Derimot: Kapitalkreftene vil kontrollere deg hele livet:Smarte byer vil bli åpne fengsler. – Derimot

Derimot.no
Derimot: Kapitalkreftene vil kontrollere deg hele livet:Smarte byer vil bli åpne fengsler. – Derimot

derimot.no:

Sjakk Matt!

Av Rolf Galgerud

HVORFOR FORANDRER PARTIENE SEG?

Over tid forandrer de fleste partier seg, også på en grunnleggende måte. Jeg har tenkt en del på dette og har gjort meg noen refleksjoner om hvorfor og hva/hvem som er drivkraften bak disse endringene.

En annen refleksjon er forskjellen imellom den fortalte historien og den virkelige. Verden er dessverre ikke alltid slik den framstilles som.

Først litt historikk.

Her til lands eksisterte det i partipolitikkens barndom kun Høyre og deres motpol Venstre. Nå er Venstre nærmest å regne som søsterparti til Høyre. Da arbeiderklassen vokste fram, ble Det Norske Arbeiderparti stiftet. I 1920-åra titulerte stortingsrepresentanter fra dette partiet seg som kommunister. Nå ledes partiet av flere multimillionærer, altså folk som partiets stiftere ville bekjempe. Og politisk/ideologisk er det nærmest en formsak at de ikke har fusjonert med Høyre. Det eneste parti som jeg finner en logisk og objektiv grunn til å endre politikk er Bondepartiet/Senterpartiet. Dette fordi grunnlaget for partiet, bondestanden, utryddes i en fart så en skulle tro det var Israel som hadde jobben. Skal den få gjennomslag for sine saker, må den også ha tilslutning fra andre enn bønder.

Har Høyre en politisk magnet?

For all forandring i partienes politikk har vært en dreining imot høyre, også i Høyre. Jeg kommer ikke på noe unntak. Og når partier som SF og AKP(m-l) ender opp som partier som heier på NATO og deres politikk, og skal ha mer penger til våpen, ja da er det noe grunnleggende som har skjedd. Dette er stikk imot deres utgangspunkt. SF, senere SV, ble jo stiftet i kjølvannet av kampen mot atomvåpen og mot NATO og var nesten å regne som et pasifistisk parti. AKP var imot «all imperialisme» og for et kommunistisk samfunn. Nå er ledelsen for partiet travelt opptatt med å understreke at de ikke er kommunister, men de forteller ikke hva de er når de altså ikke er kommunister.

Hvorfor skjer denne utviklingen? 

Jeg skal innrømme at jeg i mange år hadde et naivistisk forhold til politikk. Var man enig med et parti, ja så kunne man melde seg inn. Var man uenig, sto man på utsiden og ga uttrykk for et annet syn enn det dette partiet hadde. Manglet i grunnen bare linjemenn og dommer med fløyta som kunne blåse hvis det var ureint spill. Og statsforvaltning og domstoler var selvfølgelig politisk nøytrale, mente jeg en gang. Men opp gjennom årene får man mange opplysninger – informasjoner om virkeligheten som blir som brikker i et puslespill. 

Når brikkene blir mange nok og begynner å skape et bilde, da er det på tide å revurdere sin naive tro. En av brikkene i puslespillet var når lederen i AUF begår selvmord da det blir avslørt at han har mottatt penger fra CIA. Dette var i 1960-åra. En annen sak var rettsaken og dommen imot Arne Treholt. Etter mitt syn en konstruert sak for å lamme en voksende venstreside i Arbeiderpartiet. Dette lyktes de med, med svært god hjelp av media. Og med denne saken friskt i minne undersøkte, leste meg opp på saken mot Asbjørn Sunde og ved lesning av litteratur om denne saken konkluderer jeg også her med at dette måtte være en konstruksjon, for å stille NKP i miskreditt, selv om Sunde aldri var medlem av NKP.

Asbjørn Edvin Sunde, også kjent under dekknavnene «Osvald Pettersen» og «Knut Pettersen», var en norsk motstandsmann og partisan under andre verdenskrig, da han ledet sabotasjeorganisasjonen som etter hvert ble kjent som Osvald-gruppen – etter hans kallenavn «Osvald».(Wikipedia) Han har skrevet boka «Menn i mørket».

