Derimot: Klimahysteriet for fall? Frykter Støre at Ja til EU-partiene mister flertallet? – Derimot

derimot.no:

Det er mange som lurer på hvorfor Støre plutselig har fått hastverk, nærmest panikk for å få innført de tre direktivene av EUs energipakke. Støre mener de er uviktige, men likevel mener han at det haster så voldsomt at han vil oppløse regjeringa.

EU-kamper er politiske kamper Ap taper på. Tone Sofie Aglen i NRK bryter ut av den journalistiske uniformeringa og lurer på om Støres handlinger er en følge av en intern maktkamp i Ap. Men kanskje det heller er faren for at det etter valget ikke er flertall for EUs klimahysteri? At EU-partiene Ap, Høyre, Venstre og MDG etter valget ikke lenger har flertall for å trumfe gjennom belastninga med det grønne skiftet og alt annet som EU vil presse på oss?

Gjennomsnittsmålinger tilsier per i dag et flertall på fire mandater for EU-partiene. Men disse fire mandatene er sterkt utsatt, og EU-partiene kan lett miste flertallet for sin EU-underdanighet. I dag har EU-partiene 93 mandater, og kan sikre vedtak for underkastelse før valget.
Noe som er avgjørende viktig for å presse utgiftene for det grønne skiftet på innbyggerne .

Av Ove Bengt Berg

Hva ligger bak panikken?

Det er litt uforståelig hele panikken. Støre og hans nærmeste kan da ikke tro at Trump, leder for den staten som vi betaler milliarder for å beskytte oss, kommer og tar oss? Og mener virkelig Støre & co, med hele det EU-entusiastiske journalistkorpset, at EU går til sanksjoner mot oss? Ja, de sier det, men at de mener det, er det til å fatte? Noen av dem har jo litt politisk erfaring, politikerne, kan de virkelig tro på den faren de skremmer oss med?

NRKs politiske kommentator Tone Sofie Aglen skiller seg ut i mediehæren. «Aps harde linje kompliseres av en intern maktkamp i maktkampen» mener hun på nrk.no i dag, og fortsetter: 

Selv om mange Ap-folk omtaler dette som en fillesak, har Jonas Gahr Støre tatt fram de største ordene i boka for å beskrive viktigheten av å vedta de tre direktivene nå: Rikets sikkerhet. Donald Trump. Handelskrig. EØS-avtalens eksistens. Å stå sammen med venner internasjonalt. 

Selv om Støre mener dette helhjertet, er det er et problem han selv har snakket større.

Få tror at dette er tunga på vektskålen i vårt forhold til EU.

Gavepakke: EU-tilhengernes påstand om det truende EU
Det er den beste anti-EU-politikken som tenkes kan når tilhengerne har så mye negativt å si om EU, nærmest en gavepakke.

Flertallet som kan svinne
I dag har EU-aktivistene et flertall på 93 mandater på Stortinget, ni mandater flere enn mulige stemmer mot EU-direktivene. At Ap får over 15 prosent i det kommende valget er ikke på noen måte sikkert, og Høyre kan miste enda flere velgere til Frp.

At EU-partiene kommer i mindretall forutsetter at Fremskrittspartier stemmer mot direktivet som de sier, og kanskje også KrF. Dette er jo ikke på noen måte sikkert. Poenget er ikke at det er sikkert at det kan bli et neiflertall på Stortinget etter valget, men muligheten er absolutt til stede og skjerper kaldsvetten i Ap. Med den muligheten er det enda viktigere at den utvida underkastelsen av EU gjennomføres nå når flertallet er sikkert.

EU-kampen splitter Ap
Det finnes ikke noe verre for AP enn EU-kamper. Folkeavstemninga i 1972 var et knusende nederlag, og avstemninga i 1994 ga ikke noe oppsving for Ap. En ny EU-kamp sammen med Høyre og de «folkelige» Venstre og MDG vil bringe Ap ned mot og kanskje under 10 prosent.

Aps eksistensgrunnlag:
Kampen for total EU-kontroll i Norge
De sosialdemokratiske partienes oppgave i Europa fra rundt 1980, om ikke før, har vært å spille rollen som de som sukrer pillen for de tradisjonelles høyreorienterte partienes nedskjæringer av velferdsstaten. Det norske samfunnet med sin sosiale og politiske historie, er fortsatt ikke moden for den nasjonale ensrettinga og likheten som finnes i andre land i Europa. Sentrum-distrikt-konflikten er en økonomisk-kulturell konflikt og dermed politisk konflikt fortsatt ulmer og våkner til live hver gang utkant-Norge blir trua av sentrum i Oslo. Noe eliten ikke fatter. Det var Høyres nedlatende distriktsforakt som ga Senterpartiet framgangen forrige valg.

Hvorfor har Støre satt i gang dette spillet?
Har han lært så lite av norsk historie og norske politiske strider? Er han ikke utdanna i kunnskap om politikk som han kan dra nytte av? Og har han ikke kjørt seg helt frivillig opp i et hjørne  med disse direktivene? Som Aglen skriver: «Ved å plutselig rygge …fordi Sp ble sure, vil han gjøre seg selv veik.»

Vurderer Støre og Ap muligheten for etter valget å få vedtatt pakka som en uakseptabel  usikkerhet? Er det er grunnen til panikken?

Innlegget er hentet fra Politikus

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar