Derimot: Klassekampen: Den kunnskapsløse klima-offensiven! – Derimot
derimot.no:
Av Erik Bye
Nå gjelder det å stå på, har nok både redaksjonen og leserne av Klassekampen tenkt. De følger vel med i tiden, og registrerer at det er mye motbakke om klimaet for tiden. Det året det var så bratt?
Det året det var så bratt
Mange forskere er engstelige for ekstremvarme måneder og år. Myndighetene og FN-lederen António Guterres er redde for at vi ikke når klimamålene. Norsk industri får det ikke helt til i øyeblikket. Batteriproduksjonen skalerer seg ned og setter ting på vent. Vindmøllene arbeider bokstavelig talt i motvind, ideene ser ikke ut til å være bærekraftige, det er bare tapene som er kraftige. Og bak det hele roper «Det grønne skiftet» på subsidier. Slik sett er nok betegnelsen «Det store, grønne sluket» mer treffende, og Regjeringen vifter med kortet, det tydeligvis utømmelige.
Så, hva står å lese i avisen Klassekampen?
Marshallplan
Mandag 26. august: «Vi trenger en Marshallplan for offshoreindustrien». I følge innsender: «Det er ikke teknologi som hindrer oss i å nå 1.5-gradersmålet, det er politiske valg.»
Han ser det positive i at kullet er på vei ut, og ønsker fortgang i «Den grønne energien». Det går for smått, oppvarmingen er truende og CO2-utslippene øker faretruende i følge innsender. Han kan umulig ha sett på datakildene, kun stolt på alarmistvarslene. I 2023 og hittil i år har vi naturlige temperaturvariasjoner. Temperaturen øker naturlig med 0.015˚C i året i følge Roy Spencer (UAH). CO2-nivået har økt siden 1930 (NOAA) og ligger på ca 2 ppm pr år. Og det hyggeligste for alle er at temperaturen endrer seg først, da kan ikke den livsnødvendige CO2-gassen være årsaken til temperaturvariasjonene.
Norge må gjøre mer
Det etterlyses at Norge må gjøre mer. Begrave CO2’en, fase ut olje og gass og fornye energikildene. Han er engstelig for at Norge vil utvinne olje når det ikke en gangi fremtiden angivelig ikke vil etterspørres. Og til dette trengs det vår tids Marshallhjelp! – Marshallhjelpen etter krigen var noe Norge virkelig trengte. Subsidiene til grønn drift nå er kunnskapsløst, i strid med det vitenskapen forteller om klimaendringene. Og det virker ikke rimelig at industrien ønsker å produsere noe ingen vil ha.
Det er klimaforsker Frans Jan Parmentier, fra UiO, som kaster seg ut i industriutviklingen. Men, forskerne må slutte å blande de ulike oppgavene. Forskeren må bære forskerhatten, konsekvensutrederne må tviholde på sine hatter og industrien selv må drive med industtiutvikling.
Forsker bli ved din lest, driv på med det du kan: å lure på fenomener. Det er vel en grunn til at han har havnet som forsker?
Filosofen
Tirsdag 27. august: «Det som forsvinner». Ingressen lyder: «Samoas dager kan være talte som følge av klimaendringene. Hva har det med oss å gjøre?»
Dette er det filosofen Arne Johan Vetlesen, professor ved UiO, som spør om.
Det korrekte svaret er: «Absolutt ingen ting!» Klimaendringene er ikke menneskeskapte. Det er sola som er herre over klimaet, vi mennesker er bare levende, lærende vesener. Læringsevnen er forskjellig og det kan se ut som om filosofi ikke er det beste grunnlaget for å skjønne de fysiske prosessene som foregår i atmosfæren, og hva som er årsakene til disse.
Som innledningen tyder på, er Vetlesen bekymret for det som kan forsvinne. Hvordan? Jo, under vann!
Innlegget hans starter imidlertid med noen tanker rundt Erik Dammann’s besøk på disse øyene i 1968. Han kom dit med det synet at mennesket var egoistisk og at et samfunn måtte bygges på prinsippet om å berike seg selv. Her støtte Dammann på det motsatte. Det var den viktigste grunnen til at han startet: «Framtiden i våre hender», i 1974. Mottoet var: «En annen verden er mulig.»
Nå, 65 år etter Dammann’s besøk er øyene igjen i nyhetsbildet. Men nå fordi de kan forsvinne. Generalsekretæren i FN, Antonio Guterres, roper et varsku. Sammen med andre Stillehavsøyer kan de forsvinne, ifølge ham. Klimaendringene truer, havet stiger og understreker behovet for å holde oss under 1.5 grader. Man alarmen er feil, øyene vokser, det motsatte av hva det ble skremt med.
Norges rikdom, andres fattigdom
Og mye av ansvaret, i følge Vetlesen, ligger på Norge som en stor oljeleverandør. Utslippene, av CO2, det vil si skadevirkningene, kommer ikke først og fremst i Norge, men andre steder. Vår oljerikdom blir andres fattigdom og mulig endelikt, på grunn av påstått klimarelatert havstigning. Vetlesen peker på at også under 2 graders oppvarming kan være uoppnåelig. I en artikkel i The Guardian henges Norge ut som en miljøversting på linje med Saudi Arabia, Iran og Russland.
Og det er jo helt typisk når det skal tas i. Da blandes miljø og klima, og uforstanden kommer fram. Norge er altså en miljøversting, med mange flyplasser og et ikke-akseptabelt personlig forbruk. Stort mer kunnskapsløst kan ikke klima-endringene beskrives. Dette er en ny omdreining på dommedagsskruen, aktivistene kan ikke forvente å bli trodd eller bli akseptert. Det er naturen som styrer klimaet, mens miljøet kan vi gjøre noe med. Men med denne sammenblandingen ødelegger Vetlesen for den gode sak: «Ta vare på miljøet».
Her kommer det et innslag som også er omtalt i Nettavisen:
Øystein Sjølie
Onsdag 28. august, i Klassekampen: «Hyller olja i ny bok». Og ingressen understreker fordelene: «Norsk olje gjer verda til ein betre stad», meiner samfunnsøkonom og forfattar Øystein Sjølie.
På bildet av seg, understreker han: «Menneska vil tilpasse seg klimaendringene».
Kort og godt!
Og han uttaler under tittelen: Fram i ljoset: «At politikarane og journalistar overdriver alvoret i klimaendringene som kjem av oljeutvinning».
Klimatiltak irriterer
«Det er mange klimatiltak som irriterer høgskulelektor Øystein Sjølie, men det er lite han er så stor motstander av som tanken om at Norge skal trappe ned oljeproduksjonen», skriver journalisten Aleksander Åsnes. Samtidig som Greta Thunberg aksjonerer på oljemessa ONS i Stavanger, kommer Sjølie ut med oljeboka si. Her skriver han at olja gir menneskene et bedre liv, noe som er langt viktige enn de negative følgene av klimaendringene.
Erik Bye: Og dette er ganske interessant. Han er ikke opptatt av å diskutere vitenskapen, han er en klima-alarmist som tror på IPCCs vitenskapelige budskap. Derimot er han uenig i alvorligheten i konsekvensene og nærmest motstander av «krisetiltakene».
«- Klimaforskerane er veldig opptekne av klimaendringer, og det kan gjere at dei ikkje har eit like skarpt blikk på andre problem», seier Sjølie, og legg til:
Fattigdom henger sammen med energimangel
-Til dømes at fattigdom heng veldig tett samen med tilgang på energi. Det er ikkje sikkert at alle klimaforskarar er like klar over denne samanhengen. Klimaendringar råker særleg fattige i verda, men det er fordi de er energifattige.
Erik Bye: Dette er nærmest forlengelsen av den fattigdommen som rammer som en følge av «Det grønne skiftet». Uten «Det grønne skiftet», eller «Det grønne sluket», ville tusener av milliarder vært spart globalt, og den grønne fattigdommen hadde manglet, uten å være savnet!
IPCC ble etablert i 1980 og de utarbeider hovedrapporter etter samme mal og nærmest identisk budskap:
Klimaendringene er menneskeskapte og menneskeskapt CO2 står for den truende globale oppvarmingen. Til tross for at det ikke finnes dokumentasjon for denne påstanden, opptrer nær 200 medlemsland lojalt, uten en kritisk tanke rundt dette budskapet.
Sjølie tror på IPCC, men er uinteressert i den faglige uenigheten. Han angriper det urettferdige i at det er de fattigste som vil lide under oljestoppen og at de fattiges fattigdom er verre enn klimaendringene.
Tre graders oppvarming?
I motsetning til i de fleste andre medier, slipper ikkje Sjølie uten videre unna med dette kontroversielle spørsmålet. Jornalisten spør: «Kor ille blir det dersom temperaturen stiger tre grader?»
Sjølie svarer:«Eg trur det vil få negative konsekvensar mange stader. Kanskje blir det nokre stader det ikkje vert mogeleg å bu. Så vil menneska tilpassa seg, slik vi har tilpassa oss mykje anna.»
Og så kommer det virkelige kritiske spørsmålet, om troverdigheten til Sjølie: «Viss ein høgskulelektor i Norge er den einaste som har skjønt hvor lite alvorlig klimaendringane er, kan det ikkje hende at det er du som har ei for dårlig forståing av hvor finstemt naturen er?»
Men Sjølie lar seg ikke vippe av pinnen: «-Det er garantert mykje eg ikkje forstår om naturen, men eg trur det handler om at mange fokuserer for mykje på dei negative konsekvensane og for lite på dei store fordelane og tilpassingsmuligheiteitene som kjem ved å bruke maskiner som går på olje. Statistikk syner at det er mykje færre folk som døyr av ekstreme værhendingar nå enn før».
Er dette et columbi egg, med tanke på den videre klimadebatten?
Klimaulikheter
Torsdag 29. august i Klassekampen: «Til handling mot klimaulikhet», skriver Diego Marin Ríos og Sondre Molteberg Dalen, begge fra Attac.
Dette starter friskt: «På fredag samles klimabevegelsen i en rekke byer for å kreve rettferdig klimahandling. Det er en kjennsgjerning at verden må fase ut fossil energi raskt for å kunne avverge de verste konsekvensene av klimakrisen. Dagens politikk dreier seg i stor grad om utvikling og utbygging av fornybar energi og utslippsreduserende teknologi. Men «fossil» energi utgjør fortsatt rundt 80% av verdens energikonsum. «Fossil» energi er fremdeles lett tilgjengelig og billig, og blir brukt så lenge det økonomiske systemet vi lever i er drevet av profitt og evig vekst.»
Erik Bye: Sammenholdt med det forrige innslaget, er det jo vanskelig å begripe at partene oppholder seg på samme klode. Sjølie tror på IPCC, men mener at særlig journalister overdriver. Attack’erne er arvtakare etter Erik Dammann, med budskapet «Fremtiden i våre hender», og der håpløsheten dominerer.
Forfordeling
Attac’erne vil dele, dvs. de vil forfordele. De går inn for en avgiftsordning der alle betaler inn etter evne og utslipp, og får tilbake etter behov.
Flere miljøvernorganisasjoner går inn for en slik ordning, men foreløpig har ingen klart å løfte den helt frem på dagsordenen. Men, 30 august ble det arrangert en marsj: «Sosialt rettferdig karbonavgift nå!»
Besteforeldrene
Fredag 30. august i Klassekampen: «Ikke så farlig?» I motsetning til de tidligere innleggene, er dette et svar på innlegget om boka til Øystein Sjølie, fra 28. august, om hyllesten til fortsatt norsk oljeproduksjon. Her er det Besteforeldrene Hans M. Seip og Halfdan Wiik som går til motangrep. De starter med å klassifisere to motstandsgrupper:
1. Den gamle hardcore-varianten som benekter at det skjer menneskeskapte klimaendringer, som er i strid med fakta og på vei ut.
2. En mer salgbar variant er denne: «Klimaendringene er reelle, men konsekvensene er små sammenliknet med konsekvensene av å begrense temperaturstigningen til under 2 grader.»