Men en stor brikke i puslespillet var da Erik Solheim overtok SV. Han, og seinere hans medspiller Kristin Halvorsen, snudde partiets politikk og ideologi 180 grader og fikk plassert de som sto på den ideologien som partiet var stifte på som «museumsvoktere». Altså, de som brukte marxismen som verktøy ble plassert i skammekroken og «den nye tid» overtok. Det nærmeste man nå kan komme en definisjon av hva sosialisme i det «nye» partiet er; «vær snill og god, og del med andre». Når hørte du sist at en representant for Sosialistisk Venstreparti snakke om sosialisme?

Mitt spørsmål til meg selv var; hvorfor meldte de seg inn i et parti som de grunnleggende var uenig med? Hvorfor søkte ikke Solheim og Halvorsen seg til et parti som hadde en politikk som lignet den de mente var riktig?  

Mitt svar på dette hvorfor er; de meldte seg ikke inn med ærlige hensikter, men for å overta og nøytralisere partiet som en del av arbeiderklassens verktøy.

Og jeg spør meg; har det samme skjedd i Senterpartiet, som var kjernen i kampen mot EU?

Infiltrasjon er et gammelt verktøy for høyresiden

Arbeiderpartiet har vært et viktig parti for høyresiden å få innflytelse i, og til slutt kontroll over. Arbeiderpartiet for hundre år siden var en stor revolusjonær kraft med et uttalt mål; å skape et sosialistisk Norge. Og det ligger åpent i dagen at høyrekreftene ville gjøre alt som sto i deres makt å forhindre dette. Og de lyktes over all forventning. 

Men først litt om personligheten og senere partisekretær Haakon Lie. Han var før krigen aktiv i støttearbeidet for den spanske regjeringen, mot Francos kupp. Her samarbeidet han enkelt og velvillig med kommunister, både i Norge og i Spania. Under 2. verdenskrig var han i eksil i USA. I 1945 kommer han hjem som en fanatisk anti-kommunist. Tydelig vasket og renset for farlige ideer. Og det fører meg fram til en annen personlighet i DNA, Mimir Kristjanssons yndling; «landsfaderen» Einar Gerhardsen. Ved krigens start var han ordfører i Oslo. Han ble arrestert i september 1941, altså etter 1 ½ års okkupasjon. Han ble så sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

«Tegne det nye Norge»

Men så skjer det som jeg har stilt et stort hvorfor ved, hvorfor hentet tyskerne han ut fra Sachsenhausen i 1944 og etter flere stopp i Tyskland og på Akershus festning, kommer han til Grini fangeleir ved Oslo. Fra et stort oppslag i Klassekampen, for mer enn ti år siden, med intervjuer med noen som hadde sittet på Grini i sammen med Gerhardsen, fikk vi vite: «Vi fikk blyant og papir og beskjed om å «tegne det nye Norge». Vi ble plassert for oss selv, på et avskjermet område. Vi fikk være i fred».

Altså; tyske nazister samler unge Arbeiderpartimedlemmer, inkludert henter hjem Einar Gerhardsen fra konsentrasjonsleir i Tyskland for «å tegne det nye Norge» i en fangeleir. Igjen hvorfor?

Samarbeidende e-tjenester

Håkon Lie, ble han CIA-agent under krigen?

Det var et hemmelig samarbeid mellom e-tjenestene i USA og Nazi-Tyskland under den 2. verdenskrig. Hvordan skulle Tyskland komme på ideen om å hente ut en av flere tusen fanger i konsentrasjonsleiren? Gerhardsens gamle venn, Haakon Lie, var jo i USA. Hans kontaktnett vet jeg ingenting om, men det var tydeligvis godt.

Alt før krigen var det deler av Arbeiderpartiet som ønsket seg Gerhardsen som statsminister i stedet for Nygaardsvold. Jeg tror, gjentar tror, at tankegangen i USA i 1944 var at de fryktet et kommunistisk Europa etter krigens slutt. Kommunistene sto i spissen for motstandskampen mot Nazi-Tyskland i hele Europa og hadde stor tilslutning. I Tyskland var det på dette tidspunktet stadig flere som innså at nederlagets time nærmet seg. Jeg vil anta at de regnet Gerhardsen for å være den beste «motvekt» mot kommunistene, passe radikal, dyktig som agitator og politiker.

Dette samarbeidet mellom disse e-tjenestene er godt skildret i boka til professor i historie, Tore Pryser: «Fra varm til kald krig» Det vil føre for langt å gå i detalj om dette her. Anbefaler boka.

Hvorfor lot de seg bruke? 

Et tankekors jeg gjør meg er; hvorfor lot de seg bruke, disse unge Arbeiderpartimedlemmene på Grini? Og hva tenkte de, hvilke refleksjoner gjorde de seg da de forsto at de ble brukt i nazistenes spill? 

