Derimot: Kampen dreier seg om EØS-avtalen. Så lenge «Nei til EU» freder EØS-avtalen glir Norge langsomt inn i EU.
derimot.no:
Med Nei til EU inn i EU?
Innlegget er hentet fra Drammen nei til EU sitt nyhetsbrev.
Av Jan Christensen
På forsommeren ble det stiftet en ny tverrpolitisk NEI-organisasjon – Norexit. Formålet er å få Norge ut av EØS-avtalen. Initiativet er spennende. Om den bidrar til å få oss ut av EUs favntak og stadig flere av oss på offensiven mot EØS-avtalen, vil den så absolutt ha sin misjon.
I Nei til EU er EØS-avtalen ømtåelig.
Noen av våre medlemmer, spesielt de som sogner til Arbeiderpartiet og Venstre, er EØS-tilhengere. Det er de som mener at uten allianse med disse tilhengerne, ville vi ikke vunnet folkeavstemninga i 1994.
Noe av de samme tankene synes å gjøre seg gjeldende i dag: Vi klarer ikke å holde Norge utafor EU om vi ikke aksepterer EØS-avtalen. Derfor heter organisasjonen vår fortsatt bare Nei til EU, til tross for at det er en utbredt oppfatning at dagens største trussel mot vår selvråderett importeres gjennom EØS-avtalen.
Men – hva hjelper det med sånn innsikt når debatten om Norges forhold til EU/EØS er ikke-sak i våre dominerende massemedia, og følgelig ikke når fram til folk flest?
Selv i dag – med strømpriskrise og dyrtid – forblir EØS elefanten i rommet. Noe det ikke snakkes om.
Å stole på at vi har et politikerflertall som vil bruke handlingsrommet EØS-avtalen gir oss gjennom reservasjonsretten, synes fåfengt. Tiltross for regjeringas Hurdalsplattform.
Ingen av våre ledende politikere tør i dag utfordre avtalen. For eksempel kvitte oss med noe av EUs markedsliberalisme. Som ACER. Som konkurranseutsetting av strømsalg og jernbane.
I stedet innføres nye lover og regler fra EU nærmest kritikkløst.
Å reformere EØS-avtalen tas det heller ikke initiativ til. På Island, som også er i EØS, har eksempelvis islandske lover forrang framfor EUs lover.
I Norge er det omvendt. Her går til og med EUs lover foran vår egen grunnlov.
Hvilke parlamentariske virkemidler har vi igjen som kan «undergrave» den EU/EØS-lojalitet som har vært dominerende hos våre folkevalgte de siste tretti åra? Ingen – med mindre Rødt, SV og venstrefløyene i Senterpartiet og Arbeiderpartiet kommer i en flertalls-posisjon.
Kanskje er det for mye å håpe på?
Løsningen blir da, for oss som er mot EØS-avtalen, selv å ta mer av styringa.
– Gjennom konkrete aksjoner mot konsekvensene av EØS-avtalen. Sånn at folk får mer kunnskap.
– Gjennom å reise kravet om EØS-folkeavstemning. Sånn at folkeviljen kommer til uttrykk.
Selv er jeg ikke i tvil: Til lenger EØS-avtalen får virke, til mer sementert blir vår tilknytning til Den europeiske union, EU. Dette kan om noen år bane veien for fullt medlemskap. Derfor må vi aktivt jobbe for at EØS-avtalen snarest sies opp. Ellers risikerer vi, som lederen i Norexit sier, at Nei til EU på sikt kan bli garantist for norsk EU-medlemskap.
3 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 3 ganger.
Post Views: 24
