Derimot: Klarer ikke å forholde seg til realitetene i Ukraina. Nye finter fra NATO. – Derimot
derimot.no:
I vestlige medier informeres ikke om hva Russlands posisjon overfor Ukraina er. Under finner en noen av de viktigste kravene fra Russisk side som det alltid kan være greit å vite om, uansett om er enig eller ikke. Kjenner en ikke fienden vil en risikere feilvurderinger hele tiden. I våre medier informeres ikke om de russiske standpunktene. De legges frem i karikert form. Da gjør en det lett for seg selv, men lurt er det ikke.
I virkeligheten blinder en seg selv politisk på denne måten.
Knut Lindtner
Reaktør
NATO prøver å lure Russland med sikkerhetsgarantier for Ukraina, og Moskva sier «Nyet»!
2025 av Larry C. Johnson
Kilde: Originalartikkel på sonar21.com
Steve Bryen publiserte, som vanlig, et glimrende innlegg på sin Substack hvor han beskriver en stor feil begått av Donald Trump i forbindelse med spørsmålet om å gi sikkerhetsgarantier til Ukraina som del av en fredsavtale med Russland. Ifølge Steve:
“The Trump administration made a massive political blunder on August 20th in its pursuit of a peace deal between Russia and Ukraine.”
(Kilde: Steve Bryens Substack)
Trump-administrasjonen begikk en massiv politisk feil den 20. august i sitt forsøk på å fremforhandle en fredsavtale mellom Russland og Ukraina. Feilen dreide seg om et «virtuelt» møte ledet av NATO.
I forkant av møtet hadde Trump lovet russerne at enhver avtale ville utelukke ukrainsk medlemskap i NATO. Tilsynelatende tolket russerne Trumps forsikring som at det heller ikke ville komme NATO-fredsbevarende styrker. Det var en feil.
Det NATO-ledede møtet var ment å legge frem militære alternativer for å imøtekomme Ukrainas forespørsel om sikkerhetsgarantier. Diskusjonen skal ha tatt for seg ulike syn på hvordan en sikkerhetsgaranti faktisk ville se ut: Ville det for eksempel inkludere tropper, og i så fall hvor mange, hvor skulle de stasjoneres i Ukraina, og hvilken rolle skulle de ha? Det går rykter om at noen land – britene og franskmennene ifølge én versjon, britene, tyskerne og polakkene ifølge en annen (mindre sannsynlig) – faktisk vurderte å sende soldater til Ukraina, selv om britiske kilder insisterer på at deres styrker ikke ville være på frontlinjen, men “langt bak” kampene. . . .
Russlands reaksjon kom raskt og avviste utenlandsk deltakelse i sikkerhetsgarantier for Ukraina. Når det gjelder muligheten for utenlandske tropper på ukrainsk territorium, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at Moskva alltid har sett dette som uakseptabelt.
“Og jeg håper de forstår at dette ville være fullstendig uakseptabelt for Russland og for alle fornuftige politiske krefter i Europa,”
sa Lavrov. Han fortsatte med å si at slike forslag er en “vei til ingensteds.”
Tilsynelatende hadde ingen av Trumps rådgivere gått gjennom de foreslåtte sikkerhetsgarantiene Russland la frem under Istanbul-forhandlingene i mars 2022 mellom Russland og Ukraina. Istanbul-kommunikéet, som var et utkast til avtale, ga et rammeverk for en mulig traktat med mål om å avslutte den russiske “spesialoperasjonen”. De foreslåtte sikkerhetsgarantiene, som beskrevet i ulike kilder, var en sentral komponent i Russlands krav og de bredere forhandlingene.
Kilde: ISW – Fact Sheet: Istanbul Protocol Draft Document (15. april 2022)
Hovedpunkter i Russlands forslag om sikkerhetsgarantier
(mars 2022, Istanbul-kommunikéet)
1. Ukrainas permanente nøytralitet og ekskludering fra NATO:
Russland insisterte på at Ukraina måtte forankre permanent nøytralitet i sin grunnlov og eksplisitt frasi seg enhver plan om å slutte seg til NATO eller å tillate utenlandske militærstyrker på sitt territorium. Dette var et kjernekrav som reflekterte Russlands langvarige bekymring over at NATOs utvidelse østover truet dets sikkerhet.
Til gjengjeld skulle Russland, sammen med andre land (inkludert vestlige makter som USA, Storbritannia, Frankrike og potensielt Kina), opptre som garantistater og forplikte seg til å forsvare Ukraina militært dersom det ble angrepet i fremtiden.
2. Sikkerhetsgarantier med vetorett:
Et kritisk vilkår foreslått av Russland var at enhver aktivering av sikkerhetsgarantiene (altså militær bistand til Ukraina ved et angrep) ville kreve enstemmig samtykke fra alle garantistater, inkludert Russland selv. Dette ga i praksis Russland vetorett over enhver intervensjon, noe som fra ukrainsk synspunkt kunne gjøre garantiene lite effektive.
Denne bestemmelsen gjenspeilte strukturen i Minsk II-avtalen, der Russland ble behandlet som en nøytral part snarere enn en stridende, og kunne blokkere tiltak mot seg selv.
3. Begrensninger på Ukrainas militærvesen:
Russland krevde betydelige restriksjoner på størrelsen og kapasiteten til Ukrainas væpnede styrker, inkludert begrensninger på personell, utstyr og militærøvelser. De eksakte grensene var et stridspunkt, med uenighet om hvor liten Ukrainas hær kunne være og samtidig opprettholde et forsvar.
Ukraina skulle også forbys å gjennomføre militærøvelser med utenlandske partnere på sitt territorium, i sitt luftrom, territorialfarvann eller økonomiske sone uten samtykke fra garantistater, inkludert Russland og Kina.
4. Territorielle og juridiske innrømmelser:
Russland ønsket juridisk anerkjennelse av sin kontroll over Krim og de facto anerkjennelse av russiskkontrollerte deler av Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson. Statusen til Krim skulle forhandles over en 10–15-års konsultasjonsperiode, hvor Ukraina forpliktet seg til ikke å forsøke å ta halvøya tilbake med makt.
Russland krevde også at Ukraina endret sin grunnlov for å gjøre russisk til et offisielt språk på lik linje med ukrainsk, samt opphevet avkommuniseringslover og sanksjoner som hadde blitt innført mot Russland siden 2014. I tillegg skulle Ukraina trekke tilbake straffesaker mot Russland i Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser.
5. Rolle for garantistatene:
De foreslåtte garantistene inkluderte FNs faste medlemmer i Sikkerhetsrådet (UNSC) (Russland, USA, Storbritannia, Frankrike, Kina), noe som potensielt ville gi Russland og Kina vetorett over enhver reaksjon på fremtidig aggresjon via FN-systemet. Denne strukturen var utformet for å begrense vestlig militær støtte til Ukraina i fremtidige konflikter.
Konklusjon:
Dette var Russlands krav i 2022, og det er lite sannsynlig at de har snudd. Hvis Donald Trump og hans team ønsker å få på plass en fredsavtale som avslutter den spesielle militæroperasjonen, bør de sette seg grundig inn i Russlands posisjon – og ikke kaste bort tid på å vurdere muligheten for NATO-tropper på ukrainsk jord. Russland vil ikke godta det.
Forsidebilde: Art Institute of Chicago
