Derimot: Ikke bare jøder ble drept. Mer enn 20 millioner slavere ble utryddet. – Derimot
derimot.no:
Dette innlegget, hentet fra Politikusog skrevet av Petter Wisting, er svært viktig fordi det setter søkelyset på et misforhold fra andre verdenskrig som har blitt gjentatt i historiebøkene i det uendelige: Det var først og fremst jødene som ble utryddet fordi de var jøder. Ja, det stemmer – men også andre, enda større folkegrupper ble drept, som for eksempel slaverne. I tillegg ble store grupper drept på grunn av sin ideologi, særlig kommunistene. Var du både jøde og kommunist – og det var det mange som var, særlig i Sovjetunionen – var du i en særdeles utsatt posisjon.
Da jeg for noen år siden besøkte Auschwitz, oppdaget jeg et merkelig fenomen. De drepte var oppgitt etter nasjonalitet – bortsett fra jødene. De var oppført som en egen gruppe. Slavere eller kommunister ble ført opp som en del av de drepte fra sine respektive land, men ikke jødene. Hva er egentlig forskjellen på russisktalende slavere og russisktalende jøder – bortsett fra ideologi? Mange sovjetiske jøder som var kommunister, hadde for lengst tatt avstand fra sin jødiske tro og bakgrunn. Var de da egentlig fortsatt jøder?
Knut Lindtner
Redaktør
Andre verdenskrig, ikke bare jøder ble drept
Mer enn 20 millioner slavere drept
Peter Wisting:
Den pureste ondskap satt i system. Forsvarsløse mennesker brutalt stuet sammen i låver. Forseglet og påtent. Akkompagnert av nazisoldatenes ondskapsfulle latter – brent til døde. Unge som gamle, kvinner som menn. Ingen ble spart da Hitlers styrker for frem på østfronten. Da krigen var over hadde 26 millioner sovjetere mistet livet. 20 av dem sivile.
Likevel har vestens fortelling om krigens lidelser blitt synonymt med jødenes. Slaverne, «untermenschen» som de var, ga det største offer og ble påført de grusomste lidelser. Til tross er de en sjeldent nevnt bisetning i den vestlige krigsfortellingen.
Omfangsrik systematisk ondskap krever et stort apparat. Det var nok av tyskere som ville delta. Etter krigen – et fåtall straffet. Vestmaktene lot dem unslippe. I den nye Forbundsrepublikken ble de politikere, byråkrater og dommere. I andre vestlige land etterretningsmedarbeidere.
Årlig busses norske skoleelever til Auschwitz for å lære om folkemordet på jødene. Det er bra, men hvem forteller dem om de som gjorde det største offer. De fikk aldri noen takk. De har den vestlige propaganda snarere lært oss å forakte.
På inn- og utpust hører vi om vestmaktenes heroiske innsats. Om Churchill og om Normandie. Sistnevnte en operasjon som fant sted da nazistene allerede var beseiret. Marskalk Zjukov, slagene om Stalingrad og om Kursk – som alle forseglet nazistenes skjebne forbigås i stillhet.
Det er vanskelig å forestille seg den ondskap som fant sted på østfronten. Den sovjetiske krigsfilmen «Gå og se» bidrar til å øke innsikten. Aldri har krigens brutale realiteter vært skildret så ufiltrert. Den gjør vondt å se, men akkurat som et besøk til Auschwitz, bør den være pensum for norske skoleelever. Vi skylder dem å videreformidle den objektive versjonen av krigens forløp og lidelser. Ikke bare den som passer inn i vårt eget forkvaklede verdensbilde.
Fra et innlegg på Facebook 13.07.2025
gjengitt med Wistings tillatelse.
Framhevet bilde:
Fra filmen «Gå og se».
Regi: Elem Klimov, 1985
