Derimot: Jan Hårstad: Blir Rødts landsmøte et politisk blodbad?
derimot.no:
Rødt i tredje verdenskrig.
Av Jan Hårstad
Sånn som situasjonen er i krigskåte Norge framstår fredsforkjempere som Joachim Møllersen og Marielle Leraand som meget modige folk skjønt de snakker som gammeldagse pasifister mot våpen og for fred. Sånn var normalen i SF i dens begynnelse.
Mot seg har de krigere som Jonas Bals og Boye Ullmann og allerede i dag kan vi slå fast at Rødts landsmøte i april blir et slags politisk blodbad. Det er unngåelig.
Tankene går til to saker. De sentrale marxistene i Norge på 1920-tallet så som Eugene Olaussen, Sverre Krogh og Albin Eines endte i 1940 opp som medlemmer av Nasjonal Samling. LO-høvding Halvard Olsen likeså.
Det at man engang i sin ungdom var for arbeiderklassen og revolusjon er ingen garanti for at du som middelaldrende og eldre står på samme plattform. I sin siste bok elsker Kjartan Fløgstad å pirke i det at maoister ble erkereaksjonære, akkurat som om det skulle være noe annerledes innen SV.
Det ynkelige ved overløpere fra Marx til Hitler/Quisling var at de begynte å selge sine kunnskaper om arbeiderbevegelsen til Gestapo. Altså informanter og spioner.
Er dette faktum hendelser som kun tilhører historien og aldri vil gjenta seg?
Det andre jeg tenker på er Einar Gerhardsens Kråkerøytale 29. februar 1948 som startet krigen mot norske kommunister som var en kraftfull faktor i norsk etterkrigspolitikk, særlig i fagbevegelsen. Som om denne hetskampanjen ikke var nok, kom konflikten innad i NKP i 1949-50 som sprengte partiet i filler.
Om disse hendelsene har jeg hatt to uforglemmelige samtaler med NKPerne Georg Vågen og Odd W.Jacobsen. Disse to samtidige hendelsene brakk ned familier, skaffet fram nervesammenbrudd, alkoholisme og oppsigelser i fagforeninger. «Det var det verste som hadde skjedd i Norge i fredstid» sa Vågen.
De som vil studere hvilke utspekulerte metoder AP brukte for å knekke NKP utover femtitallet skal skaffe seg Bengt Calmyers bok «Forsinket oppgjør» fra 1993. Det er rett og slett uhyggelig lesning. Det snakkes mye om Stasi og Stalin-metoder. Absolutt ikke noe fremmed for AP-apparatet.
I debatten om Rødt og partiets framtid, snakkes det i saken som om Ukrainakrigen nærmest er et forbigående problem og selv Pål Steigan håper på at partiet kan vende tilbake til gamle dagers anti-imperialisme.(19.1)
Det er slett ikke sikkert at det blir mulig med noen anti-imperialistisk virksomhet i Norge under tredje verdenskrig. Det kan fortone seg som om begge fraksjoner i Rødt ikke har oppfattet at Norge er militært okkupert av fire USA-baser og at forsvaret er hundre prosent underlagt USAs generaler. Alt dette står å lese på Forsvarets Forum, noe ingen Rødtere ser ut til å gjøre.
Meningen er naturligvis at de russiske nordområdene skal angripes fra Norge og Norden.
Når nå Norge proper settes i full krigsmodus så vil naturligvis den fraksjonen i Rødt som mener Russland er et fascistisk diktatur applaudere invasjonen fra Finnmark. Og likeledes vil de betrakte krigsmotstandere som fiender til en slik hellig krig.
Alt dette vil ramme Rødt-miljøet med samme resultater som historien om NKP i 1948-50 årene. Gammelmarxister den gang allierte seg med okkupasjonsmakten og det kan man ikke se bort fra at gammelmaoister vil gjøre i Nato-krigen mot Russland.
Det vil bli ekstremt problematisk å være fredsaktivist I Norge under den tredje verdenskrig. Da er du en Putin-forståer og bør helst sperres inne.
Bengt Calmeyer: Forsinket oppgjør, Aschehoug
Øystein Sørensen: Fra Marx til Quisling, Aventura
Forsidebilde: Lexica
15 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 15 ganger.
Post Views: 41
