Derimot: Kampen mot narkokartellene. Er det et påskudd for USA til et angrep mot Venezuela? – Derimot
derimot.no:
USA mobiliserer militære styrker ved Venezuelas kyst, Caracas tror at USA vil ta over landet.
Av Torbjörn Sassersson
Det amerikanske militæret har startet en betydelig oppbygging av tropper og krigsskip utenfor kysten av Venezuela, et trekk som har skapt sterke reaksjoner fra Caracas og internasjonalt.
Ifølge offisielle uttalelser fra Det hvite hus, er operasjonen rettet mot å bekjempe narkotikakarteller og begrense strømmen av ulovlig narkotika inn i USA, men den venezuelanske regjeringen ser det som en direkte trussel mot landets suverenitet, og en potensiell forberedelse til invasjon.
USA har sendt tre Aegis-jagere med guidede missiler, USS Gravely, USS Jason Dunham, og USS Sampson til farvannene utenfor kysten av Venezuela. Dette vil bli ledsaget av en angrepsubåt, et amfibisk angrepsskip, et P-8 rekognoseringsfly, og rundt 4000 sjømenn og marinesoldater. Trump-administrasjonen har utvidet styrkene med en amfibisk skvadron, for å støtte den pågående operasjonen.
Ifølge amerikanske myndigheter er hovedmålet å utrydde narkotikakarteller som er utpekt som terrororganisasjoner, med fokus på å stoppe smuglingen av fentanyl og kokain. Operasjonen omfatter etterretning, overvåking og potensielle målrettede angrep på kartellene.
Nicholas Maduro er etterlyst av USA. USA anklager Venezuelas president Nicolás Maduro for å lede det såkalte Cartel de los Soles, en organisasjon som angivelig er involvert i narkotikahandel. Som en del av dette er belønningen for Maduros arrestasjon doblet til 50 millioner dollar, og amerikanske myndigheter har beslaglagt over 700 millioner dollar i eiendeler som USA hevder er knyttet til ham. USA har ikke anerkjent Maduro som Venezuelas legitime president siden 2019, og i 2020 ble han tiltalt for narkotika-terrorisme.
Fra venezuelansk side tolkes imidlertid den militære oppbyggingen helt annerledes. Regjeringen i Caracas mener at USAs virkelige formål er å true landets suverenitet, og skape konflikt gjennom press og oppmuntring fra paramilitære grupper. Maduro har offentlig beskrevet USAs handlinger som «bisarre og urimelige trusler» fra et «fallende imperium». Den venezuelanske regjeringen avviser narkotikaanklagene som «trusler og bakvaskelse», og en ren «oppfinnelse» av USA.
Som svar har Maduro mobilisert 4,5 millioner militsmedlemmer for å forsvare Venezuelas hav, himmelrom og landområder. Spenningene har eskalert ytterligere etter Venezuelas kommunevalg 27 juli 2025, der Maduro-regjeringen vant, og som USA nekter å anerkjenne.
USAs operasjon har fått internasjonal kritikk. Kina har ifølge Fox News fordømt den amerikanske militæroppbyggingen som en form for utenlandsk innblanding, og et brudd på Venezuelas suverenitet. Colombias president Gustavo Petro har også uttrykt tvil, og sagt at USA tar feil om hvorvidt militæraksjon kan løse Venezuelas pågående krise. Eksperter advarer om at det kan føre til bredere regional ustabilitet. Begge sider har så langt unngått direkte konfrontasjon.
USA prøver å styrte Maduro igjen og igjen.
Spenningene mellom den venezuelanske ledelsen, med Nicolás Maduro som valgt statsoverhode, og USA var på sitt høyeste i januar 2019. Washington truet med å angripe Venezuela militær, hvis president Maduro ikke trakk seg for å gi plass til den selverklærte opposisjonslederen Juan Guaidó, som hadde amerikansk støtte. Maduro vant maktkampen mot USA den gangen.
Det russiske sikkerhetsrådet advarte i februar 2019 om at USA samlet spesialstyrker i Puerto Rico og Colombia med den sannsynlige hensikten å gå inn i Venezuela og fjerne president Maduro. Ved daggry 3 mai 2020 forsøkte leiesoldater å komme inn i Venezuela fra Colombia. Innenriksministeren kunngjorde på en pressekonferanse at forsøket mislyktes etter at venezuelanske styrker drepte flere av infiltratørene.
I mars 2025 kunngjorde presidentene Vladimir Putin og Nicolás Maduro en strategisk allianse mellom Venezuela og Russland. Landene formaliserte samarbeidet gjennom en omfattende partnerskapsavtale. «Styrkingen av forholdet vårt er i tråd med utviklingsinteressene til begge nasjonene våre», sa Putin, og understreket de gjensidige fordelene med alliansen. Maduro uttrykte på sin side takknemlighet for Russlands urokkelige støtte og bemerket: «Vi takker president Putin og det russiske folket for konsekvent å stå bak Venezuela».
Maduro sa i mars 2013 at fiender av daværende president Hugo Chavez hadde forgiftet ham med kreft før han kunngjorde at to amerikanske luftforsvarsoffiserer ville bli utvist fra landet, for å ha spionert på militæret og planlagt å destabilisere Venezuela, skriver RT.
USA har angrepet 85 land siden 1945.
Siden slutten av andre verdenskrig i 1945 har USA engasjert seg i et stort antall utenlandske intervensjoner, inkludert militære angrep, bombinger, CIA-ledede hemmelige operasjoner og økonomiske sanksjoner. Ifølge analyser fra kilder som Congressional Research Service og akademiske studier, har USA gjennomført minst 469 militære intervensjoner globalt siden 1798, hvorav 251 siden 1991.
For perioden siden 1945 er antallet land der USA har angrepet, bombet eller intervenert gjennom CIA eller med økonomisk krigføring anslått til over 80 unike land, basert på sammenstillinger fra historiske rapporter. Nedenfor er en sammenstilling av 85 unike land. Listen er ikke uttømmende, men er basert på historiske kilder og inkluderer år, type og en kort beskrivelse.
Afghanistan.
1979–2021, militær invasjon, bombinger, CIA-operasjoner. Støtte til mujahedin mot Sovjetunionen (Operasjon Cyclone), invasjonen mot Taliban i 2001, droneangrep.
Albania.
1949–1956, hemmelige CIA-operasjoner. Forsøk på å styrte kommunistregimet via infiltrasjon og støtte til opprørere.
Angola.
1975–1991, CIA-operasjoner, stedfortrederkriger, økonomisk press. Støtte til UNITA-opprørere mot kommuniststyret, inkludert våpen og finansiering.
Argentina.
1976, støtte til kupp. Godkjenning og støtte til militærkupp mot Isabel Perón.
Bolivia.
1971, støtte til kupp. Støtte til general Hugo Banzers kupp mot Juan José Torres.
Bosnia-Hercegovina.
1995, militære intervensjoner, bombing. NATO-ledede luftangrep (Operation Deliberate Force) for å stoppe serbiske angrep.
Brasil.
1964, militær støtte til kupp. Operation Brother Sam: Sjø- og luftstøtte for å styrte João Goulart.
Burkina Faso.
2020, militær trening. Trening av lokale soldater mot ustabilitet.
Kambodsja.
1959, 1965–1979, bombing, CIA-operasjoner, støtte til kupp. Bombekampanjer (Operasjonsmeny), støtte til Lon Nols kupp mot Sihanouk.
Kamerun.
2015, militær utplassering. Tropper mot Boko Haram.
Chile.
1962–1973, CIA-operasjoner, økonomisk krigføring, støtte til kupp. Prosjekt FUBELT: Støtte til kupp mot Allende, førte til Pinochets diktatur.
Kina.
1950–1953, bombing (under Koreakrigen). Luftangrep mot kinesiske styrker.
Colombia.
2009–nå, militærhjelp, trening. Støtte mot gerilja og narkotikakarteller.
Komorene.
2013, militær trening. Trening av lokale styrker.
Kongo (DRC).
1960–1965, 2021–2025, CIA-operasjoner, støtte til kupp, diplomatiske intervensjoner. Forsøk på å myrde Lumumba, støtte til Mobutu; senere fredsavtale.
Costa Rica.
1948, støtte til opposisjonen under borgerkrigen mot Calderón Guardia.
Cuba.
1958–1962, nåtid, økonomiske sanksjoner, CIA-operasjoner, invasjon. Embargo siden 1958, invasjon av Grisebukta, Operasjon Mongoose med attentatforsøk.
Venezuela har angivelig verdens største oljereserver.
Fra NewsVoice, publisert 22. august 2025.
Oversatt fra svensk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Sasserson er redaktør i NewsVoice.
Orginalartikkel: USA mobiliserar militära styrkor – Venezuela misstänker att USA vill ta över landet.
Forsidebilde: Jorge Campos
