Derimot: Kampene i Ukraina fortsetter og utvides. Russland presser stadig hardere mot vest. – Derimot
derimot.no:
Jeg følger med på situasjonen ved fronten i Ukraina flere ganger daglig. Her får jeg ferske oppdateringer fra flere kilder. Etter å ha fulgt utviklingen i lengre tid, og etter besøket på russisk side av frontlinjen i fjor sommer i Donetsk, sitter jeg tilbake med inntrykket at det er to helt ulike fortellinger jeg hører. En fra offisielle medier og yrkesmilitære eksperter i Norge og en helt annen fra den andre siden.
Dette er en smakebit fra den andre siden og den er i overenstemmelse med de daglige oppdateringen fra fronten som jeg hører på, men ikke med de militære og politiske vurderingene som vi får av de store mediehusene i vesten og i Norge.
Jeg har helt tiden forstått at dette er en for vesten tapt krig, men jeg overraskes over at ikke dette blir tatt til følge ved å sette seg ned og forhandle med Russland før fronten bryter helt sammen. For det er i ferd med å skje. Fronten knaker i sammenføyningene under det stadig økende russiske trykket. Denne artikkelen bekrefter dette, men for noen er dette bare russisk propaganda og da kan en ganske enkelt la være å forholde seg til det.
Når sammenbruddet kommer får en del eksperter og andre naturligvis forklaringsproblemer. Men folk glemmer lett og kan avledes med løgnhistorier og et uendelig antall spørrekonkurranser. Det spørs hvor lenge dette går i lengden.
Knut Lindtner
Redaktør
Russiske tropper stormer New York. Forvirret? Vel, les dette.
Kampene om en liten bosetting med et uvanlig navn er del av Moskvas større strategiske plan.
De siste rapportene fra frontlinjen i konflikten i Ukraina har nevnt et sted med et navn som nesten alle på planeten kjenner. Russiske styrker har nådd utkanten av New York.
Nei, dette er ikke noen vits. Dette er det som skjer, hvorfor troppene avanserer mot New York, og hva målet kan være. For de russiske militæret rykker stadig fram ved frontlinjen. Det ser ut til å være hovedmålet denne sommeren. De har stadig initiativet, de utvider kampfronten, de tvinger Kiev til svare med nye trusler mot forskjellige steder.
Det er ikke slik at alle angrep fører til øyeblikkelige gjennombrudd. Men de trøtter ut de ukrainske troppene ved å tvinge de som kommanderer til stadig å omplassere brigadene sine. Dette kontinuerlige presset resulterer i en stadig utmattelse av The Armed Forces of Ukraina.
En slik uventet aktiv front er rundt byen Toretsk og nabo-bosetningen New York. Dette er områder som lenge har vært oversett i konflikten.
Hvordan en legendarisk russisk by havnet i Ukraina.
Navnet New York dukket på russiske kart i det 19. århundret da en pensjonert russisk offiser fant på å oppkalle eiendommen sin etter den berømte amerikanske byen. Senere ble området hjem for tyske mennonittiske (en slags baptister) nybyggere.
Under andre verdenskrig ble etterkommerne deres deportert, men landsbyen lå jo der fortsatt. Dette unike navnet ble fjernet i 1951 under den kalde krigen, og byen fikk navnet Novgorodskye, som betyr «Ny By» på russisk.
I 2021 bestemte det ukrainske parlamentet å gi byen tilbake det historiske navnet New York. I 2024 havnet denne bosettingen igjen i overskriftene, selv om det ikke hadde noe med den lokale historien å gjøre.
Da de pro-russiske oppstandene begynte i Donbass i 2014, lå byen Toretsk og New York nær frontlinjen, like overfor Gorlovka – et av fortene til den Donetske Folkerepublikk (DPR). Før krigen hadde området en befolkning på 250 000.
Frontlinjen stabiliserte seg i 2014 og forble uforandret – til og med i 2022 da Russland satte i gang sin militære operasjon. Gorlovka ble helt fra 2014 utsatt for regelmessige granatangrep. Fram til midten av 2017 hadde det ført til 235 sivile dødsfall.
For å hjelpe på dette presset Russland frontlinjen nordover i 2022. Men Toretsk og New York forble besværlige. I 2024 hadde situasjonen endret seg, da Russland gradvis hadde avansert. Sent i april kom de med et uventet angrep på bosetningen Ocheretino sør for Toretsk, og omringet denne.
Samtidig fortsatte kampene i Chasov Yar i nord, og de greidde å innta Artyomovsk (også kjent som Bakhmut) i 2023. Disse manøvrene har som mål å nærme seg Slavyansk – en by som i tillegg til å symbolisere opprøret i Donetsk i 2014, og også er et industrielt sentrum og et logistisk krysningspunkt.
Når russerne omringer denne regionen, som omfatter byer både i sør og nord, så er det et strategisk mål for de russiske styrkene.
Moskvas bredere strategi, om å skaffe seg mange spredningssoner, begynner nå å bære frukt. Det har blitt bygget forsterkninger i området siden 2014, noe som betyr at kampene kan bli langvarige og vanskelige.
Men like før angrepet mot Toretsk hadde de ukrainske styrkene satt inn en veltrent og godt utstyrt brigade til å forsvare området, noe som gikk ut over konflikten andre steder. Til erstatning for denne brigaden ble utslitte og demoraliserte styrker utplassert.
For Toretsk betydde det at de ble omringet både fra sør og øst. Kampene rundt Toretsk er nå viktige. Russerne prøver å omringe de ukrainske styrkene, både i sentrum og i periferien. Én gruppe fortsetter å skape et lite gjennombrudd rundt Ocheretino i sør, men en annen gruppe driver med gatekamper i Chasov Yar i nord.
Disse offensivene tvinger de ukrainske styrkene til å omgruppere styrkene sine på forskjellige steder, ofte skjer dette helt i blinde. Vil vil gjette på at om et par uker vil de ukrainske styrkene kollapse raskt langs frontlinjen ved Toretsk.
De ukrainske kommandørene står overfor vanskelige valg med sine begrensede reserver. Det er ikke bare trusselen i Toretsk de står overfor, men steder lenger unna som Vovchansk og Kupiansk. Disse ligger ved fronten i Zaporozhye i sørvest og i den vestlige delen av Donetsk.
Russernes endelige mål så langt er klart: Avskjære Toretsk-fronten og avansere mot den sørlige utkanten av de svære områdene ved Slavyansk og Kramatorsk. Her ønsker de å omringe og bekjempe, med bykamper, byen som en gang var hjertet i Donbass-opprøret.
Det er viktig å huske at vi ikke kan få se raske gjennombrudd, maken til dem vi så i andre verdenskrig. Dette er saktegående, metodisk nedkjemping av fiendens posisjoner, noe som kan ligne skyttergravskrigen i første verdenskrig. Men at det går sakte betyr ikke at russerne ikke er effektive.
De ukrainske styrkene er i en vanskelig situasjon, de må hele tiden trekke inn allerede sine fåtallige reservestyrker. Deres mest erfarne og velutstyrte enheter fungerer mest som brannfolk, som tetter hull der det trenges. Men det vil vel komme til et punkt der de ikke har nok velutstyrte bataljoner, med høy moral og nok trening, til å møte de nådeløse angrepene fra alle retninger.
Oversatt og noe forkortet av Ingunn Kvil Gamst
https://www.rt.com/russia/600695-moscow-strategic-plan-battles
