Krigshysteri har alltid vært en sterk historisk kraft.» Han viser til at det nå er sterk stemning i Tyskland for innføring av verneplikt, det vil si mobilisere store hærer. Og viktigere, at Tyskland nå tenker på å skaffe seg atomvåpen for å true Russland med for å unngå et militært nederlag i på bakken i Ukraina.
Av Ove Bengt Berg
På spørsmålet om politiske holdninger til de tyske partiene etter valget i februar, svarer Streeck:
Når det gjelder atomvåpen, nærmer det konservative-sentrums elitenes arveavis, FAZ, seg sakte punktet der den åpent vil gå inn for det. Atomvåpen er på en måte bare konsekvensen. Hvis Tyskland skal bære hovedbyrden av en europeisk sponset konvensjonell landkrig i Ukraina, må det være i stand til, som en siste utvei, å forhindre et mulig nederlag ved å true med å angripe russiske tropper, militærbaser og til og med byer med de mest effektive ødeleggelsesmidlene som finnes. Det må også kunne avskrekke en russisk atomtrussel i tilfelle Russland står i fare for å tape den konvensjonelle krigen.
Om den folkelige støtten til å gå til krig, svarer Streeck dette:
Når det gjelder opinionen, ikke undervurder kraften i krigspropaganda. [Krigshysteri har alltid vært en sterk historisk kraft. Det snakkes allerede om å sette livet på spill for landet ditt, som gir det en høyere mening: dulce et decorum est pro patria mori, som romerne sa (godt og ærefullt er det å dø for fedrelandet).] Virkemidlene er i god stand, kontinuerlig testet og forbedret. Se på Palestina, der det pågående folkemordet dyktig beskyttes av regjeringen og mediene samt framtredende filosofer fra å bli kalt det det er. Det virker overraskende enkelt å overbevise dagens yngre generasjon om at verden er delt i det gode og det onde, og at det er vår plikt å kjempe mot det onde, sjøl om det koster tusenvis, om ikke millioner, av menneskeliv — for «rettferdighet». Om dagens Grønne ville ha motsatt seg Vietnamkrigen — en av de mest meningsløse masseutryddelsene i menneskets historie – kan vi godt spørre om.
Vil ungdommen i dag strømme til hæren for å slåss? Streeck tror ikke det. For det første finnes det andre mulige soldater enn ukrainerne til å slåss for USAs og EUs interesser i Ukraina, og krigen kan bli mer teknologisk. Streeck:
I Europa kan EU også leie leiesoldater fra stater som ikke hører med til EUs kjerneland, kanskje fra Balkan. De kan tilbys et europeisk statsborgerskap etter en spesifisert tjenestetid, som i det gamle Romerriket. Jeg tror europeiske regjeringer vil prøve hardt å unngå å måtte innkalle sine egne borgere. Som Ursula von der Leyen sa det, «ukrainerne dør for våre verdier». Kanskje andre kan finnes for å bidra og gjøre det samme?
Konfliktfylte Europa
Det vestlige Europa har alltid vært i konflikt med hverandre, og ikke så veldig disiplinert. Frankrike har alltid sett på seg sjøl som «en europeisk hegemon, en leder for et mer uavhengig Europa midt mellom USA og Østen, tidligere Sovjetunionen, og aktiv globalt som en tredje kraft i verdenspolitikken.» I konflikt med Tyskland som var og er avhengig USA. Streeck:
De andre EU-medlemslanda fulgte også først og fremst sine nasjonale interesser — hva annet kunne et demokratisk land gjøre? — desto mer jo større og mer heterogent EU ble, etter å ha vokst fra seks til 27 medlemmer over årene. Med tida dreide EUs indre politikk seg om to mål: å få Tyskland til å dele fordelene av EU-medlemskapet med de andre medlemslandene, på denne måten lede EU som en velvillig hegemon; og å hindre Tyskland, som det sterkeste medlemslandet, i å gå sin egen vei, og dermed fremme «europeisk integrasjon». Målet er å holde Tyskland inne – ikke nødvendigvis nede, men bundet av internasjonal lovgivning og flertallsavstemning – og forhindre at det bruker sin makt til å bygge en tysk interessesone der Tyskland har frihet til å handle etter sine egne interesser.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: iStock
