derimot.no:
Vi bringer denne artikkelen fordi det er nødvendig å gjenta noe vi har visst om i flere år og som vi har skrevet om ved en rekke anledninger. Men naturligvis vil en ikke i Nato eller i Nato-land tro noe slikt. Det er utenkelig for nesten alle å forestille seg at Russland ligger foran Nato militærteknologisk. Det vi skape en usikkerhet og utrygghet som vi aldri før har kjent på kroppen. Hva kan en slik virkelighet føre til?
Russland (tidligere Sovjet) er fremstilt i alle våre medier som en teknisk tilbakestående stat til tross for at landet har vært ledende innen romfart helt tilbake til 1957 da Sovjet skjøt opp verdens første kunstige satellitt.
Nå har Russlands nyeste missil, Kinzhal, som ikke er det mest avanserte, i praksis på en slagmark vist hva det er i stand til. Det som fant sted for noen dager siden viser at hele styrkeforholdet mellom Russland og Nato er endret. Hollywood-versjonen av Nato vs. Russland er falsk. Det er Russland som militær-teknologisk er ledende. Det er USA/Nato som er bakpå når det gjelder utstyr både kvalitativ og kvantitativt.
Naturligvis er dette en skremmende virkelighet for alle i vesten – også befolkningen. Våre politikere aner ingenting om dette, men det var nettopp det som nylig ble demonstrert i Kiev. Det er viktig for noen at våre politikere ikke får vite om det. For en slik erkjennelse reiser spørsmål om en ny politisk virkelighet, f.eks. at det er kanskje bedre å ha Russland som venn enn som fiende?
En formastelig tanke, men den vil melde seg gradvis når det går opp for folk hva situasjonen vi egentlig befinner oss i. Kanskje det ikke er slik vi har forestilt oss. USA kan ikke forsvare oss og Russland kan ødelegge oss. For i en storkonflikt blir Norge helt sikkert ødelagt med en gang på grunn av USA-basene her i landet.
For oss er det vårt land det dreier seg om – alltid. Ikke USA. Hva som tjener vår befolkning, ikke politikerne i Washington. Kinzhal sender oss et signal.
Knut Lindtner
Redaktør
NATO i panikk etter at Russlands hypersoniske Kinzhal-missil smadra Kievs Patriot-system –
Andrew Korybko
Russland har nett bevist at dei hypersoniske missila deira lett kan gjennombore forsvaret til NATO, og såleis representerer ein militær faktor som endrar heile spelet, og kanskje også ein diplomatisk ein, dersom Vesten innser at det er betre å gå med på ei våpenkvile etter slutten på Kievs komande motoffensiv enn å eskalere proksykrigen sin mot Russland til ein konvensjonell ein i eit forsøk på å «balkanisere» stormakta.
Dei falske nyheitene som sirkulerte tidlegare denne månaden, som hevda at Kiev sine Patriot-missil har skote ned eit av Russlands hypersoniske Kinzhal-missil, har etterpå blitt endå meir latterlege, sidan dei no påstår at seks til skal ha blitt skotne ned under eit angrep nyleg. Mainstream-media (MSM) si reinvasking av desse løgnene skjer ikkje berre fordi dei trur det er sant, alt som desse ukrainske proksyane seier, men dei inkluderer til og med sine eigne militærekspertar, som aktivt bidrar til desinformasjonskampanjen.
USAs Patriot manglar teknisk kapasitet til å spore og avskjere hypersoniske prosjektil, men det er ikkje noko dei treng skjemmast over, sidan det i dag ikkje finst noko luftvernsystem i heile verda som greier det. Problemet til Vesten handlar derfor om persepsjon, ettersom MSM har hypa opp engasjementet sitt i Ukraina til eit punkt der folket forventar at den tidlegare Sovjet-republikken skal vere immun mot russiske angrep.
Kreml var klar over Vestens mildmaktsinteresser ved overføringa av dette utstyret dit, derfor bestemde dei seg kløktig for å inkludere fleire hypersoniske missil i sine siste angrep mot militære mål, vel vitande at dei ikkje kunne avskjerast, og slik diskreditere opponentane. Og ikkje nok med dét; dei greidde til og med å øydelegge fem utskytingssystem og ein multifunksjonsradar den 16. mai, ifølge det russiske forsvarsdepartementet sin rapport, som dei delte dagen etter.
Filmopptak av den nattas angrep dukka etterpå opp på sosiale medium, og dei som delte slikt vart arresterte av Ukrainas hemmelege politi grunngitt med at det kunne hjelpe Russlands militæretterretningstenester. I realiteten var Kiev i sjokk etter at desse videoane hadde vist korleis luftvernmissil for mange millionar dollar vart kasta bort på å prøve å skyte ned Kinzhal-missila. USA stadfesta og at Patriot’ane verkeleg var skadde, men dei nekta for at nokon av dei var øydelagde.
Men folk kunne sjølve sjå kor desperate forsøk Kiev gjorde på å avskjere dei hypersoniske prosjektila, og mange tolka USA si stadfesting av skadar som ein førebels tilhaldsstad for å avleie mistankane deira om at dei faktisk var øydelagde. 16. mai vil derfor i ettertid bli sett på som eit sentralt vendepunkt for folkeoppfatninga, sidan Russlands påstandar om at Kinzhal’ane deira smadra Patriot’ane, blir trudd av stadig fleire etter at dei har sett videoopptaka.
Dette reiser eit svært omdømeproblem for Vesten, som påstår at dei er i stand til å forsvare sine folk om nødvendig, særleg om i verste fall den NATO/russiske proksy krigen i Ukraina skulle gå over i ein direkte, konvensjonell konflikt mellom dei to. Ingen som har sett tysdag natts videoar og høyrd om bragda til Russland dagen etter kan seie med sjølvtillit at dei framleis har trua på si sides luftvern, no når Kinzhal-missila har avslørt det som verdilaust.
Kreml handsamar no eit monopol på denne spel-endrande militærteknologien, etter at dei vart første land i verda som produserer desse missila og brukar dei i kamp, noko som betyr at dei enkelt kan gjennombore NATOs Patriot-sentrerte luftforsvar i eit worst-case-scenario som skildra over. Observasjonane av USA sin kamp for å konkurrere med Russland på dette området, er ikkje såkalla «propaganda», slik mange skeptikarar påstår, men vart stadfesta av The Hill for to månadar sidan.
I artikkelen sin den 14. mars, “Why the US is going full throttle on hypersonic missiles”, skreiv dei at «USA set på choken i prosjektet for å utvikle og skaffe til vege hypersoniske missil etter å ha sakka akterut bak dei utlandske nøkkelmotstandarane Kina og Russland i kappløpet om å få på bana eit potensielt spel-endrande forsvarssystem,» og legg til at «Forsvarsdepartementet har ikkje lansert våpena enno, og det er framleis utfordringar i den industrielle produksjonsbasen og med infrastruktur for testing.»
Aller mest skadeleg: The Hill informerte og publikummet sitt om at «Ikkje ein gong USA har no eit adekva forsvarssystem som kan ta ned hypersoniske missil. Luftvernsystem som Patriots og Terminal High-Altitude Area Defense, har kapasitet til å ta ned ballistiske missil som når hypersonisk fart, men berre innan små område.» Dette «politisk ubehagelege» faktum diskrediterer denne månadens desinformasjonskampanje, men i tillegg stadfester det igjen Russlands militære dominans på det hypersoniske området.
Enkelt sagt har Kreml full tillit til at Kinzhal’ane deira med suksess vil nå alle sine mål i eit worst-case-scenario med ein konvensjonell NATO/Russland-krig. Dei meiner Moskva i teorien kan øydelegge Vestens kjernefysiske andre-angreps-kapasitet viss dei hadde starta eit første-angrep for å kome fienden i forkjøpet. Bragda deira denne veka i Kiev, der dei øydela fem Patriot-system og ein multifunksjonsradar, sende frysningar ned ryggrada på krigshissarane i NATO og gav dei eit meir edrueleg syn på kva dei står overfor.
Alle tankar dei må ha hatt om å prøve å «balkanisere» Russland med konvensjonelle militære middel, som siste utveg om dei skulle feile med sin Ukraina-fronta hybrid-krig til å gjere det , forsvann som dogg i sola då dei innsåg at det kunne provosere Kreml til å øydelegge Vesten i sjølvforsvar. Noko av andre-slags kapasiteten deira ville truleg ha vore intakt og blitt brukt mot Russland, men poenget er at Moskva først kunne ha påført dei uakseptabel skade, om dei vart pressa til det.
Trass i at mange Alternative mediesamfunn sine topp-influensarar påstår det, er ikkje NATO «sinnssjuke» i den forstand at organisasjonens leiarar er villige til å ofre seg sjølve, berre døden deira ville resultere i ei lemleisting av Russland. Som alle elitar, har dei ønske om å leve så lenge som mogleg, så dei vil tenke seg om to gongar før dei gir seg inn på den neokonservative fantasien om å ty til konvensjonelle middel for å balkanisere den utsette stormakta når proksykrigen i Ukraina feilar.
I praksis tyder dette på at dei kan bli meir medgjerlege med tanke på våpenkvile så snart Kievs NATO-støtta motoffensiv endar i vinter. Då reiser utsiktene seg til at den komande afrikansk-leidde fredsmisjonen til Russland og Ukraina kan få deira godkjenning og føre til at Kiev går med på vilkåra. Den førande angelsaksiske aksen i NATO vil aldri kunne gi si tilslutning til det parallelle kinesisk-leidde initiativet, så derfor kan det afrikansk-leidde gi dei ein «ansikts-reddande» måte å støtte ei våpenkvile på.
Det er for tidleg å spå om kor vellykka eit slikt initiativ blir, men relevansen til denne utviklinga er at den kan hjelpe til med å gi NATO ein «utgangsstrategi» ut av denne proksykrigen, etter at leiarane deira innser kor suicidalt det ville vere å eskalere til ein kovensjonell krig. Russland sine Kinzhal-missil smadra deira Patriot-system i Kiev. Det beviste at Kreml enkelt kan trenge gjennom Vestens forsvar, og representerer såleis ein militær spel-endrar og kanskje også ein diplomatisk ein, snart.
Omsett av Monica Sortland
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst og video
Forsidebilde: iStock
