Derimot: Kievs største barnesykehus ble rammet i sommer: Var missilet fra et norsk NASAMS, eller var det et russisk kryssermissil? – Derimot
derimot.no:
Et stort sykehus i Kiev ble i juli rammet at et missil-nedslag. Media i vesten var lynsnare med å gi Russland skylden for dette. Dette Modus Operandi kjenner vi igjen fra starten av Ukraina-krigen og frem til nå. For eksempel, i 2022 fikk Russland skylden for at et barselsykehus ble bombet. Men sannheten kom frem etterhvert. Sykehuset var ikke i drift, og en kvinne som var der som en «krise-skuespiller» innrømmet senere at det hele var iscenesatt. Selv om sannheten kom frem, så var mediene i Vesten ikke like ivrige i å komme med korrigeringer på sine første skråsikre uttalelser.
Sykehusangrepet i juli i år kan sees i sammenheng med at krigen har gått dårlig for Ukraina, og myndighetene i Kiev trengte en «gamechanger» for å dra NATO med i krigen i enda større grad. Nedenfor følger en grundig gjennomgang av sykehusangrepet og om spørsmålet om hvilke type missil det var som var brukt. Det synes å være klart at det var Ukraina som avfyrte missilet, så spørsmålet som gjenstår å får svar på er om de gjorde det med overlegg eller om de gjorde det i et forsøk å treffe noe annet, slik de hevder de gjorde det da Ukraina drepte to bønder i Polen. – Også der fikk Russland skylden til å begynne med.
Redaksjonen
Var det med overlegg Ukraina avfyrte missilet mot sykehuset eller prøvde de å treffe noe annet?
Av David Olaussen
B.A.Sc. Geofysikk UiB
Den 8. juli, dagen før NATO-toppmøtet i Washington 9.-11. Juli, som markerte 75. årsdagen til alliansen, slo en rakett ned i toksikologiavdelingen til Okhmatdyt barnesykehus i Kiev. En avdeling som behandler kreftsyke barn, og barn med andre livstruende sykdommer. Ifølge Ukraina døde to voksne, deriblandt en lege, og 15 ble skadet og innlagt på sykehus, deriblandt 7 barn (Kyivpost.com).
Norges regjering ved utenriksminister Espen Barth Eide, fordømte umiddelbart angrepet og gav Russland skylden:
«Norge fordømmer Russlands massive missilangrep mot Kyiv og en rekke andre byer i Ukraina i dag.
Minst 20 mennesker er drept, mange titalls er såret, og de fysiske ødeleggelsene er store. Det er svært alvorlig at angrepene igjen har rammet sivile og sivil infrastruktur. Russland har, som krigførende part, ansvar for å beskytte sivile i henhold til den internasjonale humanitærretten.»
Russlands representant i FNs sikkerhetsråd hevdet derimot at det så ut som et missil skutt fra et norsk missilsystem, og at Russland hverken sikter eller skyter på sivile mål. (Youtube).
Forsvarsdepartementets talsmann Emil Bremnes avfeide blankt den russiske anklagen, men hevdet allikevel uten bevis at Russland bedrev bevisst desinformasjon:
«Russland har vist en tydelig vilje til å spre desinformasjon og usannheter. Russland startet krigen og gjør bruk av missiler i stort omfang mot ukrainske byer og sivil infrastruktur. Russland er alene ansvarlige for skadene og lidelsen som følger av denne krigen.» (Dagsavisen.no/barnesykehus-i-kyiv)
Missilet ble filmet rett før nedslaget: x.com/thomasgrusz/status/1810792572354248927, og til tross for dets høye hastighet kan en skimte visse detaljer hvis en zoomer inn idet det passerer røykskyen i bakgrunnen, og tar et skjermbilde:
«Faktasjekker-gruppen» Bellingcat var raskt ute med å analysere missilet og sammenlignet det med illustrasjoner av både det russiske kryssermissilet kh-101 og AIM-120 AMRAAM-missilet brukt av det norske missilsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System). Bellingcat påstår entydig at det var et russisk kryssermissil, mens FN anslo at det «sannsynligvis» var et russisk Kh-101 (CNN.com).
De to ulike missilene som har blitt mistenkt for å stå bak angrepet:
Etter grundigere analyse er det minst sju grunner til at missilet i videoen ser ut som et norsk NASAMS-missil, og ikke et russisk Kh-101 kryssermissil.
1. Farge
Noen av de nyeste produserte Kh-101 missilene, fra slutten av 2022, er rødfarget.
Missilet i videoen er derimot grå/blå, lik de eldre versjonene av Kh-101, og Nasams.
