Derimot: Korona og halleluja. Dengang: «Vaksinen» er redningen. Nå: EU er redningen. – Derimot
derimot.no:
Av Jan Christensen
For fem år siden kom koronaen til Norge. 12. mars tok døds-hysteriet overhånd, og landet ble stengt.
Sosial kontakt ble nærmest forbudt. Barnehager, skoler og bedrifter stengte.
Elever og ansatte ble sendt hjem. Bedrifter gikk konkurs.
Mange ble isolert – med eller uten hjemmekontor. Munnbind ble påbudt.
«Forbud mot vin på restaurant, hytteturer og desperat frykt for joggere som svetter. Husker dere hvordan det rablet for Norge», skriver Nettavisen.
Mot alle odds og skremsler var det færre dødsfall under koronaen enn normalt.
Selv begravelsesbyråer måtte ha statsstøtte for å overleve.
I ettertid ble det nedsatt en koronakommisjon. Den skulle prøve å finne ut hva som egentlig skjedde og hvorfor det skjedde. Viktige avgjørelser var blitt tatt i strid med Grunnloven og de ble tatt på sms-utveklinger. Helsedirektør Guldvog hadde slettet alle sine meldinger, og kvittet seg med notater.
Helseminister Høies fortrolige, departementsråd Larsen, var en annen nøkkelperson. Også hans meldinger var blitt slettet, visstnok på grunn av tekniske problemer med mobiltelefonen.
Dermed ble også granskningen mangelfull.
Allikevel kom kommisjonen med noen konklusjoner, drøye to år etterpå:
- Rask nedstengning, folks tillit til myndighetene og vellykket vaksineringskampanje, ble sett på som positivt.
- Svakhetene var blant annet manglende beredskap, manglende prioriteringer og dårlig samhandling.
For framtiden anbefalte kommisjonen blant annet å opprette nasjonalt beredskapslager for medisinsk utstyr og legemidler, og bruke mer fleksible tiltak, spesielt overfor sårbare grupper. De ville også ha klarere begrunnelser på restriksjoner som begrenset grunnleggende friheter, og mer åpenhet når det gjaldt faglige vurderinger.
I dag er kunnskapen utvidet, og det er ikke lenger «konspiratorisk» å hevde at skadevirkninger av tiltakene mot koronaen har vært større enn selve koronaen. Mange har fått psykiske problemer og varige skader gjennom langvarig isolasjon. Andre har fått alvorlige vaksineskader. Flere kan ha dødd av koronaen enn med koronaen.
Mange av våre politikere konkluderer nå med at EU ga Norge uvurderlig hjelp under koronaen.
Det var EU som ordnet med smittevernutstyr og vaksiner, får vi høre.
De har de «glemt» at det – i koronaens startfase – var Kina som sendte oss smittevernutstyr via Sverige, og EU som i dagevis saboterte gjennom å nekte grensepassering?
Og at utenforland som Sveits og Storbritannia fikk vaksinert folk raskere enn det EU – og Norge – klarte? Kanskje var det snarere sånn at den påståtte EU-bistanden bandt oss til dyre og såkalt «genmanipulerende» vestlige vaksiner, mens for eksempel rimeligere kinesiske med færre bivirkninger ble bannlyst?
Og har de glemt at det var EU som i 1994, da EØS-avtalen trådde i kraft, krevde oppløsning av vårt eget statlige Medisinaldepot? Dermed forsvant mye av vår egen krise-beredskap.
Å ha makt over «fortellingen» er et mektig våpen.
Fortellingen som våre media og politikere spredde, var at vi kunne stå overfor en ny svartedau. Eneste redningen var lojalitet til myndighetenes påbud. De visste best. Nå veit vi at de visste svært lite. Kanskje var det derfor viktig bevismateriale ble ødelagt?
Mens det norske – og verdens – folk lot seg lure, sopte de som – kanskje – stod bak og dramatiserte epidemien, inn milliardbeløp. Vaksineindustrien tjente seg søkkrike. Verdier ble omfordelt sånn at de fattige ble enda fattigere og de rike enda rikere.
I verdens-sammenheng slapp vi likevel billig unna.
Folk fikk økonomisk støtte. Utsatte bedrifter fikk statlig hjelp, og kom i mange tilfelle sterkere tilbake. Få land hadde sånne ordninger.
Det skumle er hvor lett folk kan la seg lure – også til å handle mot sine interesser:
- Til å godta alskens forbud og påbud uten vitenskapelig – eller fornuftig – belegg. Bestemt av noen få byråkrater uten folkelig mandat.
- Til å sette Grunnloven ut av spill.
- Til å godta at grunnleggende rettigheter som bevegelsesfrihet og forsamlingsfrihet oppheves.
- Til å la seg presse til å ta vaksiner som ikke var skikkelig utprøvd og som kunne føre til varige endringer av vårt arvestoff.
Under koronatiden var lojaliteteten nærmest grenseløs. Det mindretall som opponerte ble hatobjekter, og kunne knapt bevege seg utendørs.
Var alt dette med koronaen planlagt?
Som en slags test på hvordan folk og nasjoner kunne undertrykkes?
Linjene fra fem år tilbake, kan trekkes til dagens EU-kamp:
- Europabevegelsen med sine mektige donorer annonserer med at vi er tryggere sammen.
- USA er ikke lenger garanti for vår sikkerhet.
- Media med NRK og Dagbladet i spissen framstiller det nærmest som vi er nestemann til å bli okkupert av russerne.
- En påstått handelskvis blir doblet og tredoblet.
- Den eneste trygge havna er medlemskap i EUs helseunion og fullt medlemskap i EU.
Mange lar seg lure av sånne alarmerende budskap, noe meningsmålingene viser. I tradisjonelle nei-partier virker også EU-motstanden å være på vikende front. Det er større villighet til å akseptere EØS-avtalen.
Hva skjer om media klarer å sette folk i nye sjokktilstander, og om det blir ja-flertall på meningsmålingene?
Vil det da bli ny folkeavstemning om EU-medlemskap?
Eller vil et stortingsflertall – eller en ikke-folkevalgt byråkrat – finne ut at situasjonen er så alvorlig at vi må haste-innmeldes i EU? I urolige tider er ingenting umulig.
Under koronaen fant de fleste seg kritikkløst i det meste. De færreste tok til motmæle.
Hvordan hindre at sånt gjentar seg ved neste krise?
