Derimot: Kjedelige skisport-konkurranser, men fine steder. Alperegionen er interessant del av verden med fengslende historie. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
For noen dager siden fortalte jeg at i jule- og nyttårshelgen var jeg influensasyk og nødt til i mange og lange perioder å sitte under et pledd i kosestolen å se på TV. Nå er jeg frisk, men er faktisk blitt sittende på samme sted og se på enkelte vinterskisportssendinger.
Hopp ser jeg dog aldri mer på – det er gørrkjedelig, og – bortsett fra i skiflygning – hoppes det normalt ikke lenger enn rundt snaue 100 meter. Samme lengde som den gangen jeg sto på «tjernet» i bunnen av Holmenkollbakken og tittet på alle de tiltrekkende jentene der!
Langrenn er heller ikke mye fengende, det løpes i de aller fleste tilfellene bare rundt og rundt i en løype på 3-5 kilometer; trær og villmark ser vi knapt, bare reklameskilter pakket på hverandre.
Skiskyting er litt bedre, men blir òg fort kjedelig det også fordi det er så mange som skal skyte at det sjelden blir innslag fra løypene.
En slags ‘skiløperkonkurranseserie’ heter «Ski Classics” som begynte i 2011, og en del av løpskonkurransene foregår i et fjellområde i Italia som heter «Süd-Tirol» (eller «Sør-Tirol» på norsk, «Alto Adige» på italiensk) og ligger i de sørlige delene av Alpene. Deltakerne «staker» nittini prosent av løpet. Kjedelig det også.
Men selve stedet er veldig vakkert – jeg har vært der mange ganger – og fakta om området, og det vakreste og mest kjente stedet, fjellpartiet «Drei Zinnen» (på norsk «De tre topper», på italiensk «Tre Cime di Lavaredo» samt noen sider av det historiske, turde være av interesse.
«Drei Zinnen» er tysk og betyr altså «tre topper» eller «tre spir». Navnet refererer til de tre ikoniske fjelltoppene i Dolomittene, en del av Alpene i Sør-Tirol.
Det italienske navnet er «Tre Cime di Lavaredo», som også betyr «de tre toppene av Lavaredo». Ordet «Cime» betyr «toppene» eller «fjelltoppene» på italiensk, og Lavaredo er navnet på området der fjellene ligger.
Begge navnene beskriver fjellformasjonen, som består av tre markante og imponerende tinder: Cima Piccola (den lille toppen), Cima Grande (den store toppen), og Cima Ovest (den vestlige toppen). De er svært populære blant fjellklatrere og turgåere og er en av de mest kjente severdighetene i Dolomittene.
Sør-Tirol som i dag, som nevnt, er en del av Italia, tilhørte historisk Østerrike. Bakgrunnen for at dette primært tysktalende området er en del av Italia, samt Hitlers manglende forsøk på å inkludere det i Tyskland/Østerrike i samsvar med hans politikk om å samle det tysktalende Europa under én administrasjon og som én nasjon, handler om en kombinasjon av historie, geopolitikk og taktiske valg under verdenskrigene.
Historisk bakgrunn
1. Var en del av Østerrike-Ungarn: Frem til slutten av Første verdenskrig (1918) var Sør-Tirol en del av Habsburg-monarkiet Østerrike-Ungarn. Befolkningen var hovedsakelig tysktalende, med noen få ladinske* samfunn i tillegg.
[*Ladinsk (ladinsk ladin, uttales «ladíng») er et romansk språk som tales i Dolomittene i Nord-Italia. Ladinsk har anslagsvis 30 000 brukere, hvorav de aller fleste er to- eller trespråklige med tysk og/eller italiensk som andre språk. Språket er trolig nærmest beslektet med retoromansk og friulisk.]
2. Italiensk annektering: Etter Østerrike-Ungarns nederlag i Første verdenskrig ble området overført til Italia som en del av Saint-Germain-traktaten i 1919. Dette var en belønning til Italia for deres støtte til Ententen under krigen. Italia ønsket også å utvide sine grenser til Brennerpasset for å sikre en strategisk forsvarsgrense.
3. Italiasering under Mussolini: På 1920- og 30-tallet startet Mussolinis fascistregime en aggressiv politikk for å italianisere Sør-Tirol. Tysk språk og kultur ble undertrykt, tysktalende fikk ikke bruke sitt eget språk i offentlige institusjoner, og mange italienere ble oppmuntret til å bosette seg i området.
Hvorfor gjorde ikke Hitler noe med dette?
1. Allianse med Mussolini: Hitler og Mussolini inngikk en tett allianse (aksen Roma-Berlin) på midten av 1930-tallet. For Hitler var det viktigere å opprettholde et godt forhold til Italia enn å utfordre grensen ved Brennerpasset.
2. Avtale om folkeutveksling: I 1939 inngikk Hitler og Mussolini en avtale som ga de tysktalende innbyggerne i Sør-Tirol et valg: enten bli og assimilere seg til italiensk kultur, eller flytte til Tyskland eller Østerrike (nå en del av Det tredje riket). Mange valgte å emigrere, men dette skapte splittelser i lokalsamfunnet.
3. Strategiske prioriteringer: Under andre verdenskrig var Sør-Tirol mindre viktig for Hitler sammenlignet med hans ambisjoner i Øst-Europa og behovet for italiensk støtte i krigen. Selv da Italia byttet side i 1943 og tyskerne okkuperte området, ble det ikke annektert som en del av Tyskland.
Etterkrigstiden
Etter andre verdenskrig krevde Østerrike at Sør-Tirol skulle returneres, men området forble italiensk som en del av avtalen mellom Italia og de allierte. Til gjengjeld fikk regionen en viss autonomi gjennom Sør-Tirol-pakken fra 1972, som gir lokal selvstyre og garanterer både tysk og italiensk som offisielle språk.
Sammenfatning
Hitler gjorde ikke noe for å inkludere Sør-Tirol i Tyskland eller Østerrike primært fordi han prioriterte alliansen med Mussolini og strategiske hensyn under krigen. Sør-Tirol forble italiensk, og i dag er det et av verdens mest autonome regioner med en unik blanding av tysk, italiensk og ladinsk kultur.
En del fakta:
Om Sør-Tirols historie:
1. Saint-Germain-traktaten (1919):
Detaljer om traktaten og hvordan Sør-Tirol ble overført fra Østerrike-Ungarn til Italia:
Saint-Germain-traktaten – Store norske leksikon
2. Italiseringen under Mussolini:
Informasjon om Mussolinis politikk for å undertrykke det tyske språket og kulturen i Sør-Tirol:
Monteleone, P. (2007). Fascism and the Italisierung of South Tyrol. Cambridge University Press.
Hitlers og Mussolinis politikk:
1. Folkeutvekslingsavtalen i 1939:
Detaljer om valget mellom å emigrere eller bli assimilert til italiensk kultur:
Steininger, R. (2003). South Tyrol: A Minority Conflict of the Twentieth Century. Transaction Publishers.
2. Hitler og Sør-Tirols strategiske betydning:
Forklaring av hvordan geopolitikk mellom Hitler og Mussolini påvirket Sør-Tirol:
Kershaw, I. (2000). Hitler: 1936–1945: Nemesis. Penguin Books.
Etterkrigstiden og autonomi:
1. Südtirol-pakken fra 1972:
Beskrivelse av avtalen som sikret Sør-Tirol lokal autonomi:
Autonomiordningen i Sør-Tirol – Südtiroler Volkspartei
Laven, D. (2009). Negotiating National Identity in Italy and Austria: The Case of South Tyrol. Routledge.
2. Kulturell og språklig status i dag:
Offisiell informasjon om Sør-Tirols status som autonom region:
Autonomous Province of Bolzano – Official Website
Generelle kilder om Sør-Tirol og Dolomittene:
1. Turistinformasjon om Drei Zinnen / Tre Cime di Lavaredo:
Om fjellene og turmuligheter i Dolomittene:
Tre Cime – Official Dolomites Site
2. Ladinsk språk og kultur:
Om språket og dets status i regionen:
Haiman, J., & Benincà, P. (1992). The Rhaeto-Romance Languages. Routledge.
