Derimot: Kommunisme/sosialisme.Skal vi pusse opp disse flotte ideene? – Derimot
derimot.no:
HVORFOR ER SOSIALISME ET TABU-ORD?
Av Rolf Galgerud
Hvorfor eksisterer det ikke i det politiske ordskiftet? Hvorfor snakker ikke de som skulle fremme sosialismen i Norge om det, gjør noe så det blir et tema? Jeg tror at det kan være flere mulige grunner til dette.
- Manglende kunnskap om hva sosialisme er.
- Aksepterer påstanden om at sosialismen viste sin udugelighet ved Sovjetunionens «sammenbrudd».
- De toneangivende i de partier som kaller seg sosialistiske er ikke interessert i å fremme sosialismen som mål.
- Arbeidet innenfor det parlamentariske system har blitt partienes hovedbeskjeftigelse og flere Gallup poeng deres rettesnor. Partiets vekst har blitt målet på bekostning av partiets egentlige målsetting.
Jeg tror svaret finnes blant disse fire punktene, og i mange tilfeller, som en blanding av flere eller alle. Et argument som jeg har møtt opp gjennom mer enn 60 år er; «sosialismen står ikke på dagsorden». Da spør jeg meg; hvem skal sørge for at den kommer på dagsorden?
Jeg vil først se litt på punkt 2. Viste Sovjetunionens sammenbrudd at et sosialistisk system er et umulig system?
Hvordan «kollapset» Sovjetunionen?
Var det et massivt folkekrav, saboterte folket samfunnet? Svaret er nei. Under Gorbatsjov ble det i 1989 avholdt en folkeavstemming om Sovjetunionen skulle fortsette eller oppløses og et annet system innføres. Jeg husker ikke prosenten nøyaktig, men over 60% ønsket fortsatt Sovjetunionen, altså ca. 2 av 3 ville fortsette som før. Så det må ha vært noe annet som skjedde. Og det som seinere skjedde, skjedde dermed mot folkeflertallets vilje.
Oppløsningen av Sovjetunionen må ha skjedd på et «høyere» plan, enten i partiets eller næringslivets ledersjikt, eller begge steder. Og vanligvis har man ord som «korrupsjon», «høyforræderi» og «statskupp» om slikt. «Klasseforræderi» vil vel være dekkende i et sosialistisk land.
Det er gode grunner til å anta at det hele var organisert utenifra.
Gorbatsjovs rolle
At Gorbatsjov spilte en viktig rolle i avslutningen av Sovjetunionen, er klart. Om denne rollen skyltes en bevisst handling eller godtroenhet, naivitet, spiller liten rolle i denne sammenheng. Det som er viktig er den utstrakte kontakt han og andre ledende folk i Sovjet hadde med folk særlig i USA.
I januar 1989 var han i et møte med ledelsen i Den Trilaterale kommisjonen, (en organisasjon som ble stiftet av David Rockefeller og Zbigniew Brzezinski i 1973,) hvor de tidligere presidentene fra Japan og Frankrike da satt i ledelsen, samt med Henry Kissinger og David Rockefeller. Den offisielle grunnen for møtet var å diskutere samarbeidet mellom det sosialistiske og det kapitalistiske system.
Leste den 16. 7. 24 en kommentar på Derimot.no at; «en delegasjon fra Moskva ca. rundt 1975 ble invitert til møte hos «Club of Rome». Agenda var befolkningsvekst». (Club of Rome er en organisasjon stifte 1968, finansiert av FIAT og Volkswagen Foundation. Kan tilføye at eieren av FIAT var en aktiv fascist før og under 2. verdenskrig).
Men allerede i 1968, da Club of Rome ble stiftet, deltok sentralkomitemedlem og nestleder for Sovjets ministerråd for vitenskap og teknikk, Dzhermen Gvishiani på en konferanse i regi av OECD, finansiert av Rockefeller Foundation og holdt på deres konferansesenter i Bellagio, Italia. Resultatet av konferansen ble: «The Bellagio Declaration on Planning.»
Disse eksempler som jeg her har kommet med, er noe jeg har kommet over tilfeldig ved lesing av annen litteratur, ikke som følge av systematisk søk. Men jeg legger merke til at et navn går igjen, Rockefeller. Det er all grunn til å tro at den virkelige lista nok er vesentlig lengre.