2. Form
Kh-101 er et mye større missil med lengde på 7,45m og diameter mellom 51-77 cm. Den har også et flatt underparti og en ovalformet overdel.
NASAMS på sin side er slank og sylinderformet. På samtlige bilder av missilet fremkommer det som slankt og sylinderformet.
3. Lengde
For å finne lengden til missilet må en først vite missilets avstand til kameraet slik at en kan sammenligne lengden i forhold til bygninger en allerede vet avstanden og høyden til. Missilets avstand til kameraet er avhengig av hvilken bane missilet har tatt.
Beveger missilet seg normalt på kameraets synsvinkel?
Hvis missilet følger denne banen er det forventet at missilet vil øke noe i størrelse iforhold til kameraet ettersom det hadde nærmet seg kameraets posisjon.
Hvor mye nærmer missilet seg kameraet med dette alternativet?
Missilet entrer kameraets bilderamme med en høyde som er ca. 60 meter over spiret til departementsbygget, representert ved gult symbol. Departementsbygget er Ukrainas «ministry of infrastructure» og toppen av spiret er 120 meter over bakken (SKYDB). Kameraet er 70 meter over bakkenivå (målt iforhold til departementet). Dermed er missilet 110 meter over kameraet dersom det befinner seg på departementets avstand på 150 meter, men det ville vært dobbelt så høyt oppe, eller 220 meter over kameraet, dersom det befant seg ved sykehuset dobbelt så langt unna, på 300 meters avstand. Missilet krysser fremsiden til hovedsykehuset på 40 meter før det når kameraets posisjon, i tillegg til 20 meter til høyre for kameraet før det går ut av synet. Utregning ved pytagoras viser at missilet nærmer seg kameraets posisjon med 10-40% dersom missilet tok denne banen, avhengig hovedsaklig av høydeforskjellen. Da burde missilet også fremstå 10-40% lenger ved siste observasjonspunkt i forhold til første.
Men det er tydelig at dette ikke er tilfellet. Missilet fremstår like langt på starten som på slutten:
Den eneste måten missilet kan fremstå like langt for kameraet på starten som på slutten, er hvis missilbanen er slik at missilets avstand til kameraet alltid er like langt. Det vil si at etterhvert som missilet nærmer seg samme høyde og horisontale posisjon som kameraet, må det samtidig bevege seg like langt vekk. Det regnes ut og observeres at missilet beveger seg ca. 120 meter ned og 50 meter vekk fra kamera ved banen vist under.
Det betyr at missilet ikke er langt bak infrastrukturdepartementet idet det passerer på venstresiden. Det gir også mening med at missilet blir skyggebelagt halveis gjennom nedslaget idet det passerer departementsbygget. En kan se på bildet til venstre, som viser kameraets perspektiv i videoen, at skyggen til departementet ikke når langt fra foten av bygget, og kunne derfor ikke ha skyggebelagt missilet dersom det var på avstanden til hovedsykehuset.
Dermed er det riktig å sammenligne missilets lengde med rutene i departementet i forgrunnen og ikke hovedsykehuset i bakgrunnen. Antall ruter langs missilet er ca. 2.5:
To ruter representerer én kontoretasje i departementet. Et Nasamsmissil er ca 3.6 meter langt, som delt på 1.25 etasjer gir at hver etasje er 2.9 meter høyt.
Det passer godt med vanlig romhøyde for kontorbygg på rundt 2.7 meter. Det passer også godt med høyden til departementsbygget på 106 meter (120m til toppen av spiret) fordelt på 28 etasjer, der loft + kjeller+ekstra høyt inngangsparti teller ca. 20 meter.
4. Nedslagsvinkel
Et ballistisk missil som Nasams skytes høyt opp i luften før det treffer målet fra en bratt vinkel, lik missilet i videoen. Kryssermissiler derimot flyr lavt og nært terreng for å unngå å bli oppdaget av radar. Kryssermissiler kan også fly høyt for å spare drivstoff, men flyr så lavt igjen før det treffer målet fra en slak vinkel. (Missile Defense Advocacy Alliance)
5. Missilet på bildet til Bellingcat ser annerledes ut enn missilet hos Sky-news
Det er klart at skyggen på nedsiden fremhever konturene til den nedre finnen slik at det kan se litt ut som en motor, men en kan se med skyen i bakgrunnen at den øvre finnen er like stor som den nedre:
Det er mye tydeligere forskjeller på bildet publisert av Bellingcat og bildet publisert av Sky News, som gjør at missillet ser redigert ut. Den nedre finnen på bakpartiet fremkommer direkte som en motor, og finnene på midtpartiet ser ut som vinger fremfor finner.
Bellingcat (t.h.) sin redigerte versjon mot Sky News (t.v.) sin originalversjon satt opp mellom illustrasjoner av Kh-101 (t.h.) og NASAMS (t.v.):
Rød prikk på de redigerte områdene på baksiden av missilet:
På midtpartiet har missilet hos Sky News (t.v.) 4 differensierbare finner. Bellingcat (t.h.) viser to vinger:
Selv Sky News har kalt armene på midtpartiet for finner, ikke vinger.
Fabian Hoffman er en nederlender som deltar i Oslo nuclear project som doktorgradstudent. Hoffman redigerte bildet til Bellingcat ytterligere ved å legge til den manglende eksos-strømmen kjent ved kryssermissiler.
6. Lengde vs. Bredde
Bredden inngår 20 ganger i lengden til missilet, noe som passer utelukkende med et Nasams-missil og ikke en russisk krysserrakett hvor bredden inngår 13 ganger i lengden. Firkantene er kvadrater som viser lengden i forhold til bredden:
7. Eksplosjonstyrke
Kh-101 missilet har et stridshode på 400kg høyeksplosiver, mens NASAMS missiler av typen AIM-120 AMRAAM(Advanced Medium-Range Air-to-Air Missile) kan ha mellom 18-22kg høyeksplosiver (Airforce-technology.com).
Ifølge CDC (US centers for disease control and prevention) er et maks overtrykk på 1 psi* fra en sjokkbølge nok til å knuse vindusruter, mens et maks overtrykk på 5-10 psi er nok til å gjevne bygninger med jorden (selv bygninger med armert betong).
Missilet ødela hjørnet på toksikologiavdelingen:
Videre blåste eksplosjonen ut vinduene på hovedbygningen som ligger 52 meter unna:
Idet sjokkbølgen etterfulgt av kraftig vind når hovedbygget, kan en se mange vinduer knuses. I tillegg eksploderer høyspennings-bygget mellom avdelingen og hovedbygget. (Skjermbilde fra video på X)
Ekploderte missilet på innsiden eller utsiden av toksikologiavdelingen?
Moderne antiluft-missiler er programmert til å eksplodere rett utenfor målet. Den logiske årsaken er at antiluft raketter er designet for å destruere mål i bevegelse, noe som er vanskelig å nå helt tett inntil (Scienceabc.com).
Hvor raskt disintegrerer sjokkbølgetrykk med avstand?
Når høyeksplosiver detonerer nær bakkenivå vil sjokkbølgene fra nedre halvdel av detonasjons-sfæren først reflekteres i bakken før deretter å slå seg sammen med bølgene fra øvre halvdel og dermed dobble i styrke. Det er dermed trykket til denne dobbelt så sterke reflekterte bølgen som representerer styrken til sjokkbølgen som treffer hovedbygget.
Den mest anerkjente måten å beregne forplantning av sjokkbølger over en gitt avstand på, er ved å bruke Kingery-Bulmash ligningene.
(“Simplified Kingery airblast calculations”, Michael M. Swisdak, Naval Surface Warfare Center, tabell 3 side 12-13: ADA526744.pdf (dtic.mil). Den skalerte avstanden er 7 for Kh-101, og 18.6 for Aim-120A/Nasams.)
Hvor stor sprengkraft fører til et maks overtrykk på 1-3 psi på 52 meters avstand?
Et Nasams-missil med 22 kg TnT sprengkraft gir ifølge Kingery-Bulmash ligningene et maks overtrykk på 1.9 psi på 52 meter avstand. Det stemmer overens med den observerte skaden tilsvarende overtrykket mellom 1-3 psi. Sprengkraften fra en kh-101 med et 400kg tungt stridshode derimot, gir ifølge KB-ligningene et maks overtrykk på 7.9 psi etter 52 meter. Ifølge tabellen fra CDC ville det totalskadet eller fullstendig vraket hele toksikologiavdelingen, i tillegg til mye større deler av hovedbygget. Ingen i nærheten ville vært uskadd.
Konklusjon
Det var etter alt å regne et norsk NASAMS-missil av typen AIM-120 AMRAAM som slo ned i toksikologi/kreft-avdelingen til Okhmatdyt barnesykehus 8. Juli.
Vi i Derimot.no har dekket hendelsen som skjedde i sommer med noen artikler, som tar for seg spørsmålet om det var en russisk missil – eller et missil fra Vesten.
Vi skrev 9. juli dette: Russland kritiserer usanne påstander. Det var ukrainsk missil som traff sykehuset.
Den 11. juli hadde vi denne saken: Missilet kan sees på video. Var ikke russisk. Var det norsk?
Og noen dager senere, hadde vi denne her. Hvor stort hull i bakken vil et Iskander-missil-nedslag føre til?
