Derimot: Klima-alarmisme gir priser og penger: Skandalen i det svenske vitenskapsakademiet! – Derimot
derimot.no:
Av Erik Bye
Nobelprisen i fysikk i 2021 ble tildelt Syukuro Manabe på feil grunnlag!
I 2021 ble Nobel-prisen i fysikk delt av tre menn; Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann som delte den ene halvparten av prispengene, og Giorgio Parisi som fikk den andre halvparten av prispengene.
Syukuro Manabe og Klaus Hasselmannfikk prisen «for fysisk modellering av jordens klima, kvantifisering av variasjon og pålitelig forutsigelse av global oppvarming» – som var det svenske vitenskapskadamiets begrunnelse. Roy Clark sin artikkel tar for seg en av de tre prisvinnerne, nemlig Syukuro Manabe.
Dette kommer frem i en artikkel av Roy Clark som nylig er publisert i det norske tidsskriftet SCC, Science of Climate Change, utgitt av Klimarealistene:
Roy Clark:
«A Nobel Prize for Climate Model Errors»
Science of Climate Change, Vol. 4.1, pp. 1-73, 2024.
Feilen i modellene
Bakgrunnen for feilen er i korte trekk at Syukuro Manabe og Whetherald i 1987 konstruerte klimamodeller som ga alt for sterk oppvarming som følge av en gitt konsentrasjon av gassen CO2. Algoritmene med denne feilen ble deretter benyttet av klimapanelet (IPCC) i alle hovedrapportene, AR1-AR6, uten at feilen ble oppdaget. Disse modellen er grunnlaget for tildeling av Nobelprisen i fysikk i 2021 til Syukuro Manabe.
Undersøkelsen og den kritiske gjennomgangen til Roy Clark er beskrevet i et meget omfattende vitenskapelig arbeid på hele 73 sider: «A Nobel Prize for Climate Model Errors»
I det følgende blir både det originale «astractet» og det oversatte og litt forkortede sammendraget, som er oversatt til norsk, gjengitt nedenfor. Og for langlesing så anbefales selve artikkelen av Roy Clark, selv om den er lang. Den kan tas i etapper.
God lesning og god fornøyelse!
Det vil det nok ikke bli for Syukuro Manabe eller Det Svenske Vitenskapsakademiet. Dette vil kaste en mørk skygge over hele Nobelpris-instituttet og dessuten antakelig bli et dolkestøt langt inn i IPCC.
Er det dette som må til for at verden våkner?
Abstract (original)
When the Royal Swedish Academy of Sciences awarded part of the 2021 Nobel Prize for Physics to Syukuro Manabe they failed to recognize that the climate models used to justify the award were invalid. When the CO2 concentration was increased in the 1967 model developed by Manabe and Wetherald it created warming as a mathematical artifact of the simplistic steady state energy transfer assumptions that they used. The initial temperature increase was then amplified by a second artifact, the assumption of a fixed relative humidity distribution that created a water vapor feedback. When the CO2 concentration was doubled from 300 to 600 parts per million (ppm), the 1967 model predicted an increase in equilibrium surface temperature of 2.9 °C for clear sky conditions. The equilibrium temperature increase produced by a CO2 doubling later became known as the equilibrium climate sensitivity (ECS).
The algorithms used in the 1967 model were incorporated into their 1975 global circulation model (GCM). This also had an ECS of 2.9 °C. The steady state assumption provided the foundation for the concept of radiative forcing. The water vapor feedback became part of a set of feedbacks that were used to adjust the radiative forcings. The ECS produced by the 1967 model artifacts provided a benchmark for the temperature increases to be expected in future climate models.
The invalid concepts of radiative forcings, feedbacks and climate sensitivity were accepted by the UN Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) and have been used in all six of the IPCC Climate Assessment Re – ports. A thermal engineering analysis of the interactive, time dependent surface energy transfer processes that determine the surface temperature demonstrates that it is impossible for the observed increase in atmospheric CO2 concentration since 1800 to have caused any unequivocal change in surface temperature.
Sammendrag (oversatt av Erik Bye)
Da Det Svenske Vitenskapsakademiet ga Nobelprisen i fysikk for 2021 til Syukuro Manabe gjorde de den feilen at de ikke oppdaget at de klimamodellene som lå til grunn for Nobelprisen var verdiløse. En dobling av CO2-konsentrasjonen i den svært forenklede klimamodellen konstruert i 1967 av Manabe og Wetherald, førte til en feilaktig temperaturøkning på 2.9˚C. De feilaktige algoritmene i denne klimamodellen ble senere inkorporert i globale sirkulasjonsmodeller som la grunnlaget for strålingspådriv og tilbakevirkningsmekanismer for vanndamp, som benyttes i dagens klimamodeller.
Disse pseudovitenskapelige konsepter har blitt brukt i alle seks hovedrapporter fra FNs Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). En termisk analyse av de energiprosessene som bestemmer overflatetemperaturen, viser at det er umulig for de observerte CO2-konsentrasjoner etter 1800 å føre til noen målbar endring i overflatetemperaturen.