Vel, jeg kan forstå Gerhardsen som kun hadde to valg – si ja til samarbeid med nazistene eller gå veien opp gjennom pipa på leirens krematorieovn. Og denne tvangen kan kanskje forklare hvorfor vennskapet med Haakon Lie utviklet seg til et intenst fiendskap. 

Rockefeller-klanens rolle

Det er tragisk å se hvordan man, med økt fart i fra ca. 1980 har klart å svekke og ufarliggjøre store, mektige fag-organisasjoner og partier i det vi kaller «Vesten». 

Kontrollen over media har vært sikkert vært en sterk faktor, men jeg er sikker på at infiltrasjon har blitt brukt med hell. Det er et lurt verktøy, nesten umulig å avsløre dersom infiltratøren er dyktig, og det er han/hun ofte. Man starter gjerne radikalt, til venstre, trekker til seg oppmerksomhet og når man etter en tid har fått en hand på roret, så trekker man det langsomt og forsiktig til høyre, gjerne med «modernisering» av partiet og dets politikk som begrunnelse.

Tidlig i 1960-åra startet Rockefeller-klanen et verdensomspennende arbeid med å nøytralisere arbeiderbevegelsen. De opprettet flere hundre NGOer verden over med høyt utdannede og lønnede ledere. Målet var venstrepartier og organisasjoner. Og verktøyet var klima, skape engasjement omkring den påståtte faren som CO2 representerer, vende oppmerksomheten bort fra klassekampen. Med å få kontroll over noen av venstrepartiene fikk man hurtig ringvirkninger, som regel er man lydhør for hva søsterpartier mener. Media hadde man tilnærmet full kontroll på. FN var/er også viktig for å fortelle hvilken fare, undergangen, som venter oss, og selv om FN har inngått partnerskap med WEF – monopolkapitalens interesseorganisasjon, så ser det ut til at de såkalte venstrepartiene har blind tillit til FN. (Les Klimakunnskapskrisen av Geir Hasnes). Og de er blinde for den fare som WEF representerer.

Hvorfor mer – når du har mer enn nok?

Drivkreftene bak denne systematiske demonteringen av arbeiderbevegelsens organisasjoner finner man i WEF, med Rockefeller og Rothschild som bakenforliggende drivkrefter. Typisk for disse folkene er at de disponerer mer penger enn det de på noen som helst fornuftig måte kan bruke opp som konsumenter. Derfor har deres sykelige behov av stadig mer penger et annet siktemål enn konsum.

Og når det er disse personene har kontroll over det økonomiske liv i store deler av verden, så vil det være fornuftig å finne ut hva de vil oppnå. Hva er deres motiver? Jeg finner ingen annen forklaring enn at de er sykelig opptatt av å kunne herske over andre mennesker.

Slik presenteres Agenda 2030 med bærekraftsmålene.

Hos WEF kan man finne ut mye, det mest kjente sitatet er: «Du skal eie ingen ting og du er lykkelig med det.» De oppsatte 2030-måla er også en pekepinn. De er formulert på en finurlig måte. Enten du er en bortskjemt, velfødd nordmann i full jobb, eller du hadde vært en slave for 2-3000 år siden, så hadde teksten vært like dekkende. Du skal få hus, du skal være sikret den maten du trenger, de klær du trenger osv. Det som ikke står, er hvem som skal definere hva du trenger. Det står heller ingen steder at dine ønsker skal bli oppfylt.

Historien gir deg svar

Fra historien vet vi at blant oss mennesker er det noen som finner glede i å herske over og for noen, også i å pine andre. Det som hindrer de fleste av disse i dag, er både ulovligheten og samfunnets fordømmelse av slik oppførsel. Jeg skal ikke forsøke å forklare hvorfor det er noen som er slik, jeg bare konstaterer at det er slik. Og ut fra historien, så ser man at denne defekten hos enkelte av oss, er særlig utbredt blant mennesker med makt. Dette forklares ved at slike mennesker søker maktposisjoner, men det virker også som dette kan innlæres når dette i noen av de rikeste familiene går dette i arv.

Som historisk bevis på at det finnes, dessverre ganske mange, mennesker som er slik, vil jeg nevne inkvisisjonen med all dets skrekkelige tortur og heksebrenning. Dette var lovlig aktivitet. 

