Derimot: Influensavaksinen: For folkehelsen eller Big Pharmas fortjeneste? – Derimot
derimot.no:
Influensavaksinen: vitenskap på sitt verste
av Richard Gale og Dr. Gary Null
Global Research, 22. desember, 2024
Joshua Hadfield var et normalt, sunt utviklende barn som liten. Midt i H1N1-svineinfluensa-vanviddet og medias oppisking av frykt om de forferdelige konsekvensene barna står overfor hvis de ikke blir vaksinert, fikk Hadfield-familien Joshua vaksinert med Glaxo sin influensavaksine Pandermrix. Innen få uker kunne Joshua knapt våkne, og han sov i opptil nitten timer om dagen. Latter utløste anfall.
Joshua ble diagnostisert med narkolepsi, «en uhelbredelig, invalidiserende tilstand» assosiert med akutt hjerneskade [1]. Nå i ettertid ser man at Pandermrix var en fryktelig vaksine. Forskning indikerer at den var assosiert med en 1400% økning i risikoen for narkolepsi. Et medisinsk team ved Finlands Nasjonale Institutt for Helse og Velferd registrerte 800 tilfeller av narkolepsi assosiert med denne vaksinen. Ved siden av kunstig skapte virus-antigener, har man funnet at de andre vaksineingrediensene oftest primært har skylden for negativ vaksinerespons. Den finske forskningen indikerte derimot at den endrede virale nukleotiden i vaksinen sannsynligvis bidro til den plutselige økningen i søvnsykdom [2].
Selv om Pandermrix ble trukket fra markedet på grunn av sin tilknytning til narkolepsi og katapleksi (plutselig muskelsvakhet), burde den aldri ha blitt godkjent og sluppet ut i utgangspunktet. Den raske godkjenningen av HINI influensavaksinene er et klassisk, og nå vanlig, eksempel på regulatorisk forsømmelse fra nasjonale helsemyndigheter sin side. Feilen med riktig regulatorisk evaluering og tilsyn resulterte i at Joshua og over 1000 andre mennesker ble funksjonshemmet for livet. Det er inngått forlik for over 63 millioner pund bare i Storbritannia.
Ingen bør føle seg selvsikre og anta at risikoen med influensavaksiner bare påvirker små barn. Sarah Behie var 20 år gammel da hun fikk en influensavaksine. Tre uker senere ble helsen hennes dramatisk dårligere. Diagnostisert med Guillain-Barre syndrom, en ikke uvanlig negativ effekt av influensavaksinasjon, er Sarah fire år senere fortsatt lammet fra midjen og ned, ute av stand til å kle på seg selv og mate seg selv, og hun forfaller på sykehus og sykehjem [3].
Influensavaksiner er kanskje de vaksinene på markedet som har minst effekt. Gjentatte ganger blir vi fortalt av helsemyndighetene at det moralske argumentet for å fortsette bruken er at det er «for det større gode», selv om dette imaginære godet aldri har blitt definert vitenskapelig. År for år er det tilfeldig hvor høy virkningsgrad (effektivitet) en gitt sesongbasert influensavaksine vil være. Årlige vaksineeffektivitetsrater i USA har vist betydelig variabilitet. Data fra USAs smittevernsmyndighet CDC viser effektivitetsestimater på omtrent 39% for sesongen 2020–2021, 37% for 2021–2022, 52% for 2022–2023, og et foreløpig estimat på 50% for sesongen 2023–2024. Foreløpige CDC-estimater for influensasesongen i år anslår 34% sannsynlig effektivitet. Selv om dette er CDCs tall, er uavhengige tall konsekvent mye lavere. På sitt beste er influensavaksiner i de senere år rundt 50% effektive ifølge offisielle helseanalyser. I noen sesonger er vaksineeffektiviteten en skuffelse. For eksempel var samsvaret for influensastammen i sesongen 2014-2015 så dårlig at CDC advarte den amerikanske befolkningen om at vaksinen bare var 23% effektiv [4]. Ikke desto mindre understreker disse tallene vaksinasjonens inkonsekvente beskyttelse.
Studier som f. eks. de utført av Skowronski og Belongia fremhever ytterligere variabiliteten til influensavaksiner og tvinger oss til å stille spørsmål ved om vaksinen er i stand til å gi noe pålitelig beskyttelse [5], [6]. Cochrane Collaboration, som er kjent for sine grundige analyser, har funnet ut at influensavaksiner reduserer influensaliknende sykdom med bare omtrent 1% hos friske voksne, og at de bare ubetydelig påvirker sykehusinnleggelser og dødelighetsrater. Denne begrensede effektiviteten reiser kritiske bekymringer om vaksinasjons nytte, særlig når den veies opp imot risikoen.
Den kanskje aller mest ubrukelige influensavaksinen som aldri skulle vært godkjent, var Medimmune sin levende attenuerte (avirulente, svekka) influensavaksine (LAIV) FluMist, som CDC senere fikk fjernet fra markedet fordi den ble funnet så ineffektiv – bare 3 prosent ifølge en NBC-reportasje [6]. Imidlertid kan den virkelige årsaken være mer alvorlig, og dette er et grunnleggende problem med alle levende og attenuerte vaksiner: disse vaksinene har vist seg å «utfelles»/røyte (shed) og infisere personer som kommer i kontakt med vaksinerte personer, spesielt de med kompromitterte immunsystemer. Derfor er både uvaksinerte og vaksinerte i fare. CDC anerkjenner denne risikoen og advarer: «Personer som tar seg av personer med alvorlig svekket immunsystem, som trenger et beskyttelsesmiljø, bør ikke motta LAIV, eller bør unngå kontakt med slike personer i 7 dager etter mottakelsen, gitt den teoretiske risikoen for overføring av viruset fra den levende attenuerte vaksinen.»[7]
Ifølge FDA’s litteratur om FluMist ble vaksinen ikke studert for immunokompromitterte individer (men ble likevel administrert til dem), og den har vært assosiert med akutte allergiske reaksjoner, astma, Guillain-Barre og en høy rate av sykehusinnleggelser blant barn under 24 måneder – hovedsakelig på grunn av øvre luftveissykdommer. Andre bivirkninger inkluderer perikarditt, medfødte og genetiske lidelser, mitokondriell encefalomyopati eller Leighs syndrom, meningitt og andre [8].
Utviklingen og promoteringen av influensavaksinen har aldri helt handlet om å beskytte offentligheten. Den har vært den minst populære vaksinen i USA, inkludert blant helsearbeidere. I stedet, likt kusma-vaksinen i MMR, har den vært melkekua til flere vaksineprodusenter. Det å fastslå den reelle alvorlighetsgraden for en gitt influensasesong, er belastet med føderal bevisst forvirringstaktikk for å villede offentligheten. CDCs første linje av propagandaforsvar for å påtvinge influensavaksinasjoner, er å overdrive influensainfeksjoner som årsaken til forebyggbare dødsfall. Imidlertid er det nesten umulig å validere denne påstanden, for CDC skiller ikke mellom dødsfall forårsaket av influensainfeksjon og dødsfall på grunn av lungebetennelse. På sin nettside samler CDC influensa- og lungebetennelsesdødsfall i smme bolk, for tiden anslått til 51 000 per år. Den store majoriteten av disse var lungebetennelsesdødsfall blant eldre pasienter. Årlig er det bare 3–18 % av de mistenkte influensainfeksjonene som tester positivt for en Type A- eller B-influensastamme [9].
Som en digresjon er det verdt å merke seg at i løpet av de første to årene av COVID-19-pandemien skjedde det et ekstraordinært og utenkelig fenomen: influensainfeksjoner, som lenge har vært en sesongmessig helseutfordring, så ut til å forsvinne. Føderale helsebyråer som CDC tilskrev denne brå nedgangen i influensatilfellene implementeringen av ikke-farmasøytiske intervensjonstiltak (NPI’er) som f.eks. bruk av masker, sosial distansering og omfattende nedstengninger (lockdowns). Imidlertid reiser denne forklaringen kritiske spørsmål om hvorvidt den er plausibel. Hvis disse tiltakene var effektive nok til å praktisk talt eliminere influensa, hvorfor forhindret de ikke da på samme måte den utbredte overføringen av SARS-CoV-2? Denne motsetningen fremhever behovet for å kritisk undersøke de mulige forklaringene bak anomalien, og spørre om forsvinningen av influensa faktisk var et resultat av folkehelsetiltak eller på grunn av andre faktorer, f.eks. diagnostiseringspraksis, viral interferens og forstyrrelser i sesongmessige influensamønstre. Hvis disse tiltakene faktisk var effektive, burde deres innvirkning ikke ha vært så selektiv mellom to virus som overføres på lignende måte. Denne motsetningen undergraver plausibiliteten i det å tilskrive forsvinningen av influensatilfeller utelukkende til NPI.
En mer plausibel forklaring på at influensatilfellene forsvant, ligger i det diagnostiske fokuset på SARS-CoV-2 under pandemien. Individer med influensalignende symptomer ble i overveldende høy grad via feilaktige PCR-testmetoder diagnostisert med COVID-19 i stedet for influensa, ettersom folkehelseressursene ble rettet mot å håndtere pandemien. Denne prioriteringen førte uunngåelig til en betydelig underrapportering av influensatilfeller. Videre overlapper symptomene på influensa og COVID-19 hverandre betydelig, inkludert feber, hoste og tretthet. I fravær av influensatesting ble mange influensatilfeller feilaktig diagnostisert som COVID-19, noe som ytterligere blåste opp antallet SARS-CoV-2-tilfeller, mens det bidro til den oppfattede forsvinningen av influensa.
Et av de mer kontroversielle funnene i nyere forskning på influensavaksiner involverer fenomenet viral interferens, der vaksinerte individer kan bli mer utsatt for andre luftveispatogener. Til dags dato fins det bare én gullstandard klinisk studie på influensavaksinen som sammenligner vaksinerte med uvaksinerte, og det er ikke gode nyheter for CDC, vaksineprodusentene, og presset for å gi booster-doser (oppfriskning/forsterkning) av Covid-19 mRNA-vaksinene til alle. Denne Hong Kong-finansierte dobbeltblindede placebo-kontrollerte studien fulgte helseforholdene til vaksinerte og uvaksinerte barn mellom 6-15 år i 272 dager. Studien konkluderte med at influensavaksinen ikke har noen helsefordeler. Faktisk ble det observert at de som var vaksinert med influensaviruset hadde en 550 % høyere risiko for å pådra seg luftveisinfeksjoner fra ikke-influensavirus. Blant de vaksinerte barna var det 116 influensatilfeller sammenlignet med 88 blant de uvaksinerte; det var 487 andre infeksjoner fra ikke-influensavirus, inkludert coronavirus, rhinovirus, coxsackie og andre, blant de vaksinerte i forhold til 88 hos de uvaksinerte [10]. Denne ene studien alene utgjør et solid vitenskapelig varsel og rasjonale for å unngå influensavaksiner for enhver pris. Det reiser et ytterligere spørsmål: hvor mange Covid-19 tilfeller kan direkte tilskrives svekkede immunsystemer på grunn av tidligere influensavaksinasjon?