Gorbatsjov spilte WEFs spill
Etter Sovjetunionens sammenbrudd stiftet Gorbatsjov organisasjonene Green Cross og Gorbachev Foundation (spør ikke meg hvor han fikk pengene ifra) og han arbeidet aktivt sammen med ovennevnte personer og organisasjoner, også med Club of Rome og Club of Budapest, alle innenfor Rockefellersværen, i forsøkene på å utforme «transformasjonen til et nytt verdenssystem» «The chance for a new world order». Han var aktiv i dette spillet helt fram til høsten 2013, som var det siste møtet han deltok på som jeg kjenner til.
Dette arbeidet, å opprette en verdensregjering, er nå i de «beste hender» i World Economic Forum, som for øvrig også er et Rockefeller-produkt, de var hovedfinansieren ved starten i 1987.
At Gorbatsjov lot seg trekke med i et slikt spill viser meg at han neppe kan ha vært en skolert marxist og kommunist. Men at en mann uten denne balasten kunne bli president i Sovjetunionen er jo et tankekors.
Hans lite gjennomtenkte reformer, som han satte ut i livet som president, gjorde sitt til at ting gikk galt. Å innføre markedsmekanisme i økonomien over natta var jo nærmest politisk selvmord. Det førte til kaos i vareomsetningen. Jeg spør meg; næret han ideen om disse reformene fra eget bryst, eller fikk han hjelp fra sine nye venner i USA til å tenke dem ut, folk som forsto konsekvensene?
Nok om Gorbatsjov. Hensikten min med dette er å påvise den «samrøre» som det må ha vært med den økonomiske og politiske eliten i USA og ledende folk i Sovjetunionen også lenge før Sovjetunionen ble oppløst, og at Sovjetunionens «sammenbrudd» var en styrt, planlagt prosess. Dette må være noe som har blitt bygget opp over lang tid.
Gribbene satt klar for å skaffe seg størst mulig biter av det som var folkets eiendom når tiden var inne. At Putin kan ha vært en del av dette anser jeg som sannsynlig. Hans karriere var jo komet-aktig. Men det er en annen historie.
Hvordan få «sosialisme» på dagsorden?
Enkelt og kort – ved å stille systemoverskridende reformkrav og å mobilisere til kamp for disse og å reparere de samfunnsmessige skadevirkninger av markedsliberalismen.
En aktuell sak kan være energiforsyningen. Det vil være et svært nærliggende krav at denne skal tilbakeføres til samfunnet, som kommunal og/eller statlig eiendom. Målet er å gjøre energi til et samfunnsgode – ikke et økonomisk spekulasjonsobjekt. Dette kravet sprenger ikke grensen mellom et kapitalistisk og et sosialistisk system, men det sparker beina under den markedsliberalistiske ideologien som både Jonas og Erna dyrker og som er EUs og også dagens kapitalismes fundament.
En annen sak kan være folks husleiekostnader. Kreve tak på husleie i forhold til lønnsinntekt. Det er ikke vanskeligere å gjennomføre enn at man i det sosialistiske DDR (Øst-Tyskland) hadde dette, man betalte maks 3% av sin lønn i husleie.
Det skal vel en del politisk modning til i folket før de innser at de bør ut av sofakroken for å gjøre noe med dette. Men modning er en prosess, et sted må den starte.
En annen sak kan være dyrtid og fraværet av økonomisk politikk, men jeg skal ikke forsøke å lage noe partiprogram, bare å gi noen eksempler på hva jeg mener bør skje. Det er mye å gripe fatt i.
Måten det gjøres på er også viktig. Kanskje SV og Rødt skulle invitere gamle AKPere til å fortelle hvordan de i 1970-åra mobiliserte folk for «saka».