Går man lengre tilbake, så finner man i Romerriket rå, brutal vold brukt som forlystelse. Korsfestelse var en av dem. I Roma står fortsatt restene av et stort byggverk, Colosseum, som viste at dette å forlyste seg over at mennesker sloss imot hverandre til den ene var død, var en populær fornøyelse for mange. Eller at forsvarsløse mennesker inne på arenaen blir revet i hjel av sultene løver, til publikums store forlystelse. Så tvil ikke på at det finnes mennesker som er troendes til det meste, og at du finner disse iblant oss også i dag. 

En bekreftelse

Kvelden den 25. juni dukket det opp en nyhet på ABC-nyheter. En indisk-britisk milliardærfamilie, en av Storbritannias rikeste, har blitt dømt til flere års fengsel for grov utnyttelse av ansatte på deres eiendom i Sveits. De hadde hentet folk i fra India, til dels analfabeter, til å arbeide for seg på deres eiendom i Sveits. De ble blant annet dømt for at:

  • Arbeiderne hadde en arbeidstid opp til 18 timer i døgnet.
  • Arbeiderne måtte sove på madrasser på gulvet i husets kjeller.
  • Passene deres var inndratt (av «arbeidsgiver»)
  • De fikk ikke lov til å forlate eiendommen.
  • De fikk ikke tilgang til sin utbetalte lønn, som var ca. 10% av «normal» lønn. Lønna ble satt inn på konto i en indisk bank, men flere av de «ansatte» hadde ikke bankkort.

At forholdene har vært svært grove, vises ved at den strengeste straffen er fire års fengsel.

Familien som ble dømt, to generasjoner, var også dømt for liknende forhold i 2007. At nyheten var borte fra ABC-nyheter neste morgen, samme hvor mye jeg bladde, viser at redaktøren raskt hadde forstått det politisk farlige i en slik nyhet, at overklassen holder seg med slaver midt i Europa.

Jeg husker Carl I. Hagen, den gang han ledet partiet for framskritt, at han agiterte sterkt imot tariffavtale og regulering av arbeidslivet med lover. Hans modell, markedsliberalismen var og er: «Lønn og arbeidsforhold skal være en privat avtale imellom arbeidstaker og arbeidsgiver». Hvordan dette fungerer i praksis har denne indisk-britiske familien vist.

Men det er dit også WEF vil. Men først må de ha:

Kontroll over massene

For å kunne utøve sin makt trenger de å ha kontroll, kontroll som hindre organisert motstand. En metode er de «smarte byer», også «smarte øyer». Kanariøyene er nå i ferd med å etableres som slike. Og det hele foregår meget stillferdig. Hoveddelen er overvåkning. Argumentet er smidigere og effektiv trafikk. Og det er riktig. Kameraene er i seg selv ikke noe problem. Det er en eventuell misbruk som er faren. Det er de samme kameraene som filmer trafikken, som de som vil kontrollere at det ikke oppstår en forsamling av mennesker til en protest. 

Det som forbauser meg i denne prosessen er at tilsynelatende er det ingen i det politiske eller administrative nivået som spør hvorfor vi får dette, for det er gratis for øyene å motta. Regningen er det andre som tar, noen i EU. Er det ikke noe som heter: «Det finnes ikke noe som heter gratis lunsj».

Du har ingen ambisjoner om protester, opprør, sier du. Vel, når du i relativ nær framtid lever i en «smart by», dine penger eksisterer kun som tall i banken og du har innmontert et chip under huden som du betaler med. Du kommer til kassa i butikken, får beskjed om at den pakka med koteletter og baconpakka må du legge tilbake. Du har spist opp dine 200 gram kjøtt for denne uka. 

Når denne tvangsforinga med «riktig» mat blir for plagsom, så kan det hende at du vil spørre noen andre om de vil være med på å protestere, gjøre noe med de små kjøttkvotene. Da er du straks i faresonen. Du vil bli betraktet som en potensiell opprører, en mulig revolusjonær og vil bli fulgt nøye med.

Bilene har de ordnet for flere år siden. I alle nye biler er det montert en sender i taket som gjør at det er mulig til enhver tid å vite hvor den er eller har vært. Det som mangler er at chip i deg som et personnummer, så det er mulig også følge deg til enhver tid.

Organiser motstand

Min intensjon med denne skrivingen er et håp om at jeg kan klare å få flere til å sette seg opp imot det som så overveldende ser ut til å skje. Uten motstand er det helt sikkert at det vil skje. Når deres systemer er etablert, kontante penger er vekk og du har chipet under huden, ja da er det for seint. Skulle du da forsøker å organisere motstand, ja da bare nuller de ut dit chip og du blir møtt med skriften:

                                                                         SJAKK MATT

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: iStock

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar