Derimot: Jan Hårstad:Det er tungt å leve i krigshissernes Norge. – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Sørgmodig 81-åring

Av Jan Hårstad

Ja. 23 april fyller jeg 81 år full av diabetes 2 og long Covid i brystet. Går jeg en liten tur i Lillomarka iler det til vennlige folk som spør: Går det bra?  Harkingen og hostingen høres ikke bra ut.

Det jeg grunner på er om jeg kan oppspore minneboken som Rasmus Steinsvik skal ha skrevet. Han var bladmann og Arne Garborg skrev ved hans bortgang: det var et stort tap for den progressive målrørsla. 

Så jeg har skrevet til Ivar Aasen-senteret og bedt om informasjon om denne glemte boka og venter på den. 

2 mai kjører kona og jeg til en hytte i Folldal og etter det et strekk til Averøya og Høyanger hvor vi har slektninger. Jeg er ikke så godt kjent på Møre-Sunnmøre og gleder meg til blomstringen der. Er været bra i kalde Folldal håper jeg å se på hytta til Hulda og Arne Garborg ved Savalen. Det har vært et ønske lenge.

Her er det som leseren forstår bare nostalgi fra en gammel gubbe. Men er det bare det? 

Kanskje er det slik at det er et behov for å få bekreftet at det i Norge har bodd modige og selvstendige folk, en rase som ser ut til å være så godt som utryddet.

Forvandlingen er en lang novelle skrevet av forfatteren Franz Kafka (1883–1924). Fortellingen handler om Gregor Samsa, en handelsreisende familieforsørger, som en morgen innser at han har blitt forvandlet til et kjempestort insekt (på tysk Ungeziefer, «skadedyr»). (Fra Wikipedia)

Hadde noen sagt til meg på min 50 årsdag at Norge skulle bli en slik framifrå krigernasjon fullstendig uten opposisjon i viktige saker, ville jeg trodd vedkommende var sprutende gal. Per capita er nå Norway Europas ledende finansiør av imperalistisk krig og applauderes av selvutnevnt «venstreside». Det er slike kunstnere som Kafka, Magritte, Salvador Dali som er realistene: her er bare Gregor Samsaer og brennende Giraffer.

Total surrealisme og forferdelig tungt for en eldre å leve med.

Full fart mot tredje Verdenskrig og ingen organisert motstand, bare noen meldinger om at Rødt ikke er et kommunistparti. Nei, da er det mer stas med amerikansk militær okkupasjon.

Zimmerwaldkonferansen sept 1915 var jo den første protestbevegelsen mot den første verdenskrig, men her møtte det bare opp 38 delegerte. De øvrige sosialdemokratiske politikerne i Europa agiterte for større krigsbevilgninger og mer krig. Ingenting har forandret seg. Bare noen fæle kommunister er imot sånt. Sånn er tidsånden dirigert og Nato-sosialdemokratene spiller med.

Kanskje ikke så dumt å bli spist opp av diabetes og Covid? Nå begynner det å bli plagsomt å leve med og i det offisielle Norge. For en 81 åring er det alt annet enn lystelig og kanskje er nostalgien en mental redningsplanke?

Forsidebilde: Krigens ansikt av Salvador Dali

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar