Derimot: Julenøtter og andre nøtter: Et språklig puslespill mellom Norge og Sverige. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
«Nøtt», «nöt», «naut», «nødt» og «nøt» – Et språklig puslespill mellom Norge og Sverige
Denne noe kryptiske, men forsøksvise humoristiske setningen spiller på ordene «nøtt», «nöt», «naut», «nødt», og «nøt», som ved første øyekast kan virke like, men som faktisk har helt forskjellige røtter og betydninger. Dette språklige puslespillet mellom norsk og svensk avslører hvordan historien, kulturen og naturen har formet ordene vi bruker til daglig.
Språk er et levende system som bærer på spor av historie, kultur og menneskets forhold til både naturen og samfunnet. Ordene «nøtt», «nöt», «naut», «nødt», og «nøt» ser kanskje like ut, men hver av dem har sin egen historie, betydning og bruk. La oss dykke ned i hvordan disse ordene er forankret i norsk og svensk språk.
1. «Nøtt» og «nöt» – Naturens harde gaver
«Nøtt» på norsk og «nöt» på svensk stammer fra det urgermanske ordet ‘hnutō’, som betyr «hard frukt» eller «frø omgitt av skall». Disse ordene har holdt fast ved sin betydning gjennom århundrene og er nært beslektet med:
- Engelsk: ‘nut’
- Tysk: ‘Nuss’
- Norrønt: ‘hnot’ (flertall hnetr)
Eksempler:
- Norsk: «Jeg plukket hasselnøtter i skogen.»
- Svensk: «Hon åt en paranöt till mellanmål.»
Overført betydning i norsk:
I norsk kan «nøtt» også brukes metaforisk, som i «å knekke en nøtt», som betyr å løse et vanskelig problem. Dette finnes sjeldnere på svensk.
2. «Naut» – Storfe og eiendeler
Ordet «naut» har en helt annen opprinnelse enn «nøtt». Det stammer fra det urgermanske ‘nautą’, som betyr «storfe» eller «eiendel». I det norrøne språket betydde nautr både «kveg» og noe som har nytteverdi.
Bruk i dag:
- Norsk: Ordet lever videre i uttrykket «fe og naut», som betegner husdyr generelt.
- Svensk: Betydningen som «storfe» overlever i sammensetningen «nötkreatur», som brukes om storfe.
3. «Nødt» – Nødvendighet og tvang
Ordet «nødt» er en partisippform av det gammelnorske verbet «nøða», som betyr «å tvinge» eller «å drive». Dette har røtter i urgermansk nauthiz, som betyr «nød» eller «tvang».
Moderne bruk:
«Nødt» brukes i dag mest i uttrykket «være nødt til», som indikerer nødvendighet:
- Norsk: «Jeg er nødt til å gå.»
- Svensk: Svensk bruker ikke «nødt» på samme måte, men uttrykker det med «måste» eller «behöver».
Relaterte ord som «nød» (vanskelighet) og «nøde» (å overtale) deler samme rot.
4. «Nøt» – Preteritum av «nyte»
«Nøt» er preteritum av det norske verbet «nyte», som betyr å glede seg over noe. Dette har samme språklige opprinnelse som det svenske «njuta». Begge kommer fra urgermansk ‘neutōną’, som betyr «å dra nytte av».
Bøyninger:
| Norsk | Svensk |
| Infinitiv: nyte | Infinitiv: ‘njuta’ |
| Presens: nyter | Presens: ‘njuter’ |
| Preteritum: nøt | Preteritum: ‘njöt’ |
| Perfektum partisipp: nytt | Perfektum partisipp: ‘njutit’ |
Eksempler:
- Norsk: «Han nøt dagen i solen.»
- Svensk: «Hon njöt av sommaren.»
5. Likheter og forskjeller mellom ordene
| Ord | Opprinnelse | Betydning | Bruk i dag |
| Nøtt | Urgermansk ‘hnutō’ | Hard frukt | Norsk og svensk dagligtale |
| Nöt | Urgermansk ‘hnutō’ | Hard frukt | Svensk dagligtale |
| Naut | Urgermansk ‘nautą’ | Storfe eller eiendel | Norsk (fe og naut) |
| Nødt | Urgermansk ‘nauthiz’ | Tvang eller nødvendighet | Norsk (være nødt til) |
| Nøt | Urgermansk ‘neutōną’ | Preteritum av «nyte» | Norsk (Han nøt dagen) |
| Njöt | Urgermansk ‘neutōną’ | Preteritum av «njuta» | Svensk (Hon njöt av dagen) |
Språkets nøtt: En felles arv med unike utviklinger
Fra harde nøtter til kveg på gården, og fra nødvendighet til nytelse, har disse ordene en felles germansk arv, men utviklet seg i ulike retninger. Der svensk har holdt på «nöt» som både «nøtt» og historisk «storfe», har norsk utviklet separate former som «nøtt», «naut», og «nødt».
Kontekst er nøkkelen til å forstå hvordan disse ordene brukes. For språklige nysgjerrige, er dette nok en nøtt å knekke – og å nyte underveis.
Jeg gjentar ellers at «svensker er ålreite folk» – bortsett fra enkelte i det svenske skattebyråkratiet!!
Kilder/Referanser til informasjonen:
Norsk Ordbok: Dekker både moderne norsk og historiske ordformer
Svenska Akademiens Ordbok (SAOB): En autoritativ kilde til svensk språkhistorie
Etymonline: For engelske paralleller som «nut» og «need»
Snorre Sturlasons sagaer: For norrøne røtter som «hnot» og «nautr».
Leksikografiske kilder:
Språkrådet (Norge): Har artikler om språkbruk og ordforklaringer.
Institutet för språk och folkminnen (ISOF) i Sverige
Historiske studier av germanske språk:
Universitetet i Oslo – avdeling for lingvistikk og germanske språk
