derimot.no:
Colonialism 2.0:
Hvordan USA og Storbritannia tar det de vil ha fra «mindre makter»
I navnet til sanksjoner, geopolitiske interesser eller den såkalte «regelbaserte orden», gjør kolonimakter det de kan best – plyndrer de de ser på som svake og ulydige.
Det er en gammel vits som fortsatt kan brukes.
Et barn spør foreldrene sine: «Hvorfor er det pyramider i Egypt?» Forelderen svarer: «Fordi de var for store til å bli tatt med til Storbritannia.»
Selvfølgelig blir mangt et sant ord sagt i spøk. Det er faktisk en apokryf historie om at på den tiden da Vladimir Lenin var i eksil i London, likte han å ta venner til British Museum og forklare dem hvordan og fra hvilke fjerntliggende land alle antikvitetene der ble stjålet.
Man kunne kanskje trodd at tiden med koloniplyndring var over, men man da ville tatt veldig feil. Aktuelle eksempler florerer. Et bemerkelsesverdig eksempel er selvfølgelig USAs frysing av 7 milliarder dollar fra Afghanistans statskasse – penger USA fortsetter å holde selv mens de ser at afghanere begynner å dø av sult. Tilsynelatende mener USA at etter å ha lagt Afghanistan øde gjennom 20 år med krig, og selv før det ved å støtte mujahideen-terroristene, har de rett til en viss kompensasjon. Denne opp-ned typen resonnement florerer i hodet til de i Vesten som ganske enkelt tror de kan ta hva de vil.
På samme måte plyndrer USA nå Syria for det meste av oljen sin, selv mens Syria sliter med alvorlige strømbrudd. I følge det syriske oljedepartementet stjeler «amerikanske okkupasjonsstyrker og deres leiesoldater», med henvisning til de USA-støttede Syrian Democratic Forces (SDF), «opp til 66 000 fat hver eneste dag fra feltene som er okkupert i den østlige regionen». Dette utgjør rundt 83 prosent av Syrias daglige oljeproduksjon.
I følge departementets data har den syriske oljesektoren pådratt seg tap på «omtrent 105 milliarder dollar siden begynnelsen av krigen til midten av dette året» som et resultat av det amerikanske oljetyveriet.
I tillegg la uttalelsen til at ved siden av de økonomiske tapene som ble påført av oljesektoren, var «tap av menneskeliv, inkludert 235 martyrer, 46 skadet og 112 kidnappet.»
Et av de største ranene USA har utført er mot Russland. Etter lanseringen av Russlands militæroperasjon i Ukraina, beslagla USA utrolige 300 milliarder dollar av russiske statskassemidler som ble deponert i utlandet. Dette ble gjort, selvfølgelig, uten behørig prosess, og til stor skade for det russiske folket – og med knapt et kritisk ord fra vestlige forståsegpåere.
USAs behandling av Venezuela florerer av andre eksempler. Mens jeg skriver disse ordene, manøvrerer USA for å beslaglegge et kommersielt 747-fly fra Venezuela med den begrunnelse at det en gang tilhørte et iransk flyselskap som hadde en tilknytning til Irans revolusjonsgardekorps (som Washington har utpekt som terrorister).
Dette som kan høres ut som en dårlig begrunnelse, men USA trenger egentlig ingen grunn. Og dette er rett og slett toppen av isfjellet. USA har allerede beslaglagt Venezuelas største enkeltinntektskilde – dets USA-baserte oljeselskap CITGO – og er nå i ferd med å selge dette selskapet bitvis, selv mens Washington opphever restriksjonene på venezuelansk olje for å styrke sin egen økonomi.
Storbritannia har i mellomtiden besluttet å beholde over 1 milliard dollar i gull som Venezuela naivt deponerte i Bank of England for oppbevaring. For å legge fornærmelse til skade, fortsetter USA å kritisere Venezuela for vanskelighetene dets folk tåler som en direkte konsekvens av dette plyndringen.
I mellomtiden fortsetter USA å forfølge den colombianske forretningsmannen Alex Saab for å ha forsøkt å skaffe mat og medisiner til det venezuelanske folket, nektet slike bekvemmeligheter av amerikanske sanksjoner. Saab ble tatt til fange på oppdrag fra USA i Cabo Verde i 2020 da han fløy til Iran for å forhandle frem en avtale om humanitære forsyninger, inkludert medisin for å konfrontere koronaviruspandemien, på et oppdrag han ble ansatt for å utføre av Caracas.
Saab har siden blitt flyttet til et føderalt fengsel i Miami, Florida, til tross for mangelen på en utleveringsavtale mellom USA og Cabo Verde, og han fortsetter å råtne fengselet mens hjulene til USAs «rettferdighet» snur i sneglefart for å løse saken. Kort sagt, ikke bare har USA fritt stjålet fra Venezuela, men det går også langt for å stoppe de som prøver å dekke de grunnleggende behovene til Venezuelas befolkning.
Alt dette illustrerer at koloniale vaner dør vanskelig. USA er alltid klar til å bruke de velprøvde og pålitelige tradisjonene for plyndring – enten for å grave seg ut av en av de verste økonomiske krisene på mange år, eller for å tvinge andre nasjoner til å tjene sine egne geopolitiske interesser. Det faktum at USA får slippe unna med dette viser at i den Washington-pålagte «regelbaserte orden» er rettsstaten ikke annet enn et verktøy brukt av de mektige for å holde de svake nede.
Maskinoversatt og bearbeidet av redaksjonen.
Forsidebilde: redcharlie
Lenker i originalartikkelen
https://www.rt.com/news/561171-us-uk-empires-stealing/
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 16