Den giftige vitenskapen om influensavaksiner
En studie som USAs militær gjorde i 2019, undersøkte forholdet mellom influensavaksinasjon og sårbarhet overfor andre luftveisinfeksjoner, inkludert coronavirus. Ved å analysere data fra over 9 000 individer fant forskerne at personer som fikk influensavaksinen mer sannsynlig ville teste positivt for visse ikke-influensavirus. Spesielt var influensavaksinasjon assosiert med en økt sannsynlighet for å pådra seg coronavirus og humant metapneumovirus [11]. Disse funnene antyder en kompleks interaksjon mellom influensavaksinasjon og sårbarhet for ulike luftveispatogener, og utfordrer troen på at influensavaksiner gir større fordeler enn risiko. De samme forskernes oppfølgingsstudie i 2020 konkluderte videre med at «vaksineindusert virusinterferens var betydelig assosiert med coronavirus og humant metapneumovirus.»[12]
Andre, nyere studier, som de av Bodewes, som identifiserte immuninterferens på grunn av gjentatte årlige influensavaksinasjoner [13], og Shinjoh, som fremhevet økt viral interferens hos vaksinerte barn, gir ytterligere bevis på dette forholdet [14]. Disse funnene utfordrer den rådende antagelsen om at influensavaksinasjon kun har positive effekter på immunhelsen og reiser viktige spørsmål om de bredere implikasjonene av gjentatt årlig vaksinasjon.
I en oppfølgingsstudie etter H1N1-svineinfluensaen, bemerket den kanadiske forskeren Dr. Danuta Skowronski at individer med en historie med å motta påfølgende sesongbaserte influensaskudd over flere år hadde en økt risiko for å bli smittet med H1N1-svineinfluensa. Skowronski kommenterte funnene: «Beslutningstakere har ennå ikke hatt mulighet til å fordøye dem [studiets konklusjoner] fullt ut eller forstå implikasjonene.» Han fortsatte: «Hvem vet, ærlig talt? En klok mann vet at han ikke vet noe når det gjelder influensa, så man må alltid være forsiktig med spekulasjoner.» [15]
Det finnes sterke bevis som tyder på at ingen vaksinekliniske studier utført av produsenter klarer å demonstrere vaksineeffektivitet nøyaktig. Og når de viser seg å være effektive, er det ofte på kort sikt og gir bare delvis eller midlertidig beskyttelse. Ifølge en artikkel i det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Infectious Diseases, er det bare én måte å evaluere vaksiner på: å granske de epidemiologiske dataene som er innhentet fra virkelige forhold. Med andre ord: forskere kan rett og slett ikke – eller vil ikke – tilstrekkelig teste en vaksines effektivitet og immunogenisitet før den slippes ut til en intetanende offentlighet [16].
Ifølge Dr. Tom Jefferson, som tidligere ledet Cochrane Collaborations vaksineanalyser, gir det beviselig lite mening å fortsette å vaksinere mot sesonginfluensa [17]. Jefferson har også støttet mer kostnadseffektive og vitenskapelig beviste metoder for å minimere overføringen av influensa, inkludert regelmessig håndvask og bruk av masker. Det finnes også betydelig fagfellevurdert litteratur som støtter tilskudd av vitamin D.
Dr. Jeffersons konklusjoner støttes av den tidligere forskeren ved Johns Hopkins University School of Medicine, Peter Doshi, PhD, i British Journal of Medicine. I sin artikkel stiller Doshi spørsmål ved influensavaksineparadigmet og uttaler:
“Nærmere undersøkelse av influensavaksinepolitikken viser at selv om proponentene bruker vitenskapens retorikk, er studiene som ligger til grunn for politikken ofte av lav kvalitet, og underbygger ikke myndighetenes påstander. Vaksinen kan være mindre nyttig og mindre sikker enn det som blir påstått, og trusselen fra influensa ser ut til å være overdrevet.” [18]
En betydelig mengde forskning viser at det å få influensavaksinen ikke reduserer dødelighet blant eldre[19]. En spesielt overbevisende studie ble utført av forskere ved det føderale National Institutes of Health (NIH) og publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA). Ikke bare indikerte studien at influensavaksinen ikke gjorde noe for å forhindre dødsfall fra influensa blant eldre, men at dødelighetsratene fra influensa økte ettersom en større prosentandel av eldre fikk vaksinen [20].
Dr. Sherri Tenpenny gjennomgikk Cochrane Database-oversiktene om influensavaksinens effektivitet. I en gjennomgang av 51 studier som involverte over 294 000 barn, var det “ingen bevis for at injeksjon av barn i alderen 6-24 måneder med influensavaksine var mer effektivt enn placebo. Hos barn over 2 år var effektiviteten av influensavaksinen 33 prosent av tiden for å forhindre influensa. Hos barn med astma forhindret inaktiverte influensavaksiner ikke influensarelaterte sykehusinnleggelser. Databasen viser at barn som fikk influensavaksinen hadde høyere risiko for sykehusinnleggelse enn barn som ikke fikk vaksinen [21].
I en separat studie som involverte 400 astmatiske barn som fikk influensavaksine og 400 som ikke ble vaksinert, var det ingen forskjell i antall klinikk- og legevaktbesøk og sykehusinnleggelser mellom de to gruppene [22].
I 64 studier som involverte 66 000 voksne, “reduserte vaksinering av friske voksne bare risikoen for influensa med 6 prosent og reduserte antallet tapte arbeidsdager med mindre enn en dag. Det var en endring i antall sykehusinnleggelser sammenlignet med de uvaksinerte. I ytterligere studier av eldre voksne som bodde på sykehjem i løpet av flere influensasesonger, var influensavaksinasjoner ubetydelige for å forhindre infeksjon [23].
I dag fortsetter den mest ekstreme fløyen av pro-vaksine-miljøet å ivrig promotere obligatorisk vaksinering i alle 50 delstater. I løpet av influensasesongen blir debatten om obligatorisk vaksinering mest intens ettersom medisinske fasiliteter og offentlige etater prøver å true ansatte og skoler som nekter vaksinering. Selv om dette er dypt bekymringsfullt for dem som forsvarer sine konstitusjonelle rettigheter til valgfrihet i helsetjenester, finnes det respektable grupper som motsetter seg obligatoriske influensaskudd. Association of American Physicians and Surgeons “protesterer sterkt mot enhver tvang av helsepersonell til å motta influensavaksinasjon. Det er en grunnleggende menneskerett å slippe å bli utsatt for medisinske inngrep uten fullt informert samtykke.”
Den gode nyheten er at flertallet av amerikanerne har mistet tilliten til CDC etter byråets elendige håndtering av Covid-19-pandemien. Positiv støtte til CDC ville falle ytterligere dersom offentligheten visste om hele omfanget av CDC-embedsmenns løgner til Kongressen og deres konspirasjon for å begå medisinsk svindel i to tiår for å dekke over bevis for korrelasjon mellom autisme og vaksiner.
Når man vurderer totaliteten av bevisene, blir forholdet mellom nytten og risikoen ved influensavaksinasjon stadig mer problematisk. De dårlige og inkonsekvente virkningsgradsratene, kombinert med potensialet for alvorlige negative reaksjoner og fenomenet viral interferens, indikerer klart at vaksinen ikke gir de folkehelsemessige fordelene den lover. Folkehelse-strategier må balansere fordelene ved vaksinering mot risikoene, spesielt for sårbare grupper som barn og gravide kvinner.
Tenk deg de titusenvis av barn og familier som ville vært reddet fra livslang nevrologisk skade og umålelig lidelse hvis CDC ikke var skyldig i å beskytte den farmasøytiske industriens giftige produkter og faktisk tjente amerikanernes helse og velvære? Ett skritt som kan tas for å begynne å demontere ekteskapet mellom de føderale helsebyråene og legemiddelfirmaene, er å ganske enkelt nekte influensavaksinen og beskytte oss selv ved å adoptere en sunnere livsstil i influensasesongen.
Richard Gale er produsent for Progressive Radio Network og tidligere senior forskningsanalytiker innen bioteknologi og genomindustrien.
Dr. Gary Null er vert for nasjonens lengstkjørende offentlige radio program om alternativ og ernæringsmessig helse, og han har vunnet flere priser som regissør av dokumentarfilmer, inkludert hans siste: Last Call to Tomorrow.
De er faste bidragsytere til Global Research.
Fotnoter
[1] http://yournewswire.com/boy-awarded-174000-after-flu-vaccine-causes-permanent-brain-damage/
[3] http://sharylattkisson.com/woman-paralyzed-after-flu-shot-receives-11-million-for-treatment/
[4] http://america.aljazeera.com/articles/2014/12/3/flu-vaccine-ineffective.html
[5] Skowronski DM, Leir S, et al. Influenza vaccine effectiveness by A (H3N2) phylogenetic subcluster and prior vaccination history: 2016–2017 and 2017–2018 epidemics in Canada. J Infectious Diseases, 2021; 225(8), 1387–1397.
[6] Belongia EA, Skowronski DM, et al. Repeated annual influenza vaccination and vaccine effectiveness: review of evidence. Expert Review of Vaccines, 2023; 16(7), 743–759.
[7] Barbara Lo Fisher, The Emerging Risks of Live Virus and Virus Vectored Vaccines. National Vaccine Information Center, 2014
[8] http://www.fda.gov/downloads/BiologicsBloodVaccines/Vaccines/ApprovedProducts/UCM294307.pdf
[9] Barbara Lo Fisher, “CDC Admits Flu Shots Fail Half the Time.” NVIC, October 19, 2016
[10] http://gaia-health.com/gaia-blog/2013-06-02/flu-vax-causes-5-5-times-more-respiratory-infections/
[11] Wolff GG. Influenza vaccination and respiratory virus interference among Department of Defense personnel during the 2017–2018 influenza season. Vaccine. 2019 Oct 10;38(2):350–354.
[12] Wolff GG. (2020). Influenza vaccination and respiratory virus interference among Department of Defense personnel. Vaccine, 2020 38(2), 350-354.
[13] Bodwes F, Janssens Y, et al. The role of cell-mediated immunity against influenza and its implications for vaccine evaluation. Frontiers in Immunology, 2021 13, 959379. DOI: 10.3389/fimmu.2022.959379
[14] Sinojoh M, Sugaya N, et al. Effectiveness of inactivated influenza and COVID-19 vaccines in hospitalized children in the 2022/23 season in Japan: The first season of co-circulation of influenza and COVID-19. Vaccine,2022; 41(1), 100-107.
[15] http://www.cbc.ca/news/health/flu-shot-linked-to-higher-incidence-of-flu-in-pandemic-year-1.1287363
[16] Weinberg GA, Szilagyi PG. Vaccine Epidemiology: Efficacy, Effectiveness, and the Translational Research Roadmap. J Infect Dis 20210;201.1: 1607-610.
[17] ‘A Whole Industry Is Waiting For A Pandemic’, Der Spiegel, http://www.spiegel.de/international/world/0,1518,637119-2,00.html,
[18] Dolshi P. “Influenza: Marketing Vaccine by Marketing Disease.” BMJ 2013;346: F3037.
[19] Simonsen L, Reichert T, et al. . Impact of Influenza Vaccination on Seasonal Mortality in the US Elderly Population. Arch Intern Med Archives 2005;165(3): 265.
[20] Glezen WP, Simonsen L. Commentary: Benefits of Influenza Vaccine in US Elderly–new Studies Raise Questions. Internat J Epidemiology2006;35(2): 352-53.
[21] 105th International Conference of the American Thoracic Sociey, May 15-20, 2009 (quoted in , Sherri Tenpenny. “The Truth about Flu Shots”. Idaho Observer, June 1, 2009)
[22] ibid
[23] Ibid.
Oversettelse: ChatGPT/Monica Sortland
Featured image: GSK’s pandemic flu vaccine Pandemrix (Source: Alcibiades/Wikimedia Commons)
Forsidebilde: iStock