Besteforeldre-sjikane
Og de går i den fella de har gått i flere ganger i klimadebatten, benytter sjikane, trakassering og personangrep for å stigmatisere og demonisere motstanderen med hersketeknikk. Her er et eksempel på Besteforeldrenes debattetikk:
https://www.besteforeldreaksjonen.no/klimafaglig/klimaskepsis-og-fornekting/
Dette følger de opp her ved å skrive: «Temperaturøkningene er ikke så farlige som klimaforskerne vil ha det til, hevder han – det må han hevde, hvis vi overhode skal bry oss med resten av det han har å si (hersketeknikk). Også tre grader er til å leve med.»
Konsensus
Besteforeldrene går rett i fella, lener seg til konsensusprinsippet, og skriver: «La oss derfor minne om det de aller fleste klimaforskere er enige om: En global oppvarming på dette nivå vil medføre enorme, og tildels ukjente utfordringer.»
Denne konsensusen prøvde Cook et al. (2013) å beregne. De fant at 97% av forskerne støttet IPCC, mens det i virkeligheten var 0.3%. De drev med tallmagi: https://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/Klimanytt78.pdf
Konsensus er ikke et valid vitenskapelig argument. Og Besteforeldrene underskriver på sin egen useriøsitet ved nettopp å hevde: « . . vil medføre .. til dels ukjente utfordringer». De er tydeligvis ikke evidensbasert. Så hvor henter de «ukjente utfordringer fra»?
Dommedagsprofetier
Deretter lister Seip og Wiik opp listen med dommedagsprofetier. Når CO2-hypotesen er avvist og Svante Arrhenius er falsifisert, er påstandene grunnløse.
Og de begrenser seg ikke til det de ser og tolker, fullstendig feil. De fortsetter med astrologiske, anekdotiske «fortellinger» om det ukjente: « .. vi kan passere farlige vippepunkter der det kan bli dramatiske endringer som ikke kan stanses i løpet av mange menneskealdre.» Her produserer Seip og Wiik en anekdote basert på fri fantasi. Mon tro om de fatter hva de holder på med? Naturvitenskap er det ikke! Naturlige vippepunkter finnes ikke: https://derimot.no/naturlige-vippepunkter-finnes-ikke-det-er-et-alarmistisk-pafunn/
Avslutningsvis tar Seip og Wiik opp tråden til Sjølie igjen, de vil si at de sjikanerer i vei: «Det vil selvfølgelig være en mikroskopisk mulighet for at en norsk høyskolelektor i økonomi er en kilde til bedre klimakunnskap enn seks hovedrapporter fra FNs klimapanel og titusener av artikler fra hele verden.»
Igjen så bommer de to fullstendig, Sjølie har ikke kommentert det vitenskapelige grunnlaget, så her igjen er det fri fantasi til bruk for hersketeknikk og person-sjikane som Seip og Wiik bedriver. Sjølie er opptatt av overdrivelsene fra journalistene. For å få troverdighet trekker de to barnebarn-kortet, noe som nærmest blir ren underholdning.
Det er håndteringen av «ukjente utfordringer» og «vippepunkter» som ikke finnes, som skal sikre barnbarnas «livsbetingelser».
Og hele det vitenskapelige grunnlaget som Seip og Wiik lovpriser og som er det en hel verden feilaktig står på pinne for, er altså et eneste stort narrativt falsum. Det siste beviset på dette er «The Nobel Fraud», presentert av Roy Clark: https://derimot.no/forstaelsen-av-de-syv-alvorlige-feilene-i-klimamodellene/
Ikke troverdige
Seip og Wiik demonstrerer til fulle at Bestefedrene ikke er troverdige. De tror på «synserne» i stedet for på vitenskapelig dokumentasjon. Selv ikke Seip, Wiik eller «synserne» kan se inn i et fremtidig klima. Det er sjelden at en useriøs opptreden blir demonstrert så klart, entydig og elegant.
Hva er det Besteforeldrene liksom bekymrer seg for når deres «tro» er kun ett sett med dogmer uten ett snev av vitenskapelige beviser?
