Derimot: Klima og luftslott: Yara sier nei til det grønne skiftet, hva da? – Derimot
derimot.no:
Av Erik Bye
Yara trenger naturgass!
Den 25. oktober kom det en alvorlig varsel fra Yarasjefen i Dagens Næringsliv:
Yara-sjefen slår alarm: – Veldig alvorlig
Ingressen lyder:
«Yara-sjef og NHO-president Svein Tore Holsether er dypt bekymret for Europas konkurransekraft. Han mener Norge må satse videre på olje og gass.»
Nå er det alvor!
Globalt, er det fort gjort å tenke: hvem bryr seg med at en norsk bedrift går dukken? Hvem bryr seg med at Norge sliter? For FN og EU er det nå normalt den opphøyde skriften som gjelder, mantraet om «Det grønne skiftet».
Men, det er et stort MEN akkurat her: Yara er en av verdens største produsenter av kunstgjødsel. Det krever gass, det vil si at bedriften kan ikke drives uten gass. Dette betyr videre at en gass-stopp for Yara innebærer en vesentlig reduksjon i verdens matproduksjon.
Når dette gjelder for Yara, gjelder det selvfølgelig for all verdens produksjon av kunstgjødsel.
Yaras-sjefen understreker:
«Bortfallet av russisk gass med påfølgende prisoppgang har gitt vedvarende utfordringer for Yaras europeiske virksomhet. Børslokomotivet er en av verdens største produsenter av kunstgjødsel, der naturgass er den viktige innsatsfaktoren.
– Situasjonen er veldig alvorlig, sier konsernsjef Svein Tore Holsether.»
«I tredje kvartal var Europa det eneste av virksomhetsområdene som fikk et fall i driftresultatet, og dette knyttes blant annet til høye gasspriser.
Gassprisene i Europa er over fem ganger høyere enn i USA. Tidligere ECB-sjef Mario Draghi la nylig frem en rapport om Europas konkurranseevne, der han trakk frem høye energipriser som en av hovedutfordringene.
– Rapporten bekrefter mye av mine bekymringer. Selv om energiprisene har kommet mye ned siden 2022, har vi dobbelt så høye gasskostnader som vi hadde før Ukraina-krigen. Det medfører en strukturell ulempe for europeiske produsenter.»
Erik Bye: Her pekes det på to forskjellige utfordringer. Prisnivået gjør at konkurransen internasjonalt er en utfordring. Men, noe helt annet er om gassen rett og slett blir borte.
Illustrasjonen nedenfor viser tydelig prisforskjellen på Europa og USA.
Norge må fortsette med olje og gass
Mer fra artikkelen: «Holseth er tydelig på at Norge bør satse videre på olje og gass, altså lete og utvikle heller enn å avvikle, og viser til hvor avhengig Europa gjorde seg av russisk gass. Yara har redusert importen fra Russland til et absolutt minimum etter en stor omstilling, men må fortsatt kjøpe visse råstoffer, ettersom det ikke finnes fullgode alternativer.
– Europa vil ikke kunne omstille energisystemet fort nok slik at man ikke lenger trenger norsk gassproduksjon, noe vi har sett tydelig de siste årene. Vi skal ikke glemme at det har en global effekt også, ettersom energipriser henger direkte sammen med matpriser.»
Importerer det meste
Torbjørn Kjus, sjeføkonom i oljeselskapet Aker BP, har gjennom en rekke innlegg argumentert for hvorfor Norge bør satse enda hardere på hydrokarboner.
– Europas konkurransekraft er veldig preget av at vi mangler energi. Europa produserer nesten ikke, men bruker mye, sier Kjus.
Ifølge Kjus har Europa en netto import av olje og gass på om lag 17 millioner fat oljeekvivalenter per dag, hvorav 12 millioner er olje og fem millioner er gass.
«– Mario Draghi foreslår at Europa bør inngå langsiktige gassleveranseavtaler med Norge, og det mener jeg er lurt. Man vil ikke kunne avvenne seg med gass så fort som mange miljøer tror.»
Avslutningsvis blir følgene understreket:
«Å importere flytende naturgass (lng) fra USA til Europa innebærer også store utslipp knyttet til transport, ifølge Kjus om lag hundre ganger så mye som ved import av norsk rørgass.
– Det er det mest ekstreme eksempelet. I Norge er debatten preget av at det bare er brenning som betyr noe, men for gass er det langt ifra slik.
Sjeføkonomen bemerker også at det er de fattigste i verden som rammes hardest av bortfall av energi på verdensmarkedet.»
Erik Bye: Hva innebærer disse vurderingene. Jo at Norge må fortsette med olje- og gassproduksjon. Tanken om at produksjon av kunstgjødsel skulle forsvinne er nok helt utopisk. Samtidig gjelder fortsettelsen av petroleumsvirksomhet ikke bare Norge. Matvareproduksjonen globalt må holdes oppe. Dessuten er ikke «Det grønne skiftet» noe vi driver stykkevis og delt. Det er enten eller!
Hva gjør FN-sjefen Antonio Guterres nå?
Han har et bærekraftmål nummer 2 å passe på: Utrydde sult!
Det er unødvendig å snakke om CO2s uskyldighet og CO2-hypotesens feil og mangler. Dette handler om verdens matproduksjon, intet mindre!
Hvem blir Greta Thunbergs erstatter, når det er verdens matkammer som er i spill?
Det ikke sikkert at LO-sjefen skal brøle: Gass, Gass, Gass!
Kanskje det blir: MAT, MAT MAT! på neste Landsmøte.