Men nå vil jeg gjøre deg oppmerksom på at
du er en ekte kommunist
Om du ikke her og nå føler det sånn, så ligger det godt bevart i dine gener. Menneskeheten levde i kommunistiske samfunn fra da de klarte å beherske ilden og fram til for ca. ti tusen år siden, i Norden til ca. fem tusen år siden. Det var omtrent da menneskene så smått begynte å dyrke jorda og at en del ble fastboende, noe som var en forutsetning for å akkumulere verdier. Men det kommunistiske/sosialistiske systemet fortsatte å leve i mange land også nær opp til vår tid. Marx/Engels skriver i en merknad til den engelske utgaven av Det Kommunistiske Manifest: «Siden den tid (1847) har Haxthausen oppdaget felleseiet jord i Russland, og Maurer har påvist at dette samfunnsmessige grunnlag som alle tyske stammer historisk er utgått av, og litt etter litt har man funnet at landsbykommuner med felles jordeie har vært samfunnets urform fra India til Irland.»
Før det, i mange hundretusener av år praktiserte menneskene kommunisme. Og grunnen er innlysende, det var den eneste måte de kunne overleve på, den eneste logiske samfunnsform. Denne samfunnsformen har gjort at vi mennesker har blitt det vi nå er, med språk og lang levealder.
For levesettet må ha vært spesialisert, folk hadde spesifikke oppgaver. Man har funnet ut at samfunnene var små, som regel ikke mer enn ca. 130 individer. Dette er en størrelse som gjør at alle vet hvem alle de andre er.
Sultedøden var en konstant trussel. Dyktige jegere var nok høyt ansett. Leting etter mat var en stor og viktig beskjeftigelse. Derfor måtte alle som var spreke nok ut for å sanke spiselige vekster, samt å sanke ved nok til å holde de livsviktige bålene vedlike.
De var nomader og flyttet seg når resursene ble oppbrukt der de bodde. Dette var en farlig situasjon. Kom de da for nær der en annen stamme holdt til, kunne det fort bli krig om resursene.
Det kommunistiske samfunn er årsaken til at man i dag har besteforeldre.
Besteforeldregenerasjonen var viktig for pass og opplæring av barna. Dette var så viktig for menneskeheten at mennesket endret seg, levealderen økte for de som overlevde. Mennesket er det eneste pattedyr jeg vet om som lever mer enn dobbelt så lenge som den perioden de er forplantningsdyktig.
Jeg stammer nok fra den gruppen som hadde den for alle livsviktige oppgaven – å holde bålene brennende gjennom hele natta slik at rovdyra ikke torde å angripe. Denne jobben som antakelig gikk i arv, har nok utviklet det som i dag kalles B-mennesker. Våkne og kvikke om kveld og natt, men trøtte som fy om morgenen. En egenskap du i liten grad klarer å endre.
Den eneste måten disse samfunnene kunne overleve på var at alt var felleseie og alt som ble skaffet inn ble delt mellom alle innbyggere av stammen. Yte etter evne – få etter behov – kommunismens grunnsetning.
Språk for å organisere
Å leve i samfunn krever at man klarer å forstå hva den andre vil. Endel andre dyr har også former for språk, men ingen som på noen måte kommer opp imot det menneskene nå har.
Ved organisert jakt er det også nødvendig å kunne gi klare, forståelige beskjeder til hverandre. Så sakte har evnen til å snakke og språket vokst fram. Mye å takke kommunismen for.
Hva om våre forfedre hadde vært høyrefolk
Hva om de som var våre forløpere til det som har blitt dagens menneske hadde valgt en annen strategi, «hørt på høyrefolk» om at konkurranse er utviklingsfremmende, at den sterkeste og smarteste fortjener mest eller alt, de svake og dumme kan gå til grunne.
Da ville vi nok fortsatt hengt etter armene oppe i trærne på den afrikanske savannen og sloss om den største frukten. Språket ville være overflødig, du klarer klart å si i fra om at «denne frukten er min» ved å knurre og flekke tenner til den som nærmer seg.
Rovdyra hadde behersket marka under.
– – –
For de som ønsker å vite mer om livet i førhistorisk tid og er gode i engelsk, så vil jeg anbefale boka til Lewis H. Morgan (1818 – 1881): «Ancient Society, or Researches in the Lines of Human Progress from Savagery through Barbarism to Civilization» utgitt 1877. Den kan fortsatt kjøpes over nett fra antikvariat i USA. Han brukte førti år av sitt liv på å lage denne boka.
En kortere og enklere bok er «Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse» av Friedrich Engels (1820 – 1895).
Forsidebilde: Andreas *****
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst