Derimot: Ingen grunn til panikk Ikke tro på hypen om smeltende isbreer i Antarktis
derimot.no:
Av Professor Steven Koonin
Oversatt av Northern Light
Alarmerende rapporter om at isdekket i Antarktis krymper gir en feilaktig fremstilling av vitenskapen som er i ferd med å forstå en svært kompleks situasjon. Antarktis har vært dekket av is i minst 30 millioner år. Innlandsisen rommer omtrent 26,5 millioner gigatonn vann (et gigatonn er en milliard metriske tonn). Hvis det skulle smelte helt, ville havnivået stige 58 meter. En slik endring ligger mange årtusener i fremtiden, hvis den i det hele tatt kommer.
Et mye mer beskjedent istap er normalt i Antarktis. Hvert år slippes rundt 2200 gigatonn (eller 0,01 %) av isen ut i form av avsmelting og isfjell, men snøfall legger til nesten samme mengde. Forskjellen mellom utslipp og tilførsel hvert år er innlandsisens årlige tap. Dette tallet har økt de siste tiårene, fra 40 gigatonn i året på 1980-tallet til 250 gigatonn i året på 2010-tallet.
Men økningen er en liten endring i en kompleks og svært variabel prosess. For eksempel har Grønlands årlige tap variert betydelig i løpet av det siste århundret. Og mens tapene i Antarktis virker overveldende store, utgjør de siste årlige tapene 0,001 % av den totale isen, og hvis de fortsatte med den hastigheten, ville de bare heve havnivået med 7,5 cm på 100 år.
Mange frykter at en oppvarmende klode kan få isbreer til å trekke seg raskt tilbake, øke avrenningen og forårsake raskere havnivåstigning. For å komme videre fra det forenklede bildet, er det viktig å forstå hvordan isbreer har strømmet i fortiden for å forutsi bedre om de kan strømme raskere i fremtiden. To nyere studier omtalt i media fokuserer på endestasjonen til isbreer – det vil si hvor isen, havet og grunnen kommer sammen.
En studie brukte en undervannsdrone for å kartlegge havbunnen på en dybde på 610 meter, omtrent 56 km fra endestasjonen til Thwaites-breen i Antarktis. Detaljerte sonarskanninger viste et vaskebrettmønster av rygger, de fleste mindre enn 20 cm. Ryggene er forårsaket av daglig tidevann og fungerer som en registrering av hvor isen berørte havbunnen tidligere. Forskere kunne lese av dette for å konkludere med at isbreen på et eller annet tidspunkt tidligere, trakk seg tilbake i et halvt år med mer enn dobbelt så høy hastighet enn som ble observert mellom 2011 og 2019.
Årsaken til den spesifikke hendelsen ved Thwaites-breen er fortsatt ukjent, delvis fordi tidspunktet for den raske tilbakegang ennå ikke er fastsatt. Det skjedde sannsynligvis for mer enn 70 år siden, om ikke flere århundrer siden. Men media har denne vinklingen: «En ‘dommedagsbre’ på størrelse med Florida går i oppløsning raskere enn antatt.» En korrekt overskrift ville lyde: «Thwaites-breen trekker seg tilbake mindre enn halvparten så raskt i dag enn den gjorde tidligere».
En annen studie testet ideen om at ferskvann fra smeltingen av en isbre kunne føres med strøm langs kysten for å akselerere utslippet av nærliggende isbreer. Fordi globale klimamodeller ikke er detaljerte til å beskrive havet nær kysten, konstruerte forskere en spesiell modell for å bevise ideen deres. Hvis avrenningen fra fjerne isbreer kan føres med havstrømmer, vil det øke kompleksiteten og variasjonen til endringer i Antarktis-isen.
Under scenarier som anses som sannsynlige av FNs panel for klimaendringer, vil en sammenheng mellom havstrømmer og avrenning, øke den totale avrenningen i en region på kontinentet med rundt 10 % innen slutten av århundret. Men for å understreke ideen som testes, gjorde modell-byggerne menneskelig påvirkning nesten tre ganger større. Selv om dette faktum er uttalt i avisen, fanger journalister sjelden slike nyanser, og media går ut med overskrifter som «Antarktisk issmelting kan være 40 % raskere enn trodd», med den absurde uttalelsen at «en massiv tsunami ville oversvømme New York City og omegn og drepe millioner. London, Venezia og Mumbai ville også bli akvarier.» En mer nøyaktig overskrift ville vært: «Havstrømmer som forbinder isbreer i Antarktis kan akselerere smeltingen av dem».
Disse to studiene illustrerer fremgangen som gjøres med å forstå en skremmende kompleks blanding av is, hav, land og vær, med smarte metoder for å kartlegge tidligere forhold, og sofistikert datamodellering for å vise potensielle fremtids-scenarier. Disse rapportene beskriver vitenskapen med presisjon og forbehold, men det er synd at media gir en feilaktig fremstilling av forskningen for å vekke panikk. Det forhindrer befolkningene i å ta informerte beslutninger om «klimatiltak», og muligheten til å undre seg over vitenskapen.
Steven Koonin er professor ved New York University, seniorstipendiat ved Hoover Institution og forfatter av boken «Unsettled: What Climate Science Tells Us, What It Doesn’t, and Why It Matters.»
Artikkelen er hentet fra Wall Street Journal, publisert 19 September 2022.
Orginalartikkel: Don’t Believe the Hype About Antarctica’s Melting Glaciers
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 2