Derimot: Kamp om andreplassen i Oslo Rødt. Dreier det seg om støtten til krigspolitikken? – Derimot
derimot.no:
Moxnes:
Så avgjørende viktig person,
og så bare andreplass?
På Facebook kjemper Rødt-medlemmer og Rødt-velgere for at Bjørnar Moxnes skal stå på andreplassen og ikke på tredjeplassen på Rødts Oslo-liste til stortingsvalget til neste år. Ikke minst han sjøl.
Av Ove Bengt Berg
En offentlig Facebook-diskusjon om nominasjonen, altså. Har de ikke lenger lokallag i Oslo og medlemsmøter? Dette minner litt om kampen mellom Finn Gustavsen i SF og mot SUFerne der Gustavsen brukte Dagbladet til å mobilisere støttespillere.
Hvorfor settes ned fra førsteplassen?
Det legges veldig vekt på at Moxnes er den helt avgjørende personen for Rødts framganger de siste åra og for at sperregrensa for utjamningsmandater blei brutt. Fra Moxnes sjøl, og de som gikk i spissen for å sende våpen til Ukraina og støtte «forsvarsforliket», Lars Borgersrud og Boye Ullmann. Når Moxnes hevdes å ha vært så avgjørende viktig for Rødts framganger og en så dyktig person, og som tidligere leder, hvorfor foreslår alle Moxnes sine tilhengere, inkludert han sjøl, at han skal gi fra seg førsteplassen? Ikke alle i Oslo Ap liker Støre, men verken Støre sjøl eller andre foreslår han satt ned på andreplass.
Årsaken er jo åpenbar: Brilletjuveriet og de andre tjuveriene. Løgner overfor partiledelsen og mediene. På grunn av en psykisk lidelse. Det er bra at han har fått hjelp til behandling.
Dette gjør altså at han ikke kan være partileder, og heller ikke kan han stå på førsteplass. Men merkelig nok kan han stå på andre plass — overhodet ikke på tredje.
Dette må da være vanskelig for svært mange å forstå? Hvis hans ulempe er så viktig at han som tidligere leder er den som har utvikla Rødt til et stort parti ikke kan stå på førsteplass, men likevel kan stå på andre plass? Altså at velgerne forlater Rødt hvis han står på første plass, men strømmer til med han på andre plass? Hva er argumentene for det?
Det som hevdes er at Rødt ikke kan regne med tre mandater, og da kommer han ikke inn. Og da må Moxnes finne seg et annet arbeid. Hvor lett er det å nå fram med den argumentasjonen?
Det er stor forskjell på oss mennesker
Noen er åpenbart flinkere enn andre i de ulike oppgavene vi har. Og i mange situasjoner så gode at de i viktige situasjoner er helt avgjørende. Så er det jo sånn at det tvinger seg fram endringer som gjør at den gode og viktige personen blir borte. Vi mennesker dør for eksempel. Likevel har verden alltid gått videre, i det minste etter kort tid. For «Kirkegården er full av uunnværlige folk.» Om Moxnes har vært aldri så viktig og fortjenstfull, Rødt vil ikke å gå til grunne med Moxnes på tredjeplass eller ute av framtredende posisjon.
Ikke om Moxnes mot Rana
— men om forsvarspolitikken?
Når Borgersrud og Ullmann er de ivrigste for Moxnes kan det ikke være tvil om at det samtidig dreier seg om den militærpolitiske og utenrikspolitiske kampen i Rødt, om bruddet på politikken med å sende våpen til stridende parter og forsvarsforliket om NATO-politikken med de andre partiene. Det bekreftes av at nominasjonskomiteen har foreslått Sofia Rana som hevdes å være uenig i den nye utenrikspolitiske linja til Rødt. Hun kan kanskje bli den som representerer en militærpolitisk opposisjon i Rødts stortingsgruppe. Borgersrud krever av henne på Facebook å stå til rette overfor han hvis hun ikke mener det som Borgersrud forlanger at hun skal mene.
I Rødt mobiliseres det til landsmøtet som skal behandle denne politikken på nytt, og mange i Rødt opprettholder medlemskapet til det landsmøtet avholdes før de eventuelt melder seg ut.
Broileren Moxnes
Bjørnar Moxnes er et kroneksempel på en moderne politikerbroiler. Han er vokst opp i et politisk hjem, og har i følge Wikipedia ikke hatt en eneste ordinær jobb i flere år der han har måttet forholde seg til ustabile overordna og vrange kolleger. Nominasjonskomiteens motkandidat, Sofia Rana, som i «Størstedelen av voksenlivet har [hun] jobbet som kabinansatt i SAS der hun også har vært tillitsvalgt» og fagforeningsleder.
Hadde ikke Moxnes hatt godt av minst fem, helst ti år i et ordinært arbeidsliv? Særlig han? Orker han å sjølproletarisere seg, og jobbe sammen med dem han arbeider for — noen år? Som bygningsarbeider eller veiarbeider?
«Med makt i bagasjen»
Men arbeider blir han nok ikke. Ifølge wikipedia har Moxnes skrivi masteroppgave i sosiologi med tittel: Med makt i bagasjen. En analyse av politikerelitens yrkesmobilitet. Oppgavetittelen framstår som en spådd sjølbiografi.
Uten stortingsplass vil alle med innflytelse i Norge stå i kø for å få Moxnes i sine rekker, alt fra mer eller mindre skjulte nettverk til «tenketanker», i kommunikasjonsbyråer eller i alle de statsfinansierte påvirkningsorganisasjonene i det humanitærpolitiske komplekset. Ikke minst i avisredaksjoner. Han vil sikkert ikke få mindre politisk påvirkningsmulighet slike steder, for Stortinget er bare et maktesløst sandpåstrøingsorgan som gjør som det får beskjed om av regjeringa og nettverkene.
Moxnes blir nok neppe verken bygningsarbeider eller saksbehandler i pensjonsdelen av NAV.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: Ove Bengt Berg
